Jesus to Japan

I 1993 utgav Wataru Tsurumi boken «Den komplette veiledningen for å ta sitt liv». En million eksemplarer ble solgt! Japan har lenge vært kjent som «selvmorderens nasjon» og har en av de høyeste ratene på selvmordsforsøk i industrialiserte landene.

Fenomener som «web selvmord» hvor flere fremmede – vanligvis i tjueårene – møtes på Internett og har avtalt å dø sammen, er økende, men omfatter bare en liten brøkdel av problemet. Noen tar sitt liv slik at gjenlevende familiemedlemmer kan få livsforsikringen. Det har ført til at forsikringsselskaper utsetter utbetalingene opptil to og tre år for å avskrekke folk til å utføre dette.
I 2001 installerte mange jernbanestasjoner i Japan speil for å vise selmordsofferet sitt eget ansikt før de hopper. I tillegg ble offerets familie saksøkt for de kostnadene jernbanene fikk ved tapte inntekter, påløpende utgifter og rengjøring.

Selvmord er noen ganger også akseptert som skjebnens utvei på et problem. Ofte hører vi om ledere i bedrifter eller politikk som har tatt sitt liv pga konkurs eller store beslutninger som er tatt feil. Denne praksis er ikke ny, men har vært siden samuraienes tid.

Den japanske regjeringen ber nå nasjonen å endre sine holdninger til selvmord i et forsøk på å løse århundrers sosiale press og tradisjon.  «Selvmord bør ikke lenger bli sett på som ‘den respektfulle utvei «, men som en handling av desperasjon!» De ønsker å redusere selvmordsraten ned med 20%.

Vennligst be for dem som er i økonomiske problemer, og som vurderer selvmord. At de kristne i Japan kan være et eksempel og oppmuntring for mange som er i desperat nød.

kilde: www.japanmission.org-www.telegraph.co.uk

Vi er nå iferd med å bestille reise til Japan i september. NAV har gitt klarsignal om at vi kan reise på jobbreise til Japan på høsten, noe vi er veldig glade for. Og fra 2010 er det full fart uten noen bremsespor som dette året. For vi vil jo helst være i Japan og ikke i Norge! Men på en annen side opplever vi ikke at tiden i Norge ikke har vært så aller værst likevel. Vi har fått blitt kjent med mange mennesker i ulike Frikirkemenigheter. Det er noe som vi kommer til å ta med oss til Japan. Vi har blitt kjent med mange av våre forbedere og støttespillere som er meget viktig når vi arbeider med misjon. Vi trenger forbønn for å være i Guds plan og de vi møter trenger forbønn for å forstå evangeliet. I tillegg til å reise rundt i menigheter, har vi vært meget aktive i det japanske miljøet. Som tidligere har vi vært aktive i den japanske husmenigheten. Og i år har det vært bibelgrupper som vi også har vært aktive i. Vi har mange japanske venner i Oslo, og det hjelper godt for vår «hjemmelengsel».

Jeg har alltid satt stor pris på Jula. Gaver var viktig da jeg var liten, men senere har Bibelens budskap blitt viktigere enn «gaveinnpakningen». Hver eneste Jul kan vi få et nytt møte med vår Hellige og allmektige Gud som valgte å bli menneske som oss, syndfulle som vi er. Det er sterk kost som gir meg en ny og god ettersmak hver eneste Jul. Den gode smaken fra norsk julemat og julestemning ligger også sentral i min ideelle julefeiring og gir den ekstra magisk glans.

Etter at vi dro til Japan for å misjonere, har denne julestemningen endret seg kraftig. Vår personlige og fredelige Julaften ble flyttet til vår nærmeste ukentlige fridag, mandag. Selv om plastjuletrær og amerikansk julemusikk kan høres i alle kjøpesentre fra etter november til 25. desember, er alle våre norske helligdager vanlige arbeidsdager. Japansk Jul er gjennomsyret kommersiell. Japanere opplever nok Jula som romantisk kveld med kjæresten, eller at barna får en gave under puten gitt av julenissen. Tradisjonell julemiddag finnes ikke, men julebløtkake finnes. Den kjøpes i alle mat- og kjøpesentre. Alt som lukter glitter, lys og Hollywood, trigger en japaner som vil feire Jul. De vil finne julefølelsen, feire Jul på samme måte som Vesten. Spør du en Japaner om de går i kirken på Julaften, vil de ser rart på deg og ser spørrende på deg hvorfor du knytter kirke og Julaften. «Bare kristne kan vel gå i kirken? Jeg er jo ikke medlem og kan vel av den grunn ikke gå?»

