Jesus to Japan

Høsten har kommet for oss her i Takarazuka

også, og den 6. september kunne vi endelig

feire en ny begynnelse ved å ta det første spade

stikket for det nye tilbygget vårt.  Dette har vi

bedt om lenge, og lenge trodde vi ikke dette

ville bli mulig i det hele tatt,  men nå har vi

endelig kunnet starte!  Bak denne kirkesalen

ligger tomta vi endelig har fått kjøpt, og

der skal vi nå bygge et “altmuligrom“ som

• vi håper kan være til glede for alle i menigheten. Nå ber vi om at alle pengene vil komme inn, og at menigheten skal få glede og nytte av dette nye tilbygget hvor vi kan sitte 50 stykker til bords sammen, hvor de unge kan finne en plass hvor de kan utfolde seg, og hvor barna også kan kose seg og lære mer om Jesus mens foreldrene kan sitte inne på gudstjenesten.                                           En fremdeles varm hilsen fra oss to her i Takarazuka!

I skoleåret 2008/2009 samlet NLM ungdom inn hele svimlende 2.1 millioner kroner for misjon i Japan. NLM er en av flere misjonsorganisasjoner som driver misjon i Japan. Vi får håpe at dette gjør det mulig at flere kan være misjonærer i Japan!

Verdt å se:

Ja, da er vi kommet tilbake i Japan. Varmt vær og mange oppgaver å ta fatt i. Først skal vi prøve å få sovet litt ut hos svigers, Ingebjørg og Nathan i Takarazuka. I morgen drar vi til Kawage.

Siden sist har Japan skiftet regjering. 50 år med samme parti ble skiftet til et annet høyt stort flertall. Om politikken endrer seg så mye får vi se, men japanere ønsker “change” – forandring, på samme måte som dem over bukta, amerikanerne i sitt presidentvalg. Siden krigen har det vært mange kristne statsministere, langt over gjennomsnittet av kristne japanere. Be gjerne for våre politiske ledere.

For 150 år siden kom de første protestantiske misjonærer til Japan. Dette markeres ved en pilgrimsreise mellom Tokyo og Kyoto. I dag er de i Kawage! I 24 dager skal de legge 500 km bak seg. En gruppe går hele veien, men de har utfordret menigheter til å gå dagsetapper. De går på den gamle historiske handelsveien mellom disse store byene som begge har huset keiserfamilien. I kveld skal pilgrimsreisende dusje og hvile seg i huset vårt. Vi er forsatt i Norge, men Ingrid tar hånd om disse. Nathan skal vaske føttene på alle sammen. Lurer på om det er før eller etter de har dusjet Du kan lese mer om pilgrimsreisen på www.walkwithjesus.jp

Pastor Sueokas fars begravelse 2009.06.18.

For dere som ikke fikk delta i begravelsen til Sueokas far, vil jeg fortelle hva de formidlet om denne farens liv:

Han ble født som eldste sønn i en urmaker familie. Som 20åring ble han sendt i krigen til Kina, og kom hjem etter 5 år. Det var mange av hans medsoldater som aldri kom tilbake.

Han begynte å reparere klokker i en liten butikk, giftet seg etter hvert og fikk 3 sønner, hvorav Pastor Sueoka er den yngste.

Disse barna ble meldt inn i Tennoji Lutherske barnehage, og her ble moren en kristen.

Det var ikke store inntekten de hadde av butikken , men barna var med og vasket vindu i butikken, og tørket støv av klokkene som ikke var solgt.

Faren hadde stor omsorg for familien sin, og hver sommer la han planer for sommerferien med tur til sjøen eller fjellet.

Han var bevisst på at når han arbeidet, så arbeidet han, når han hadde fri, så hadde han fri ! Dette formidlet han videre til sine barn.

Etter hvert som barnebarna ble født, så samlet han alle til nyttår, hørte hvordan den enkeltes år hadde vært, og ga hver enkelt et brev med oppmuntring for det nye året. (I Japan får barna dessuten alltid penger til Nyttår)

Da Pastor Sueoka fikk ansvar for Sanda Lutherske Kirke, begynte foreldrene å delta i denne menigheten, og i 2003 ble faren døpt av sin egen sønn.

