Jesus to Japan

Hva skal jeg begyne med…. Jeg er så takknemlig for alt som Gud gjorde i Kawage menighet denne jula.

20 Des hadde vi jule familie gudtjeneste. Jeg elsker det når barna kan ta del i gudtjeneste. Mens jeg leste juleevangelie kom barna opp med figurene vi leste om, Maria…Josef…hyrdene. Til slutt snakka jeg om en naken konge som kom til oss på en merkelig måte og som ville bli vår konge. Det jeg elsker er når barna blir betatt av historien. Du kan se det i øyene dems at de vil høre mer. Rundt 30 kom og mange barn og ungdom. Det ser ut som at vi har fått ivrige ungdom som vil noe mer i Kawage. Jeg gleder meg til å se hva dette kan føre til. Under middagen etter gudtjeneste snakka jeg med 5 jenter som er mellom 13 og 16 som vil begynne ungdomskor. Vet du hvorfor? Fordi de vil komme mer til kirken. På nyttårsaften skal vi ha count down party og da skal vi øve på noen sanger – og se hva Gud gjør videre.

23 des hadde vi Candle light service. Da kom det 95!! Jeg vet ikke hvordan vi fikk alle inn, men det skjedde. Yoko (som noen av dere husker fra historie jeg delte med dere mens jeg besøkte dere i Norge) spilte flotte piano stykker og vårt gospel kor sang. Jule evangeliet viste vi i forma av tegnefilm, mens jeg leste fra bibelen. Anne Mari Topland (Knut Olas søster) hadde et straight to the point budskap om å åpne opp gaven Gud har sendt til oss, Jesus, verdens lys. Deretter tente alle sammen små stearinlys og vi sang glade jul. Jeg ble så glad å se at mer en halv parten som kom var under 40 år!

“Og Jula varer helt til…..” 1. juledag

I Japan avsluttes den kommersielle Jula 25. desember. Da går alt over i den tradisjonelle japanske nyttårsfesten. Vi hadde derfor det meste v juleprogrammet i god tid før julaften. Og mange kom til kirken og fikk høre det virkelige julebudskapet!

Sist lørdag hadde vi familie dag hjemme hos oss. Dette var nr 2 i rekken av familiekurs. Temaet var 5 kjærlighetsspråk (link til boka på norsk). Det finnes 5 ulike kjærlighetsspråkene og vi har forskjellig mengde av dem. De 5 er anerkjennende ord, tid for hverandre, tjenester, gaver og fysisk nærhet.

Familiedag er en dag der vi leker, spiser og har seminar sammen. Ideen er at hele familier skal komme, men denne gangen måtte alle fedrene på jobb… Slik er Japan. 3 familier uten sine fedre kom. En av familiene går fast i menigheten vår.

Vi startet med å lage pizza. Og med gassovn så ble de stekt på 5 minutter! Alle lagde sine egne som de fikk spise like etterpå. Majonesen tok vi også frem, da japanere elsker Majones på pizzaen! Jeg tok ikke på… Så lærte Ruth oss om de ulike kjærlighetsspråkene vi har. Barna tok det med en gang. Vi hadde rollespill og bilder for å vise hva de ulike var. Så fikk alle utdelt ark der de beskrev en eller flere av familiemedlemmene. Til slutt klistret vi på våre 5 ulike kjærlighetsspråk. I den rekkefølgen som beskriver oss best. Så lekte barna mens de voksne snakket videre, og videre og videre. De ble der i 5 1/2 time og ville lære mer og ha fellesskap. Barna lekte gjemsel, løp rundt huset og i hagen og koste seg.

For en uke siden hadde vi familiekurs her hjemme hos oss. Målet med kurset er å hjelpe familien til å bli bedre kjent med hverandre. I en travel hverdag, er det ofte at kommunikasjon ikke blir prioritert. Det kan gjøre at en misforstår hverandre lettere slik at krangler kan oppstå. Dette kurset har Nora M. Gimse undervist oss og vi opplevde at hele familien fikk trent på å kommunisere på en ny måte. Å binde hverandre sammen (med tråd gjennom genser og bukse) og lage et familietre. Begge øvelsene viser at dersom en er ikke tilfreds, påvirker det alle i familien.

