Jesus to Japan

Samme uke jeg kom hjem fra Norge var jeg på en sommerleir i Osaka.  Det var ikke så mange som kom men jeg fikk veldig god tid sammen med dem som kom. Her ser du de yngste lederne i Kinki kirke.  Midt i fellesbilde ser du Manabu som skal snart bli pastor etter flere eksamer nå i høst. Taku som har begynt på pastorutdannelse og Astushi som er praktikant for tiden etter seminar studie.  Det gøyeste for meg var dramakurset som Astushi hadde. Jeg håper at han kan samle ungdom som har samme intresset og bruke drama gaven for a bringe evangelie videre her i Japan. Jeg spurte Taku om det er noe vi i Norge kunne be for.  Han sa at han trenger en kone i arbeidet!!  Egentlig har vi mange flere kristne jenter enn gutter i Japan men vi må be for den riktige personen for han. Vi trenger flere yngre ledere i kirken.  Be for de som er her og for at flere skal joine.

Sist uke hadde vi misjonærmøte i Kawage. Misjonærmøtet er et felles årlig møtested for både NMS- og Frikirke misjonærer. Her får vi påfyll og får mulighet til å tømme oss for gleder og sorger fra året som har gått. Selvsagt møtes vi også andre ganger, men det er bare 1 dagsmøter. Denne årlige konferansen er over flere dager. I år hadde vi besøk fra vår arbeidsgiver, Frikirkens Israels- og Ytremisjon. Nora Margaret Gimse som er ansvarlig for Øst Asia hold seminarer om familiearbeid mens Ole Johnny Møyholm, styremedlem, holdt bibeltimer over temaet brød og vann. Hele konferansen var i et idrettsleirsted ved sjøen. Første natt var det vind opp mot orkan styrke. Derfor kom det mange surfere på morgenen for å finne ‘bølgen’. Båtturen vi hadde planlagt måtte vi selvsagt droppe, og vi byttet det ut med varme kilder – ikke dum erstatning det

Det er godt å kunne møtes og være sammen i flere dager og fylle hverandre opp. Spesielt gøy var det at vi hadde det i området her vi bor i Kawage, selv om vi som verter fikk det ganske strevsomt.

Klikk gjerne på bildet, skriv det ut og heng det på kjøleskapet – så er det lett å huske at du må be for oss her i Japan.

Bildene var en dag da vi lagde middagen selv, Bacalau med lokale ingredienser. Namm

Selv om snøen lavet ned og vi kjørte med sommerdekk dro vi allikevel til Jona campen som er en leir som Kinki kirken arrangerer hvert år. Dette var første gang for oss og også for flere av deltakerne. Deltakerne var fra rundt 20-40 år, men selv om aldersspenn var stort var tilbakemeldingene bra. Alt var selvsagt på japansk, så jeg, Knut Ola, forstod selvsagt ikke så mye. Men det begynner å nærme seg å forstå de store linjene. Campen hadde mye rom for felleskap, samtaler, bønn og lovsang.

På campen var det mennesker med ulik bakgrunn, kristne «hele livet», døpt i fjor og ennå ikke døpt, pastor kandidat. Veldig spennende!

By the way: å kjøre bil når det snør i Japan er ikke som Norge. Bakkens temperatur er varmegrader, så veien er oftest tørr eller meget saltet.

[insert_map]

Våren kom som kjerringa på julekvelden. Jeg måtte bla gjennom bildene og se hva som har skjedd disse ukene, og minnene ligger i fleng. Reise, studie, taler, parties, seminarer, samtaler, udon, kulde, snøvær, sol, varme, masse snø… Men det som ikke er tatt bilde av er kanskje den beste nyheten. Rundt juletider kom det ei jente rundt 30 år som var interessert i kirkemusikk. Hun sa også at hun gjerne også ville bli døpt. Flott ikke sant? Men når en blir spurt sånn plutselig, blir en litt paff og mange spørsmål dukker opp. Ruth ba henne om å fortsette å komme til kirken, og fortalte henne at vi vil gjerne gå gjennom dåpsundervisning før vi døper. Vi døper ingen før vi vet at de har personlig tatt imot Jesus som sin frelser. Hun har kommet til kirken siden da. Sist søndag spurte Ruth om hun ville ha bibelundervisning. Og det ville hun. En fantastisk glede for oss nå i vinterkulden! Normalt sett bruker en mye tid på samtale, vennskap og invitasjon til å komme til arrangementer til kirken. Men hun bare kom. Be spesielt for denne jenta. Kanskje det blir dåp rundt sommern?

Den siste måneden har vært travel for både GUS team og for oss. De har arrangert flere kvelder der de har invitert venner fra Universitetet. Melanie har opptredd på en dansegruppekonkurranse i en by 1 times tur unna herfra. Hun er med i et dansegruppe på Universitetet. De skaper venner og knytter oss til Universitetet som er en stor hjelp for oss lenge fremover. Gud bruker dem på deres måte, noe som vi ikke har sjanse til å klare. John Petter har hatt 3 fotoseminar á 1 1/2 time med oppmøte av kirkefremmede alle gangene. Fantastisk.