Jesus to Japan

For en uke siden hadde vi familiekurs her hjemme hos oss. Målet med kurset er å hjelpe familien til å bli bedre kjent med hverandre. I en travel hverdag, er det ofte at kommunikasjon ikke blir prioritert. Det kan gjøre at en misforstår hverandre lettere slik at krangler kan oppstå. Dette kurset har Nora M. Gimse undervist oss og vi opplevde at hele familien fikk trent på å kommunisere på en ny måte. Å binde hverandre sammen (med tråd gjennom genser og bukse) og lage et familietre. Begge øvelsene viser at dersom en er ikke tilfreds, påvirker det alle i familien.

Denne første dagen var en fin test på hvordan dette kan brukes videre her i Japan. Vi har utfordringer med at fedrene er på jobb morgen til kveld og fridagene er forskjellig fra firma til firma. På dette kurset kom 2 av 3 fedre, så det var bra!

Vi inviterte familier som vi kjente forholdsvis godt som gjorde det hele enklere. Bare noen av dem er troende, noe som gjør det ekstra spennende i en misjonssetting. Kurset er ment for alle, og innholdet har klare bibelske verdier. Vi håper vi kan fortsette med kurset når vi kommer tilbake til Japan høsten 2009.

Det er ikke hver dag en får synge gospelsanger mellom japansk tradisjonell teater og moderne teater på en kulturmesse. Kawage gjorde dette før da Anne Mari og Espen var her, men for Ruth og meg var det en ny opplevelse. Publikum var derfor sikkert like overasket som oss. Uansett fikk vi presentert oss, sunget våre ganske så friske sanger. Bandet hadde vi på boks, det vil si CD. Ruth er dirigent i en periode, og derfor har hun ledelsen. Før vi sang, samlet vi oss i en ring og Ruth sa, siden vi synger at vi er takknemlige til Gud, la oss be til Gud å si det. Da ble det som mange kjenner fra barneforeninger at vi holder hverandre i hendene og ber en kort bønn og trykker tegn med hånda slik at neste skal fortsette. 3 kristne og 8 ikke kristne. Fin måte å introdusere bønn til den levende Gud som vår glede kan utrykkes til på mange måter.

I går prøvde vi på noe nytt – å ha sommerfestival. Slik som i Norge, er festival også stort i Japan. Men det er litt annerledes. Dagen startet med øs pøs, og midt på dagen var det litt opphold. Da kom det en hel gjeng til kirken. Og vi var egentlig meget godt fornøyd. I forkant hadde vi delt ut flyers til mange hus i nabolaget, men de fleste som kom hadde vi hatt mer eller mindre en direkte invitasjon til. Og da får vi bygget enda sterkere relasjoner! Her er noen glimt av det vi gjorde:

Ja, nå er vi alle Japan Frikirkemisjonærer tilbake etter kursing i Norge og endt ferie. Vi samlet oss lørdag ettermiddag og fikk snakket og bedt for hverandre. Søndagen var Ruth og Knut Ola til Yokkaichi menighet og talte og spilte og på ettermiddagen var vi i Kawage. Det er godt å se alle igjen!

Ja, nå blir det fest igjen. Datoen er satt og Youko skal bli døpt i Kawage kirke 11. mai 2008! Hun kom uanmeldt til kirken rundt jula og ønsket å bli døpt. Siden da har hun fått dåpsopplæring. Vi er takknemlige får å få gleden av å ha henne i kirken og blandt annet oppleve hvordan Gud taler gjennom henne gjennom klassisk musikk. La oss omslutte henne i bønn! Dåp er noe av det største vi får oppleve her i Japan. Selv om det fortsatt er få, er det derimot fantastisk å se at nye brødre og søsken sier ja til Jesus. I Japan opplever vi for det meste voksendåp, kanskje til ettertanke for hva som er normalen i Norge?

Her er litt glimt av det som har skjedd de siste to ukene.

Svigerfar Nathan og svoger Paul spiller bass og gitar.