Jesus to Japan

Vi er nå iferd med å bestille reise til Japan i september. NAV har gitt klarsignal om at vi kan reise på jobbreise til Japan på høsten, noe vi er veldig glade for. Og fra 2010 er det full fart uten noen bremsespor som dette året. For vi vil jo helst være i Japan og ikke i Norge! Men på en annen side opplever vi ikke at tiden i Norge ikke har vært så aller værst likevel. Vi har fått blitt kjent med mange mennesker i ulike Frikirkemenigheter. Det er noe som vi kommer til å ta med oss til Japan. Vi har blitt kjent med mange av våre forbedere og støttespillere som er meget viktig når vi arbeider med misjon. Vi trenger forbønn for å være i Guds plan og de vi møter trenger forbønn for å forstå evangeliet. I tillegg til å reise rundt i menigheter, har vi vært meget aktive i det japanske miljøet. Som tidligere har vi vært aktive i den japanske husmenigheten. Og i år har det vært bibelgrupper som vi også har vært aktive i. Vi har mange japanske venner i Oslo, og det hjelper godt for vår «hjemmelengsel».

De siste dagene har vært fylt av masse program for Arnfinn Løyning og Nora Margareth Gimse. Nora M. har vært i Takarazuka hos Mikaelsen, mens Arnfinn brukte dager sammen med oss i Kawage før vi sammen dro til Takarazuka for «åpent hus». «Åpent hus» var et arrangement for misjonærer på vår fridag, mandag. Vi hadde flott fellesskap og lærte mye gjennom tale og undervisning.

Dager som vi ikke glemmer. Kawage kom det mange nye i kirken, som menighetens medlemmer hadde tatt med seg. Også som aldri hadde vært i en kirke før. Vi må be om at vi får bygget tettere relasjoner med dem og at de får oppleve gleden i å være i Jesus.

Ja, nå er vi alle Japan Frikirkemisjonærer tilbake etter kursing i Norge og endt ferie. Vi samlet oss lørdag ettermiddag og fikk snakket og bedt for hverandre. Søndagen var Ruth og Knut Ola til Yokkaichi menighet og talte og spilte og på ettermiddagen var vi i Kawage. Det er godt å se alle igjen!

I dag startet vi opp Maria samling i Kikyogaoka kirke. Maria samling er for mødere med små barn.  Vi var 9 kvinner idag. Yukiko Idland ( NMS misjonær som er prest i Kikyogaoka menighet) og en til fra menigheten passet på barna mens vi andre leste fra bibelen, sang og leste i en bok som heter  Kjælighetens 5 språk.  3 av damene er ikke kristne men er veldig åpne. Hun ene spurte med en gang vi begynte:  hva er fred fra Gud.  Er det ikke en fantastisk spørsmål? Mens vi leste en del av boka begynte noen å dele fra dagliglivet dems.  Jeg syns det er så viktig å bringe evangeliet midt inn i hverdagen.  Mitt i ekteskapet og i barneoppdragelsen.

På to dager la GUS teamet sammen med Yamamoto-san boka «Power for living» i postkassene i boligområdet der de bor. Det er også det området som Anne Mari og Espen Topland bodde den siste perioden her i Japan. 1000 bøker ble i vår delt ut i et annet boligområde. På «lageret vårt» er det 1500 bøker til. Vær med å be om at folk skal lese boka og bli nysgjerrige. Vi har stemplet inn i hver bok kart og kontaktopplysninger til kirken vår. GUS teamet gjør en meget bra jobb her. De begynner nå å få forskjellige oppgaver og kommer mer og mer inn i arbeidet.

Ja, nå er vi tilbake på plass i Kawage. Varmen holder litt lenger her enn i Norge og Nojiri. Vi teller 32 grader i skyggen og 75% luftfuktighet – døgnet rundt sånn omtrent. Selv om vi har air conditioning, bruker vi heller vifter.  Da blir vi ikke så lett forkjølet og jeg blir mer vant til varmen som heldigvis går nedover de neste dagene. Ruth elsker varmen og å svette masse.

