Jesus to Japan

Lørdag hadde vi høstfestival. Festivaler er det masse av i Japan, og Kawage kirke lagde en festival for dem som bor i nabolaget med tanke på å knytte nye kontakter og la dem bli kjent med menigheten. Så etter å ha lagt ut mange flyers i postkasser og annonse i aviser, ventet vi i spenning.

Som du kan se på bildet kom det ganske mange til kirken denne lørdagen. Vi fant ut at det var 20 helt nye som kom, i tillegg til mange som vi kjenner som aldri har vært i kirken før. Å ha festival gjør at forberedelser og gjennomføring er enkel og gøy, i tillegg til at det er lett å invitere og lett for folk å komme. Pastoren vår, Mikajima, stekte pølser og hadde på seg daglige klær istedet for dem vi oftest ser han i, dress i kirken.

Ingrid inviterte ei irsk dame som bor i nærmiljøet og Knut Ola inviterte sin tidligere japansk lærer. Og til vår store forundring, kjenner de hverandre. For begge var det første gang de var i kirken.

Midt under festivalen tok Knut Ola med seg ei kinesisk jente og amerikanske Andrew og spilte lovsanger sammen. Vi prøvde å skape stemning og ikke minst få noen som liker å synge til å bli med. Midt mens vi spilte, kom det en peru-japansk familie inn med sine instrumenter. Datra å 10 år lånte gitaren min og mora spilte på panfløyte flotte peruanske melodier som vi sjeldent hører her. Etter mange stykker, ble vi godt kjent, og Ingrid inviterte dem til å spille i kirken. De ville veldig gjerne komme. Da nannen bodde i Peru, gikk han i katolsk kirke.

Inne i kirkesalen hadde vi ulike konkurranser for barna. Det var populært!

Norske vafler ble også servert av Yoko og Magara

Vi hadde ikke tenkt å få overskudd på festivalen, men utrolig men nok, det ble 20 000 yen overskudd (1400 kr)

Ute i gaten har også en indisk restaurant nylig startet, og vi oppfordret dem til å lage festival priser og selge maten utenfor. De sa at det har ikke vært så mange hos dem siden oppstarten! Selv om vi også serverte mat, tok mange turen opp til dem. Du kan se bordene de har bak i bildet.

Torsdag har vi vanligvis studentsamling i Kawage, men denne gangen tok vi med studentene til Suzuka kirke (20 minutt fra oss). Der var det oppstart av en ungdomsgruppe! Det er bare ei jente der foreløpig, men vi kom med 12 fra vår menighet og det ble en fantastisk oppstart og kveld for oss alle. Denne gangen var det lovsangsmøte, der Pastor Manabu Kurisaki ledet med sin gitar.

Andrew Pace spilte trommer og Knut Ola Topland piano. Ruth Kari Topland sang forsanger, da mange av de som vi hadde ennå ikke er kristne eller at sangene er nye for dem. Etterpå spiste vi nydelig okonomiyaki og yakisoba som Saori Kurisaki med hjelp lagde. Pastor Manabu talte over Guds ubetingede kjærlighet til oss. På slutten introduserte vi oss alle for hverandre. En kineser sa at dette var hans første gang i en kirke og han sa frimodig at dette var bra og at han ble rørt. Han ville komme på studentmøtene  vi har i Kawage, da det er der han har venner og skole!

For omtrent to uker siden, kom Geir Larsen Strandenæs til Japan. Han er NMS sin nye ettåring og bor like i nærheten av Nankai. Han kommer til å ha oppgaver både i Nankai og i andre menigheter i området. Mange av oss ble svært overasket da han viste sine japansk kunnskaper. Geir spiller trommer, som han nok får brukt for i flere sammenhenger. Andrew Pace som går på universitetet nær oss kjenner han, etter at jeg koblet disse sammen. Geir tenkte å gå på samme studiet, men valgte å ta ettåring istedet. For en gave for misjonen!

