Jesus to Japan

Den siste måneden har det kommet 4 studenter. Først kom den mongolske gutten, forrige uke kom tre jenter fra Korea. Og grunnen til at de kom, er ikke at vi gjorde noe som helst. De kom av egen lyst. Guds arbeide er synlig. Han sender oss kristne fra universitetet, som kanskje kan bli utrustet til å ta imot nye for evangeliet til oss. Tusen takk til alle dere som ber for oss og nå spesielt for meg og dem jeg treffer på universitetet.

Klassen min på Universitetet

Study Japan Program

Nå har det gått en uke siden jeg startet studiet på Universitetet i Suzuka, noen hundre meter fra kirken. Jeg er for det første språkstudent på universitetet. I klassen, Study Japan Program, er vi bare tre studenter. Ei jente fra Ukraina som er 18 år, en mann fra Kanada som er 61 og jeg da som er 31. Ganske stort aldersspenn og også nivå på japansken. Vi har 2x 1,5 timer studie hver dag. Her er et bilde av dem

De første dagene på skolen
Første skoledag bestod av registrering og to velkomstsermonier. Første var med oss tre og alle lærerene samt ledelse med direktør for universitetet. Her måtte vi presentere oss foran alle på japansk. Det gikk ganske greit synes jeg. Deretter var det studenter som hadde arrangert en velkomstfest. Meget morsomt. Han som ledet den siste festen kom bort til meg og snakket til meg på tomannshånd. Han fortalte meg at han var kristen - jeg hadde enda ikke fått sagt at jeg var kristen.

God loves you
I går traff jeg også Nerumto, mongoleren, i lunsjpausen. Jeg satt med mine studenter og presenterte han for dem. Kanaderen, som går i klassen min, lurte på om han kunne skrive noe på mongolsk. Da hvisket jeg til han og ba han skrive “Gud elsker deg” på mongolsk. Han gjorde selvsagt det. Kanadieren spurte hva som stod der, og han skrev God loves you. Deretter lurte han på hva hvert ord betyr og spurte Hvilken er Gud. Nerumto misforstod og trodde han mente hvilken Gud, og skrev Jesus ved siden. Deretter kom det ei fra USA bort og kikket på papiret, og så teksten. Fin evangelisering eller hva?

Idag traff jeg koreaneren som kom sist søndag. Hun var veldig glad for å se meg på universitetet. Det er spennende å leve som kristen og jeg ber om at Gud skal lede meg hver dag.

På to dager la GUS teamet sammen med Yamamoto-san boka “Power for living” i postkassene i boligområdet der de bor. Det er også det området som Anne Mari og Espen Topland bodde den siste perioden her i Japan. 1000 bøker ble i vår delt ut i et annet boligområde. På “lageret vårt” er det 1500 bøker til. Vær med å be om at folk skal lese boka og bli nysgjerrige. Vi har stemplet inn i hver bok kart og kontaktopplysninger til kirken vår. GUS teamet gjør en meget bra jobb her. De begynner nå å få forskjellige oppgaver og kommer mer og mer inn i arbeidet.

Tro det eller ei, men en stiftelse i USA gir ut gratis evangeliserende bøker på japansk. De kjøpte også opp reklameplass på de største TV-kanalene. Responsen fra TV kanalene gikk det ikke så bra med, og de oppfordret derfor menigheter til å bestille dem gratis. Ingrid Aske bestilte like godt 1000 bøker som menigheten har delt ut i nabolaget med adresse til vår kirke. Jeg har skrevet om dette før, men det er nå vi ser frukter av dette. Kult eller - men en søndag for noen uker siden kom plutselig ei dame sammen med veninnen hennes og fortalte at hun hadde fått boka i postkassen og skjønt at her var det noe viktig. Hun har fortalt at hun ikke forstår så mye av evangeliet, men er åpen. Etter denne søndagen har vi truffet henne på supermarkedet og i kafeen som hun driver.

Dette inspirerer. Ingrid kom med den ville ideen med å bestille 2000 til. Det bor mange i nabolaget skjønner du.

Vær derfor med på å be om at denne boka kan forandre liv. Be gjerne konkret om at den skal forandre familier - ikke bare kona i familien.

Torsdager er ikke som andre dager. Hver torsdag etter språkskolen blir jeg nemlig hentet på togstasjonen av en av dem som går i kirken. Han er en hyggelig mann på 63 år som vokste opp i en kristen familie, men har ikke før i det siste tatt imot Jesus og skal døpes neste måned! Det er bra! Hver torsdag etter dåpsundervisningen hans i Kawage kirke henter han meg altså på togstasjonen og vi kjører hjem til meg. Ruth er nemlig i Osaka hver torsdag. Han og jeg lager lunsj sammen, japansk lunsj. Han lager udon fra bunnen av og jeg lager miso-shiro fra bunnen av. Det er to populære japanske retter.

Første bilde er Miso-soup. De to neste er Udon

Udon blir som spagetti, men mye bedre selvsgt. Så spiser vi og snakker sammen. Han hjelper meg med japansken, for på skolen blir det fort mye skriving og lite snakking. Det er flott, og hver uke opplever jeg at jeg forstår han bedre og han forstår meg. Han kan lite engelsk, men vi tar noen engelske gloser underveis. Neste uke skal vi spise sushi sammen. Det blir godt!

Nå har kameraten vår Makoto reist hjem og vi har hatt en bra tid sammen med han. Vi fikk bedt for han, hans familie og hans firma. Men be fortsatt for han, for han er veldig nysgjerrig på det vi har som ikke han har. Han har mange spørsmål og vi prøver å svare best mulig. Han fikk også en samtale med Ingrid i kirken i dag, så vi er flere som prøver å gi han svar på det han lurer på. Jesus hamrer på hjertedøren hans, virker det som. Men så gjenstår det bare å åpne opp…