Jesus to Japan

Ja, nå blir det fest igjen. Datoen er satt og Youko skal bli døpt i Kawage kirke 11. mai 2008! Hun kom uanmeldt til kirken rundt jula og ønsket å bli døpt. Siden da har hun fått dåpsopplæring. Vi er takknemlige får å få gleden av å ha henne i kirken og blandt annet oppleve hvordan Gud taler gjennom henne gjennom klassisk musikk. La oss omslutte henne i bønn! Dåp er noe av det største vi får oppleve her i Japan. Selv om det fortsatt er få, er det derimot fantastisk å se at nye brødre og søsken sier ja til Jesus. I Japan opplever vi for det meste voksendåp, kanskje til ettertanke for hva som er normalen i Norge?

Her er litt glimt av det som har skjedd de siste to ukene.

Svigerfar Nathan og svoger Paul spiller bass og gitar.

Noen millioner fugler flyr forbi oss ved stranda. Antakeligvis har de kommet fra varmere strøk og flyr mot det kaldere nord.

Påskedag i Yokkaichi

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > ) For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Yokkaichi er en liten menighet med store variasjoner i lovprisningen. Hun som leder når vi er der en gang i måneden er blind. Hun leser fra bibelen, synger salmer og leder ved hjelp av blindeskrift. En mann i menigheten kan spille gitar og lager musikk. Denne dagen var det fra et vitnesbyrd som Amalie fra GUS teamet holdt noen uker tidligere. Siste bilde ser du en døv som lovpriser med døvespråk. Alsidig menighet! Be for denne at de få ressursene blir til stor velsignelse for menigheten og dem som bor rundt i nabolaget.

Kawage samme dag. Vi er blitt flere som kommer til gudstjenestene. Denne dagen var full av barn, noe som gjorde det ekstra bra. Påskeegg og tegning gjorde at barna hadde det gøy.

Denne mannen ble kristen i Kinkikirken, tok utdannelse og ble prest i Kinkikirken. Gøy at det er utlendinger som ikke er misjonærer, men ekte Kinki pastorer.

Noen bilder fra Påskemåltidet langfredag. Les blogginnlegget fra påsketiden.

Dette ekteparet er musikere og elsker folkemusikk. Her er vi hjemme hos dem i studioet dems og hører dem synge.

I år er andre år vi har påskemåltid på messiansk måte. Det gjennomføres slik en mener Jesus og disiplene gjorde det under det siste måltidet før Jesus døde. Dette er en liturgi som inneholder mye smak, tekstlesning, sang og leker. I jødisk forstand er påskefeiringen en fest, og det er en viktig ingredisens. I kristen sammenheng er dette kanskje rart å feire før han stod opp fra de døde på Påskedag. Jødene feirer påske at de ble ledet trygt ut fra fangenskapet i Egypt. Mens vi kristne feirer påske at Jesus tok vår synd på seg, døde og stod opp igjen. Nattverdsfeiringen er fra jødisk påskemåltidsfeiring, bortsett fra at vi drikker siste beger vin imotsetning til jødisk feiring med fire beger vin. I kirkene følger vi det som Jesus lærte oss i det nye testamentet, men mange tenker ikke over at Jesus og disipplene utførte mest sannsynlig hele det jødiske måltidet. Det drikkes 4 beger nattverdsvin som har forskjellig symbolikk. En kan si at en skåler for viktige elementer i vår tro: Første beger er livet, andre beger er frelsen, tredje beger er velsignelsen, fjerde begeret håpet.

Valg av nattverdsbrød er enkelt - vi går for jødisk matzahbrød!