Vi trenger forbønn for å komme i rette skinner dette året. Det er lett å suse gjennom et år og gjøre sine plikter. Men vi tror og ønsker Gud har større ting i vente denne høsten. Be at vi får et ekstra tykt lag av Guds fulle rustning som det står om i Efeserne 6 10-18. Vi trenger ikke rustning mot mennesker, men den usynlige åndelige kampen som kjennes så godt her i Japan. Be også om at Jesus skal vise seg for mennesker. Gjerne gjennom drømmer som han ofte gjør i andre land. Be også for at vi holder oss friske denne høsten, får nok overskudd og er flinke til å prioritere rett. Vi får et team fra Gå Ut Senteret samt at Ruth får mer ansvar i Kawage.

I morgen taler Ruth i to menigheter og vi for også besøk av en eldre mann som ennå ikke har tatt i mot Jesus ennå. Faren hans som er død kjente Per og Torveig Kivle godt. Og sønnen fikk truffet dem før sommeren. Be om at han skal oppleve noe helt spesielt fra Gud i morgen.

Det er blitt en stund siden jeg skrev. Vi har nemlig vært i Norge en tur. Hvert år henter Frikirken oss Frikirkemisjonærer fra alle misjonsfelt til misjonærkonferanse. Et fantastisk opplegg som jeg mener er verdt hver eneste misjonskrone. Vi blir her utrustet åndelig og lærer mye om andre misjonsfelt. Det som er bra er å se iveren og innsatsen fra hvert felt og får en sterk opplevelse av at vi alle er med på å utføre misjonsbefalingen og at det ikke bare dreier seg om Japan . Konferansen var på Fredtun og våre dager gled inn i Frikirkens sommerstevne Visjon, der vi ble et synlig element på mange arenaer. Misjonærene var her synlige, da det oftest kan være vanskelig å treffe misjonærer i ferskvare rundt om i menighetene. Sommer er stevetid og da kan det ikke være bedre at Frikirkens misjonærer profileres samlet.

Etter Visjon dro alle til hvert sitt og Ruth og jeg dro til sørlandet for å besøke familie og venner. Helt topp!

Men nå er vi i Japan. Flydd fra Kjevik, til Osaka med mellomlanding i Amsterdam. Det å være misjonær er ikke å bare utføre en tjeneste på et sted, men det er et liv. Det viktigste er å være tilstede og være oppmerksom. Ikke alltid å gjøre de store flotte ting i menneskelige øyne sammen med Gud, men de enkle medmenneskelige og dagligdagse ting. Som å hjelpe folk til riktig flyavgansplass (gate) og be for folk. Det fikk vi gjøre og er jo en flott tjeneste mens en venter på neste fly.

Nå er vi på Nojiri, et kjøligere sted enn byene i Japan. 35 grader med 80 % luftfuktighet er ikke småtteri for en blek nordmann. Nojiri ligger ganske nær Nagano og har vært et tilholdssted for alle verdens lands misjonærer om somrene. Vi storkoser oss her, treffer mange misjonærer selv om mange nå reiser til hjemlandet sitt da dette er blitt enklere. Det er veldig interessant å treffe folk, høre livshistorien dems og leve seg inn i hvordan Gud arbeider gjennom hver av dem.

Vi bor i primitive hytter som norske hytter på 70-tallet og nyter et liv med bading, seiling, sykling, fjellturer, tennis og golf. Helt topp og gir en fantastisk mulighet til å bygge opp kreftene for det kommende høstarbeidet. Hytta vi bor i ble bygget av Kivles, men har nå gjennomgått litt påbygging slik at utedoen er kommet inn i huset og vi har fått innlagt rennende vann.

En natt tok Ruth, jeg, Paul (broren til Ruth) og Tim (en kamerat) turen opp til Myoko, et fjell som er 8 meter lavere enn Galdhøgpiggen. Vi startet 00:30 og kom opp 15 minutter før soloppgang. Herlig, men vi kjente det godt i beina kan du si. Med 1300 meter stigning – kjenner en det i beina… Men for en utsikt. Vi fikk se soloppgangen fra soloppgangens rike og se kjente fjell som Mount Fuji og alepene. Fantastisk!