Denne første dagen var en fin test på hvordan dette kan brukes videre her i Japan. Vi har utfordringer med at fedrene er på jobb morgen til kveld og fridagene er forskjellig fra firma til firma. På dette kurset kom 2 av 3 fedre, så det var bra!

Vi inviterte familier som vi kjente forholdsvis godt som gjorde det hele enklere. Bare noen av dem er troende, noe som gjør det ekstra spennende i en misjonssetting. Kurset er ment for alle, og innholdet har klare bibelske verdier. Vi håper vi kan fortsette med kurset når vi kommer tilbake til Japan høsten 2009.

Det er ikke hver dag en får synge gospelsanger mellom japansk tradisjonell teater og moderne teater på en kulturmesse. Kawage gjorde dette før da Anne Mari og Espen var her, men for Ruth og meg var det en ny opplevelse. Publikum var derfor sikkert like overasket som oss. Uansett fikk vi presentert oss, sunget våre ganske så friske sanger. Bandet hadde vi på boks, det vil si CD. Ruth er dirigent i en periode, og derfor har hun ledelsen. Før vi sang, samlet vi oss i en ring og Ruth sa, siden vi synger at vi er takknemlige til Gud, la oss be til Gud å si det. Da ble det som mange kjenner fra barneforeninger at vi holder hverandre i hendene og ber en kort bønn og trykker tegn med hånda slik at neste skal fortsette. 3 kristne og 8 ikke kristne. Fin måte å introdusere bønn til den levende Gud som vår glede kan utrykkes til på mange måter.

I går prøvde vi på noe nytt – å ha sommerfestival. Slik som i Norge, er festival også stort i Japan. Men det er litt annerledes. Dagen startet med øs pøs, og midt på dagen var det litt opphold. Da kom det en hel gjeng til kirken. Og vi var egentlig meget godt fornøyd. I forkant hadde vi delt ut flyers til mange hus i nabolaget, men de fleste som kom hadde vi hatt mer eller mindre en direkte invitasjon til. Og da får vi bygget enda sterkere relasjoner! Her er noen glimt av det vi gjorde:

Ja, nå er vi alle Japan Frikirkemisjonærer tilbake etter kursing i Norge og endt ferie. Vi samlet oss lørdag ettermiddag og fikk snakket og bedt for hverandre. Søndagen var Ruth og Knut Ola til Yokkaichi menighet og talte og spilte og på ettermiddagen var vi i Kawage. Det er godt å se alle igjen!

Ja, nå blir det fest igjen. Datoen er satt og Youko skal bli døpt i Kawage kirke 11. mai 2008! Hun kom uanmeldt til kirken rundt jula og ønsket å bli døpt. Siden da har hun fått dåpsopplæring. Vi er takknemlige får å få gleden av å ha henne i kirken og blandt annet oppleve hvordan Gud taler gjennom henne gjennom klassisk musikk. La oss omslutte henne i bønn! Dåp er noe av det største vi får oppleve her i Japan. Selv om det fortsatt er få, er det derimot fantastisk å se at nye brødre og søsken sier ja til Jesus. I Japan opplever vi for det meste voksendåp, kanskje til ettertanke for hva som er normalen i Norge?

Her er litt glimt av det som har skjedd de siste to ukene.

Svigerfar Nathan og svoger Paul spiller bass og gitar.

Noen millioner fugler flyr forbi oss ved stranda. Antakeligvis har de kommet fra varmere strøk og flyr mot det kaldere nord.

Påskedag i Yokkaichi

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > ) For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Yokkaichi er en liten menighet med store variasjoner i lovprisningen. Hun som leder når vi er der en gang i måneden er blind. Hun leser fra bibelen, synger salmer og leder ved hjelp av blindeskrift. En mann i menigheten kan spille gitar og lager musikk. Denne dagen var det fra et vitnesbyrd som Amalie fra GUS teamet holdt noen uker tidligere. Siste bilde ser du en døv som lovpriser med døvespråk. Alsidig menighet! Be for denne at de få ressursene blir til stor velsignelse for menigheten og dem som bor rundt i nabolaget.

Kawage samme dag. Vi er blitt flere som kommer til gudstjenestene. Denne dagen var full av barn, noe som gjorde det ekstra bra. Påskeegg og tegning gjorde at barna hadde det gøy.