Vi bruker ekte nattverdsbrød. Med ekte, menes det som jødene alltid har brukt og som står nøye beskrevet i bibelen, usyret brød. Det er ikke brød slik vi er vant til, men kjeks. Det er morsomt å lese norske nyheter som i den siste tiden har handlet mye om hva nattverdsbrødetskal være - og ikke minst utfallet om et “norsk” brødtype. Skal en følge de eldste tradisjonene, er det kjeks bestående av mel og vann. Enkelt å lage. I dag skal vi lage det for i morgen. Vi forsøkte å kjøpe dette ferdiglaget i en synagoge i Tokyo, men jødene feirer påske senere enn oss, i april. Derfor måtte vi lage dette selv.

Vår fest blir på langfredag. For nordmenn er kanskje dette litt rart. Men her i Japan er ingen ferier knyttet opp mot kristne tradisjoner. Så vi får feire ved at Jesus tok vår synd og skyld på seg ned i dødsriket. Så blir det en ekstra stor fest på Påskedag. God Påske!

Ja, nå blir det stille her i Kawage en stund fremover. GUS teamet som har vært her i litt over 4 måneder dro hjem i går fra Osaka. Jeg, Knut Ola, kjørte dem med bil, og vi måtte dra 05:30 for å være helt sikre på at de rakk flyet. Det gjorde de med 4 timers margin. Så det ble frokost og god tid til å sjekke inn den svære bagasjen som noen av dem hadde.

Vi er svært glade for at de var her denne perioden, selv om det er et stort ansvar og mye arbeide. De har åpnet mange dører som vi ikke hadde klart. Skapt mange vennskap og klart å videreføre de mest naturlige av dem til oss. Kinkis ungdommer har også forandret seg og blitt utfordret på mange måter. Kanskje den største å snakke engelsk, men også det å få “en utenlandsk venn”, som japanere ofte er veldig stolt av.

Det hadde vært umulig å gjennomføre teamet dette året uten hjelp fra Paul Mikaelsen, broren til Ruth, som bodde sammen med dem og oversatte, slik at de kunne oppleve å yte maksimalt. Japanere skjønner ikke mye engelsk, og da kan det være vanskelig å føle seg brukbar uten å kunne kommunisere. Den siste måneden har de vært i mange Kinki kirker og forkynt, danset, sunget, hatt muppet show osv. Alt kan oppsummeres i denne videoen under som Paul har laget. Vi takker teamet for deres enorme innsats i Guds rike.

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > )For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Våren kom som kjerringa på julekvelden. Jeg måtte bla gjennom bildene og se hva som har skjedd disse ukene, og minnene ligger i fleng. Reise, studie, taler, parties, seminarer, samtaler, udon, kulde, snøvær, sol, varme, masse snø… Men det som ikke er tatt bilde av er kanskje den beste nyheten. Rundt juletider kom det ei jente rundt 30 år som var interessert i kirkemusikk. Hun sa også at hun gjerne også ville bli døpt. Flott ikke sant? Men når en blir spurt sånn plutselig, blir en litt paff og mange spørsmål dukker opp. Ruth ba henne om å fortsette å komme til kirken, og fortalte henne at vi vil gjerne gå gjennom dåpsundervisning før vi døper. Vi døper ingen før vi vet at de har personlig tatt imot Jesus som sin frelser. Hun har kommet til kirken siden da. Sist søndag spurte Ruth om hun ville ha bibelundervisning. Og det ville hun. En fantastisk glede for oss nå i vinterkulden! Normalt sett bruker en mye tid på samtale, vennskap og invitasjon til å komme til arrangementer til kirken. Men hun bare kom. Be spesielt for denne jenta. Kanskje det blir dåp rundt sommern?

Den siste måneden har vært travel for både GUS team og for oss. De har arrangert flere kvelder der de har invitert venner fra Universitetet. Melanie har opptredd på en dansegruppekonkurranse i en by 1 times tur unna herfra. Hun er med i et dansegruppe på Universitetet. De skaper venner og knytter oss til Universitetet som er en stor hjelp for oss lenge fremover. Gud bruker dem på deres måte, noe som vi ikke har sjanse til å klare. John Petter har hatt 3 fotoseminar á 1 1/2 time med oppmøte av kirkefremmede alle gangene. Fantastisk.