Hva gjør en misjonær midt oppi denne julefeiring forvirringen? Jo, peker på Jesus og peker på en åpen kirke for alle. Vi satser på julestemning som gjør at japanere kan se Jesus. Kjente julesanger, stearinlys og opplegg for barn er sentralt. Julefesten i Kawage legges på en fredag kveld for at flest kan komme. Alle holder levende lys og barna får gaver. I år kom 55 mot normalt 15 på vanlige gudstjenester. Selve Julegudstjenesten er lagt til nærmeste søndag som oftest bare våre egne medlemmer kommer til. Menigheten har stort sett bare frelste i voksen alder. For dem som ikke har vokst opp i en kristen familie, blir Jula og de kristne tradisjonene rundt Julefeiringen noe som læres. Vi som misjonærer må da skille mellom det som er bibelsk/kristen tradisjon og hva som er rent kulturelt. Det er ikke noe hensikt å ta norske tradisjoner og overføre dem til kristne japanere.

Norsk julestemning blir derfor laber. Men vi tenner adventslys i kirke og i hjemmene for å skape forventning til Jula. Vår egen julefeiring legger vi nærmeste mandag, vår første fridag. Samtidig arbeider vi nå med å få til julekranser som kan henges utenfor dørene for å vise Guds evige levende budskap og kjærlighet. De fleste japanere har som tradisjon å henge opp en dørpynt som kjøpes i et shintoistisk tempel, en japansk religion. Derfor ønsker vi nå å finne et kristent supplement for de kristne japanerne. Da blir det lettere å velge bort shintoistisk dørpynt.

Romjul finnes ikke i Japan, men nyttår er høytiden av alle høytider. Da samles storfamilien og det feires ved å gå til tempelet for å be til deres forfedre. Japanere er stort sett ikke individualister. Dersom du gjør noe annerledes, blir du sett på som rar. Derfor blir det viktig å hjelpe kristne japanere hva de kan gjøre i shintoistiske/buddhistiske høytider. Vær med å be at Jesus kan gi kraft og styrke til de kristne japanerne som feirer nyttår sammen med sine ikke kristne familier, at de kan være stolte Jesus vitner for familien sin midt i denne sterke buddhistisk shintoistisk nyttårsfeiringen som starter om få dager.

Japan har en enorm natur. Derfor går Ruth og jeg masse i naturen. Mandager er fridagen vår og vi bruker ofte denne dagen fjellturer. Vi bor en halvtime fra mektige fjell som strekker seg helt opp til 1200 m. Naturen er mektig, og også dyrelivet. Vi hører ofte lyder i skogen, men sjeldent ser vi noe. Her forleden fikk jeg oppleve å overraske hjort på 10 meter avstand, men i går opplevde jeg noe mer skummelt, jeg overasket en bjørn på 15 meter avstand..! Det er sjeldent at man hører om bjørner i området her, men nå har jeg funnet ut at det eksisterer. Vi gikk på en sti som ikke brukes av så mange. En dyp mørk dal. Så plutselig da jeg kom opp en bakketopp, oppdaget vi hverandre og den løp heldigvis i motsatt retning. Altså ikke mot meg. Det eneste jeg fikk sagt var «oi» og tok opp kameraet. Men siden det var en mørk dal, fikk jeg bare med fargene på den. Ruth så snurten av den da hun var litt bak meg. Det var en liten bjørn, og vi tenkte at mora var i nærheten…. Men vi traff heldigvis ikke på flere og vi hørte bare hjortehyl i området. Vi sjekket selvsagt opp med en gang på internett og fant ut at i dag, dagen etterpå, er den farligste dagen å møte bjørn.

Neste gang vi går ut på tur, skal vi ta med oss det vi burde ha tatt med oss: bjelle og bjørnespray. Ja, du hørte riktig. Bjørnespray kan du sprøyte på den om den kommer mot deg.