En annen stor gave er Silje. Hun valgte i vår å søke om å være ettåring ett år til. Vi var veldig glade for å høre det og ikke minst da hun fikk jobben også, som toåring. Hun har vært her et par dager, kjempekoslig. Hun har en enorm interesse og evne med å arbeide med barn og unge!

Sist uke landet Andrew Pace og kom til Kawage. Han skal studere japansk på Suzuka Internasjonale Universitet dette halvåret og deretter skal han studere videre på universitetet på 3 klassetrinn. Andrew kommer fra Kentucky, der Ruth sin søster og bror bor. Andrew er en kjempekar som er virkelig tilstedet og interessert i mennesker. Han viser klart hvem han tror på, og han ønsker å jobbe med oss i kirken.

To dager etter at han landet, hadde vi et velkomstparty med studentene som kommer til kirken. Vi hadde en sang og spiste sushi sammen (temaki). Nå er vår studentgruppe utvidet med et land til, japanere, kinesere, norske, malasia og nå amerika. Under samlingen overasket han oss alle ved å snakke kinesisk til våre kinesiske studenter. Og han kan visst det flytende. Han ønsker også å lære seg portugisisk, og han er veldig glad at det er mange brasilianere her i området. Be gjerne for han og at han skal få en flott tid her som student, men også som et vitne for Jesus.

I begynnelsen av september hadde vi en 3 dagers budget hyttetur/leir med ungdom fra Kawage og Takarazuka. Vi dro til Nojiri i Nagano. Flere kjenner til dette stedet, da dette har vært feriestedet for mange misjonærer opp gjennom årene. Siden 1920 har har flere hundre misjonærer og utlendinger feriert i sine rimelige og enkle hytter, ved innsjøen Nojiri som ligger i høyfjellsområdet ved Nagano. [kart] Her er temperaturen betydlig kjøligere (25-30 grader) enn lavlandet som kan komme opp mot 40 grader om sommeren. Hytteeierene har organisert seg og driver dugnadsaktiviteter som er til alles beste. Her er det golfbane, tennisbaner, fint badested, det arrangeres svømmekurs og det er seilbåtkonkurranser. Vår hyttetur var etter sesongen, så vi aktiviserte oss selv.

Vi fylte opp en bil fra Kawage og en bil fra Takarazuka, tilsammen ble vi 15 fra fra hele land; Japan, Burma, Kina, USA, Polen og Norge. Alle med svært forskjellig bakgrunn. Noen som har vært kristne hele livet, andre noen få år, og noen som sannsynligvis snart blir døpt, mens noen som vi ikke helt vet hvor står.

Dagene fylte vi med blant annet bading både i innsjøen og i varme kilder, sportslige aktiviteter som frisbee, tennis og golf, og på kveldene spilte vi spill. På morgenen hadde vi andakt og på kvelden hadde vi bibeltimer. Et amerikansk ungt ektepar hadde ansvaret for andaktene og de var veldig flinke til å få oss til å sette ord på våre de gavene Gud har gitt oss og bli tryggere på vår tro.

Vi prøvde å få med oss to fra hvert land fra hver menighet slik at de også kunne kommunisere på sitt eget språk, noe som virket bra. Jeg tror vi alle ble styrket i troen og fikk mange opplevelser som vi vil huske lenge. Denne turen gav mange ulike utfordringer for alle, både med bading for første gang, lang biltur, bo i hytter, andakter som talte inn i våres liv, å be høyt for hverandre.

Ja, nå er vi fremme i Japan. Fikk et uventet overnatting i Helsingfors, men slik blir det når det er tekniske problemer på flyene og store forsinkelser. Vi hadde på formiddagen bedt om at vi måtte bli til velsignelse for noen, og det så ut som at vi fikk og gav velsignelse til noe stykker.På bildet ser du oss sammen med en japansk professor (som tilfeldigvis var døpt luthersk) og et mormonsk ektepar. Vi guidet oss selv i byen og fikk snakket masse bra om misjon og om livet.

