Jesus to Japan

Ja, det er ikke hvert år vi får oppleve så mye snø som i år. Det er mange dager vi har voknet til snø ute. En dag var det rundt 5 cm. Vi bor i et område som sjeldent har mye snø, men fjellene bak oss er fylt med snø det meste av vinterperioden. Når det kommer nedbør i Japan, kommer det gjerne masse. Det er visst ikke unormalt å høre at det komemr 1 meter på en dag. Men jeg lurer på om de måler vannmengde eller løssnømengde….

Hvilken topp lurer du på kanskje. Vel, jeg tenkte på fjelltoppen på det høyeste fjellet i fylket her. Den heter Oikedake (御池岳) og er 1247 m.o.h. Ikke høy tenker du. Vel vi besteg 800 høydemeter… Herlig tur. Vi er turkameratene Yamaoka og meg og lærer språk sammen; japansk, engelsk og norsk. På fjellturen fikk vi se mange høstfarger og luktet, hørte og så ferske spor av den japanske hjorten som det kryr av her oppe. Navnet Oikedake betyr tjern berg. Navnet henger veldig med det vi ser her på toppen av fjellet. Stedet er ganske unormalt i Japan. Flatt med små berg. Innimellom er det små tjern som er blitt dannet av at jorden er sunket. Det går et sagn her om at bøndene bad til gudene om at det skulle komme regn på risåkrene i lavlandet og disse store dammene ble lagt etter regnet. Flere andre historier går her også og dammene har fått gudestatus og folk er redde for å røre dem… Også han som jeg var med som er kristen. Men vi ble fort enige om at Jesus kraft er sterkest.

Dette var på en offisiell fridag og derfor traff vi mange folk. Været var på sitt beste, så da tok jeg en masse bilder. Denne turen prøvde jeg også en ny fototeknikk som heter bracketing. Det betyr for oss dødelige å hente ut alle detaljer i bilde med mye kontrast, f.eks et fint landskap med en flott himmel. Under er noen bilder.

Yamaoka, fjellvennen min fikk 100% fri fra jobben og kl. 8 i dag morges hentet jeg han på den nærmeste togstasjonen vår. Deretter kjørte vi opp mot fjellene. Han ville gjerne vise meg en annet fjell, så da ble det ikke det fjellet jeg trodde med bratt stigning. Men det ble en flott og lang tur fra en by som heter Kameyama og videre et stykke på en tradisjonell vei som var eneste forbindelse mellom Tokyo og Kyoto. Vi startet ved et slott /festning og gikk en mil langs en smal vei med mange tradisjonelle japanske hus. Virkelig flotte hus og mange templer som var godt vedlikeholdt. For dem som har sett filmer om samurai o.l. ville dette stedet vært maks.

Deretter bar det videre oppover et fjell og vi fortsatte noen kilometer på ryggen av et fjellparti. Hele veien var det snakking på japansk, engelsk og litt norst, da han innimellom lærer seg det. Da vi hadde gått 14 km sånn ca begynte det å regne… så da var det ikke særlig deilig å fortsette. Værmeldingen hadde meldt 60% sjanse for regn, og det ble regn ut av det…

Vi fant et museum der vi slappet av og spiste litt mat og fikk høre at bussen ned til der vi parkerte dro to og en halv time senere. Så etter en stund gikk vi til bussholdeplassen og spiste litt mer udon (japansk nudler) på stormkjøkken og så bar det hjem. En deilig dag med mange inntrykk og mange nye ord lært!

I morra er planen å gå på fjelltur sammen med “fjellmannen” som jeg har skrevet om tidligere og som går i nabomenigheten. Det er bare en plan, da han vet ikke helt sikkert om han får fri fra jobben. Han har spurt sjefen sin om han får fri, men … det kan de aldri si helt sikkert. For to dager siden var det 80% sjanse, og i går var det 90 % sjanse for at han får fri. Og da håper jeg på at det er 100% i dag. Som du sikkert kjenner til, er arbeidslivet i Japan veldig hardt og arbeidsdagene blir laange. Derfor er jeg glad han tar fri og har lyst til å finne på noe sammen med meg. I morgen er det forresten 60% sjanse for regn.. Jeg har truffet venner fra hans fjellklubb, og snart får jeg sikkert bli med på en fellestur. Planen i morgen er at jeg skal vise han et fjell han har lenge hatt lyst til å bestige. Det er en halv time fra huset vårt og jeg gikk der sammen med Ruth og Paul (broren til Ruth) for om lag tre uker siden. Gøy fjell, men bratt.. Det å få være sammen med menn er ganske eksklusivt her i Japan. Damer slutter å arbeide etter at de får barn. Og får da enormt mye fritid. Språklæreren min var veldig glad for at jeg var sammen med menn slik at jeg ikke begynner å snakke feminint

Arbeidslivet i Japan Offisiell arbeidstid er i de fleste tilfeller 9-18, men de aller fleste kommer inn før, og jobber flere timer etter klokken 18. Når arbeidsdagen er over, kanskje ikke før rundt 20-21, går kollegene ut sammen for å spise, drikke og kanskje synge karaoke. Jobben er stort sett livet ditt i Japan. Nå som kvinnene også satser på karrieren, har fødselstallene falt dramatisk. Det er ikke mye tid til familieliv når man tilbringer så mye tid på jobb. Heldigvis begynner trenden å gå mot mindre arbeid og mer fritid. Arbeidsuke: Offisielt 40 timer, men mange jobber mer enn 60 timer Arbeidstid: 8-9 til 20-21 Lunsj: En time Ferie: To til fire uker + 12 helligdager, men de fleste tar bare litt ferie