Når vi snakker om den farlige naturen,… For en måned siden gikk vi på tur på et annet fjell og møtte på 3 giftige slanger og 6 2 meter lange ikke giftige…

Bilder finner du i vårt fotoalbum. Logg inn ved å gå til menylinken Media over og deretter til vårt private fotoalbum.

Ca en gang i måneden samles NMS og Frikirkens misjonærer til misjonærsamling. Denne gangen var vi i Kikyougaoka der Yukiko Idland holder til. Denne samlingens høydepunkt var å ønske Odd Bjarne Ellefsen velkommen tilbake til Japan som misjonær. Han skal arbeide i byen Hannan og være knyttet opp til de omliggende menighetene. Les mer på hans blog: www.oddbjarne.blogspot.com. Samme dag var også Reidun og Arne Jørgensen tilstedet som bidro med andakt og mimring, da Kikyougaoka var det stedet de begynte etter endt språkskole.

Etter misjonærsamlingen ble Jørgensen over til Kawage. Om noen uker skal vi treffe dem igjen i Takarazuka sammen med Arnfinn Løyning, Nora Gimse i anledning av ny avtale mellom Kinki kirken of Frikirken skal gjennomføres.

Ingen pause

Hva tror du genki betyr på norsk? Genki har mange betydninger, men når du setter det sammen med barn blir det fort betydningen livlige barn. Det er snakk om engelskundervisning for en aldersgruppe fra nesten 2 til 12 år. Så da kan du gjøre dine egne tanker om hva dette ender ut i. 1 time, med en halvtime tre kvarters lek etterpå. Ruth leder og jeg, Knut Ola har vært med å hjelpe henne de siste gangene. Vi deler gruppa opp i to på slutten slik at det blir best mulig. På genki kids lærer barna i hovedsak engelsk, men ved hjelp av oppgaver, leker, historie fra bibelen og sang. Det blir fort en blanding av japansk og engelsk da barna ikke forstår så mye engelsk. I går gikk vi gjennom alle månedene for her i Japan har en ikke navn på dem, men bare nummer. Dvs 1. måned, 2. måned, 3 måned,… og ikke januar, februar og mars. Da blir det fort litt vanskelig.

14 barn og 5 mødre

I går, fredag, kom det 14 barn og vi var 7 voksne, der 5 var mødrene til barna. Det er en fantasktisk tjeneste å arbeide med barn. De er så direkte, åpne og enkle. En gyllen anldning når en kan skape gode relasjoner med både mødre og barn.

Samme uke jeg kom hjem fra Norge var jeg på en sommerleir i Osaka.  Det var ikke så mange som kom men jeg fikk veldig god tid sammen med dem som kom. Her ser du de yngste lederne i Kinki kirke.  Midt i fellesbilde ser du Manabu som skal snart bli pastor etter flere eksamer nå i høst. Taku som har begynt på pastorutdannelse og Astushi som er praktikant for tiden etter seminar studie.  Det gøyeste for meg var dramakurset som Astushi hadde. Jeg håper at han kan samle ungdom som har samme intresset og bruke drama gaven for a bringe evangelie videre her i Japan. Jeg spurte Taku om det er noe vi i Norge kunne be for.  Han sa at han trenger en kone i arbeidet!!  Egentlig har vi mange flere kristne jenter enn gutter i Japan men vi må be for den riktige personen for han. Vi trenger flere yngre ledere i kirken.  Be for de som er her og for at flere skal joine.

Ja, for noen uker siden hadde vi Rakugo. Jeg skrev litt om det for en måned siden. For å friske opp hukommelsen, er det ordspill. Rakugo finnes ikke i Norge, og det nærmeste blir vel stand-up show. Han som opptrådde arbeider med dette på fulltid og er blitt profesjonell. Men Rakugo ble dannet for mange hundre år siden. De fleste av rakugo historiene som de forteller kan også være like gamle – og da er det kanskje ikke rart at de er morsomme. Men for en språkstudent som meg, klarte jeg ikke å henge helt med. Så da var detbare å prøve å le når de andre ler. Rakugo har nok aldri før blitt gjort her i Kawage området, så vi gjorde noe historisk. De som møtte opp var naboer samt også folk fra kirken i alle aldre. Nye relasjoner ble knyttet og jeg er sikkert på at dette ikke var forgjeves, selm om det ikke var så mye Gudsord. Alle visste at vi er en kristen familie – og i etterkant har vi hørt det ble sagt at: tenkt at utlendinger tenker på å få frem dyp og fin japansk kultur. Det kom 30 hjem til oss. Vi hadde gjort i stand til 40 stykker, men vi er glade for at det ikke ble så mange. Da fikk vi bedre tid til å snakke med de som kom. Be om at de blir kjent med Jesus gjennom de kristne de fikk kontakt med. Be spesielt også for artisten – som ikke er kristen, men som vi fikk snakke med før og etter.