Så kom vi til Japan på lørdag med over 30 grader om dagen og like under 30 om natten. Men vi gjør som mange japanere, sover med håndkle (beregnet for seng) og vifte mot oss som går hele natten. Air condition bruker vi ikke da de er litt gamle. Overgangen var ganske stor fra Norge, men vi og Karen tilpasser oss fort.

Vi har så vidt kommet igang i arbeidet. Søndag var vi på gudstjenesten og fikk truffet våre menighetsvenner. Nye kom også til, så det er flott å se at menigheten har vært i full funksjon denne sommeren. Menigheten er blitt drevet av to fra menighetsrådet + pastoren fra nabomenigheten. Nå som vi er tilbake, har Ingrid og vi blitt enige om at vi skal ta det meste de første månedene. Vi var rundt 20 på gudstjenesten, i alle aldre. 3 studenter kom, de andre arbeider mest mulig nå som det er sommerferie for studentene.

Mandag tok vi fridagen sammen med 5 barn som har en slags tilknytning til menigheten opp til fjellene der er litt kaldere. Hovedattraksjonen var å bade i fossene der. Det er store gjettegryter og rusjebaner som elven har lagt i fjellet. Kjempegøy for oss og dem.

Torsdag starter vi opp med studentarbeidet med bibel, engelsk, mat og mye sosialt. Søndag til onsdag tar vi vår 7 seter og Takarazuka 8 seteren med oss studenter og unge fra våre menigheter opp til hytta på Nojiri i Nagano. Da skal vi ha fine dager sammen med mye uteaktiviteter og bibeltimer. Det skal bli gøy!

I morgen reiser Nathan og jeg til Norge. Vi kommer rett til Visjon, og der håper vi å treffe noen av dere som leser Jesus to Japan. I høst skal vi også besøke flere menigheter i Norge, så vi får et lengre opphold i Norge denne gangen, og forhåpentligvis sjanse til å prate i ro med flere av dere rundt om i Norges land! I mellomtiden kommer våre kjære venner her i Takarazuka til å ta seg av det daglige her i menigheten. I det siste er det flere som har sagt de ønsker å bli døpt, og dette vil også medlemmene her ta seg av….det skal bli spennende å se hvor mye hver enkelt har vokst åndelig i denne tiden vi er borte fra Takarazuka. En annen god nyhet er at den mannen som i over ett år har kastet brannslukkningapparat inn i 72 protestantiske kirker her i området er tatt. Det er en lettelse for oss å vite. Vi må bare be om at han kan møte Jesus og bli en god venn av Han som kan ta seg av all vår frustrasjon. Da setter vi oss på flyet i morgen! Sees!

Søndag 20.06.2010 ble Karen døpt i Kawage kirke. Vår prest, Mikajima, døpte, og Nathan Mikaelsen, Ruth’s far, talte. Mange kom, nærmere 40, og det var jo veldig hyggelig! Mange av dem som kom går gjevnlig i kirken. Det som er litt spesielt, er at bare 4 medlemmer av Kawage kirke kom (utenom oss arbeidere). Vi har mange å døpe! Karen var snill og grei, som du kan se på bildene og videoen vedlagt. Dåpskjolen er laget lang. Og dersom du ikke vet symbolikken, så er det at hun kan vokse i troen. Den ble laget av ei japaner og Ruth og søskene hennes er døpt i den. Dåpslua ble bestemor Ingebjørg døpt med. På døpefonten har Knut Ola sin bestemor heklet innskriften:» La de små barna komme til meg» «Guds rike hører slike til».

Siden april har vi hatt godt oppmøte av studenter i kirken. Det er veldig motiverende. Når menighetsrådet også er glade for at vår kirke kan være med på å utruste studenter som sannsynligvis aldri vil bli faste medlemmer, så er det også svært gledelig. Og det blir kanskje dåp av ei av de kinesiske studentene i løpet av året.

Dåp i år?

Ingrid Aske har nå dåpsundervisning en gang i uken med ei av de kinesiske studentene. Hun kan ikke så mye japansk ennå, men de klarer å kommunisere og forstå hverandre. Kanskje det blir dåp i løpet av året?