Denne mannen ble kristen i Kinkikirken, tok utdannelse og ble prest i Kinkikirken. Gøy at det er utlendinger som ikke er misjonærer, men ekte Kinki pastorer.

Noen bilder fra Påskemåltidet langfredag. Les blogginnlegget fra påsketiden.

Dette ekteparet er musikere og elsker folkemusikk. Her er vi hjemme hos dem i studioet dems og hører dem synge.

I år er andre år vi har påskemåltid på messiansk måte. Det gjennomføres slik en mener Jesus og disiplene gjorde det under det siste måltidet før Jesus døde. Dette er en liturgi som inneholder mye smak, tekstlesning, sang og leker. I jødisk forstand er påskefeiringen en fest, og det er en viktig ingredisens. I kristen sammenheng er dette kanskje rart å feire før han stod opp fra de døde på Påskedag. Jødene feirer påske at de ble ledet trygt ut fra fangenskapet i Egypt. Mens vi kristne feirer påske at Jesus tok vår synd på seg, døde og stod opp igjen. Nattverdsfeiringen er fra jødisk påskemåltidsfeiring, bortsett fra at vi drikker siste beger vin imotsetning til jødisk feiring med fire beger vin. I kirkene følger vi det som Jesus lærte oss i det nye testamentet, men mange tenker ikke over at Jesus og disipplene utførte mest sannsynlig hele det jødiske måltidet. Det drikkes 4 beger nattverdsvin som har forskjellig symbolikk. En kan si at en skåler for viktige elementer i vår tro: Første beger er livet, andre beger er frelsen, tredje beger er velsignelsen, fjerde begeret håpet.

Valg av nattverdsbrød er enkelt – vi går for jødisk matzahbrød!

Vi bruker ekte nattverdsbrød. Med ekte, menes det som jødene alltid har brukt og som står nøye beskrevet i bibelen, usyret brød. Det er ikke brød slik vi er vant til, men kjeks. Det er morsomt å lese norske nyheter som i den siste tiden har handlet mye om hva nattverdsbrødetskal være – og ikke minst utfallet om et “norsk” brødtype. Skal en følge de eldste tradisjonene, er det kjeks bestående av mel og vann. Enkelt å lage. I dag skal vi lage det for i morgen. Vi forsøkte å kjøpe dette ferdiglaget i en synagoge i Tokyo, men jødene feirer påske senere enn oss, i april. Derfor måtte vi lage dette selv.

Vår fest blir på langfredag. For nordmenn er kanskje dette litt rart. Men her i Japan er ingen ferier knyttet opp mot kristne tradisjoner. Så vi får feire ved at Jesus tok vår synd og skyld på seg ned i dødsriket. Så blir det en ekstra stor fest på Påskedag. God Påske!

Ja, nå blir det stille her i Kawage en stund fremover. GUS teamet som har vært her i litt over 4 måneder dro hjem i går fra Osaka. Jeg, Knut Ola, kjørte dem med bil, og vi måtte dra 05:30 for å være helt sikre på at de rakk flyet. Det gjorde de med 4 timers margin. Så det ble frokost og god tid til å sjekke inn den svære bagasjen som noen av dem hadde.

Vi er svært glade for at de var her denne perioden, selv om det er et stort ansvar og mye arbeide. De har åpnet mange dører som vi ikke hadde klart. Skapt mange vennskap og klart å videreføre de mest naturlige av dem til oss. Kinkis ungdommer har også forandret seg og blitt utfordret på mange måter. Kanskje den største å snakke engelsk, men også det å få “en utenlandsk venn”, som japanere ofte er veldig stolt av.

Det hadde vært umulig å gjennomføre teamet dette året uten hjelp fra Paul Mikaelsen, broren til Ruth, som bodde sammen med dem og oversatte, slik at de kunne oppleve å yte maksimalt. Japanere skjønner ikke mye engelsk, og da kan det være vanskelig å føle seg brukbar uten å kunne kommunisere. Den siste måneden har de vært i mange Kinki kirker og forkynt, danset, sunget, hatt muppet show osv. Alt kan oppsummeres i denne videoen under som Paul har laget. Vi takker teamet for deres enorme innsats i Guds rike.

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > )For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]