Den siste måneden har det kommet 4 studenter. Først kom den mongolske gutten, forrige uke kom tre jenter fra Korea. Og grunnen til at de kom, er ikke at vi gjorde noe som helst. De kom av egen lyst. Guds arbeide er synlig. Han sender oss kristne fra universitetet, som kanskje kan bli utrustet til å ta imot nye for evangeliet til oss. Tusen takk til alle dere som ber for oss og nå spesielt for meg og dem jeg treffer på universitetet.

Klassen min på Universitetet

Nå har det gått en uke siden jeg startet studiet på Universitetet i Suzuka, noen hundre meter fra kirken. Jeg er for det første språkstudent på universitetet. I klassen, Study Japan Program, er vi bare tre studenter. Ei jente fra Ukraina som er 18 år, en mann fra Kanada som er 61 og jeg da som er 31. Ganske stort aldersspenn og også nivå på japansken. Vi har 2x 1,5 timer studie hver dag. Her er et bilde av dem

De første dagene på skolen
Første skoledag bestod av registrering og to velkomstsermonier. Første var med oss tre og alle lærerene samt ledelse med direktør for universitetet. Her måtte vi presentere oss foran alle på japansk. Det gikk ganske greit synes jeg. Deretter var det studenter som hadde arrangert en velkomstfest. Meget morsomt. Han som ledet den siste festen kom bort til meg og snakket til meg på tomannshånd. Han fortalte meg at han var kristen – jeg hadde enda ikke fått sagt at jeg var kristen.

God loves you
I går traff jeg også Nerumto, mongoleren, i lunsjpausen. Jeg satt med mine studenter og presenterte han for dem. Kanaderen, som går i klassen min, lurte på om han kunne skrive noe på mongolsk. Da hvisket jeg til han og ba han skrive «Gud elsker deg» på mongolsk. Han gjorde selvsagt det. Kanadieren spurte hva som stod der, og han skrev God loves you. Deretter lurte han på hva hvert ord betyr og spurte Hvilken er Gud. Nerumto misforstod og trodde han mente hvilken Gud, og skrev Jesus ved siden. Deretter kom det ei fra USA bort og kikket på papiret, og så teksten. Fin evangelisering eller hva?

Idag traff jeg koreaneren som kom sist søndag. Hun var veldig glad for å se meg på universitetet. Det er spennende å leve som kristen og jeg ber om at Gud skal lede meg hver dag.

Sist uke hadde vi misjonærmøte i Kawage. Misjonærmøtet er et felles årlig møtested for både NMS- og Frikirke misjonærer. Her får vi påfyll og får mulighet til å tømme oss for gleder og sorger fra året som har gått. Selvsagt møtes vi også andre ganger, men det er bare 1 dagsmøter. Denne årlige konferansen er over flere dager. I år hadde vi besøk fra vår arbeidsgiver, Frikirkens Israels- og Ytremisjon. Nora Margaret Gimse som er ansvarlig for Øst Asia hold seminarer om familiearbeid mens Ole Johnny Møyholm, styremedlem, holdt bibeltimer over temaet brød og vann. Hele konferansen var i et idrettsleirsted ved sjøen. Første natt var det vind opp mot orkan styrke. Derfor kom det mange surfere på morgenen for å finne ‘bølgen’. Båtturen vi hadde planlagt måtte vi selvsagt droppe, og vi byttet det ut med varme kilder – ikke dum erstatning det

Det er godt å kunne møtes og være sammen i flere dager og fylle hverandre opp. Spesielt gøy var det at vi hadde det i området her vi bor i Kawage, selv om vi som verter fikk det ganske strevsomt.

Klikk gjerne på bildet, skriv det ut og heng det på kjøleskapet – så er det lett å huske at du må be for oss her i Japan.

Bildene var en dag da vi lagde middagen selv, Bacalau med lokale ingredienser. Namm