Studentmøte på torsdager

Hver torsdag møtes rundt 10 studenter, fra Myanmar, Kina og  Japan.  De fra Myanmar og Kina har en tro, mens japanerne som de har invitert har aldri eller knapt gått i en kirke. Det er gledelig å se at også japanerne kommer hver torsdag. 3 gutter og ei jente. Og programmet? Ja, det er enkelt. Etter siste time på Universitetet, kommer de til kirken, og så etter hvert begynner vi med bibelundervisning på engelsk og japansk. Sist torsdag startet vi med å undervise pkt 1 i 4 spiritual laws, som er å undevise evangeliet. (se den norske utgaven her). Etter undervisningen spiser vi mat sammen. Hver torsdag har vi en matrett fra et land i verden. Vi har spist, Italiensk pasta, Nuddelrett  fra Myanmar, Tacos (mexikansk), Ekte kinesisk Gyoza,… Vi bruker mye tid på det sosiale og også prøver vi å synge sammen. Be om at disse studentene blir kjent medt vår Frelser.

Opptreden i kirken og lovsangsmøte

Forrige måned hadde vi lovsangsmøte etter gudstjenesten. Pastor paret Manabu og Saori Kurizaki som arbeider i Suzuka kom med initiativet, og vi slo til. Vi sang kjente sanger og lærte nye sanger. Det var en flott time. Under gudstjenesten fikk vi studentene til å synge More love, more power. Etter møtene, spiste vi middag sammen. En helaften for kropp og sjel! Ettåringene Silje og Eli la frihelgen sin til en tur til oss i Kawage, og de fikk oppleve Kawage på sitt beste.

Den siste tiden har vi vært ganske travle. Vi er blitt foreldre! Karen kom til verden 17. april. Nå forstår vi hvor stor velsignelse og tillit Gud har gitt oss. Ikke rart at andaktene nå for tiden handler mye om barn og det å være Guds barn. Dette er vanskelig å fatte helt før en selv blir foreldre!

Karen er virkelig en misjonær. Hvor enn vi reiser eller drar, kommer folk rundt for å se på henne og snakke med oss. Det gir oss en flott anledning til å fortelle hva vi driver med og om kirken. Jordmor senteret der Ruth fødte, har de lært mye om vår tro på Jesus. De er så begeistret for både Karen og Ruth. Karen ble nemlig nr 500 som er født der, samt første baby med utenlandske foreldre. Sjefsjordmoren er veldig åndelig og sier at hun ber mye for fødslene. Tallet 500 trodde hun også skulle bety noe spesielt. Ruth spurte henne, hvem ber du til? Nei, det vet jeg ikke, svarte hun. Mannen hennes gleder seg veldig til dåpen. Kan jeg få lov til å komme til dåpen? spurte han. Ja, selvsagt, sa vi, og nå ser det ut som at det kommer en gruppe fra senteret til dåpen. Karen er virkelig en misjonær. På siste barselkontroll, sa jordmoren at Ruth, du bør bli jordmor! Men da svarte Ruth at jeg er jordmor for en annen type fødsler som er enda viktigere! Vi må be om at de møter Jesus og kan bli født på ny!

Dagene handler mye med det å lære og bli foreldre. Men vi fyller også mye av vår tid i kirken. Menigheten opplever en vekst på gudstjenesteoppmøtet. En av grunnene er at flere kristne har begynt på universitetet der noen av dem kommer til Kawage. To fra Myanmar og to fra Kina kommer fast. Hun ene fra Kina ønsker å bli døpt og lære engelsk. Studenter har lite penger. Derfor startet Knut Ola opp engelsk bibelgruppe der vi lager middag sammen. Torsdag etter skolen lager vi mat sammen og studerer bibelen, på engelsk. Hver gang har de tatt med seg ikke-kristne venner, både japanere og utlendinger. En flott anledning til å disippelgjøre og evangelisere blant studenter!