Frem til han døde som 87åring, formidlet han også troen til sine barn og barnebarn.Pastor Sueoka stod frem i begravelsen og fortalte dette om sin far. Han var dypt rørt, og hadde nesten ikke stemme til å begynne med.

”Idag står jeg ikke her som prest for Sanda menighet, men som sønn av min far. Far ble ikke berømt for noe, han etterlater seg heller ikke rikdom eller store bragder. Men for oss i familien var han en far og bestefar med stor kjærlighet og omsorg for den enkelte ! Vi minnes ham med dyp takknemlighet !”

I 1993 utgav Wataru Tsurumi boken “Den komplette veiledningen for å ta sitt liv”. En million eksemplarer ble solgt! Japan har lenge vært kjent som “selvmorderens nasjon” og har en av de høyeste ratene på selvmordsforsøk i industrialiserte landene.

Fenomener som “web selvmord” hvor flere fremmede – vanligvis i tjueårene – møtes på Internett og har avtalt å dø sammen, er økende, men omfatter bare en liten brøkdel av problemet. Noen tar sitt liv slik at gjenlevende familiemedlemmer kan få livsforsikringen. Det har ført til at forsikringsselskaper utsetter utbetalingene opptil to og tre år for å avskrekke folk til å utføre dette.
I 2001 installerte mange jernbanestasjoner i Japan speil for å vise selmordsofferet sitt eget ansikt før de hopper. I tillegg ble offerets familie saksøkt for de kostnadene jernbanene fikk ved tapte inntekter, påløpende utgifter og rengjøring.

Selvmord er noen ganger også akseptert som skjebnens utvei på et problem. Ofte hører vi om ledere i bedrifter eller politikk som har tatt sitt liv pga konkurs eller store beslutninger som er tatt feil. Denne praksis er ikke ny, men har vært siden samuraienes tid.

Den japanske regjeringen ber nå nasjonen å endre sine holdninger til selvmord i et forsøk på å løse århundrers sosiale press og tradisjon.  “Selvmord bør ikke lenger bli sett på som ‘den respektfulle utvei “, men som en handling av desperasjon!” De ønsker å redusere selvmordsraten ned med 20%.

Vennligst be for dem som er i økonomiske problemer, og som vurderer selvmord. At de kristne i Japan kan være et eksempel og oppmuntring for mange som er i desperat nød.

kilde: www.japanmission.org-www.telegraph.co.uk

Vi er nå iferd med å bestille reise til Japan i september. NAV har gitt klarsignal om at vi kan reise på jobbreise til Japan på høsten, noe vi er veldig glade for. Og fra 2010 er det full fart uten noen bremsespor som dette året. For vi vil jo helst være i Japan og ikke i Norge! Men på en annen side opplever vi ikke at tiden i Norge ikke har vært så aller værst likevel. Vi har fått blitt kjent med mange mennesker i ulike Frikirkemenigheter. Det er noe som vi kommer til å ta med oss til Japan. Vi har blitt kjent med mange av våre forbedere og støttespillere som er meget viktig når vi arbeider med misjon. Vi trenger forbønn for å være i Guds plan og de vi møter trenger forbønn for å forstå evangeliet. I tillegg til å reise rundt i menigheter, har vi vært meget aktive i det japanske miljøet. Som tidligere har vi vært aktive i den japanske husmenigheten. Og i år har det vært bibelgrupper som vi også har vært aktive i. Vi har mange japanske venner i Oslo, og det hjelper godt for vår “hjemmelengsel”.

Ingrid Aske og flere av våre misjonærer i Japan var på studietur om de vanskelige kår de første kristne i Japan hadde mars 2009. Les rapporten her

Rapport fra studieturen til Kyushu mars 2009.

Kl.7.00 idag morges var en liten gruppe på 17 fra 3 menigheter samlet til sang og bønn. Vi stod ute ved sjøen her i Kawage mens bølgene slo mot stranden og solen løftet seg stor og sterk ! Denne Herre som styrer naturens krefter og reiste Kristus opp fra døden, Ham er det vi fikk prise !

I dag morges kom Per (85) og Torveig (84) til Japan. De skal arbeide sammen med Ingrid Aske i 3 måneder og være vikarer for Knut Ola og Ruth Kari Topland.