Jesus to Japan

Her i Japan velsigner Shinto templene barn når de er 3, 5 og 7 år. Dette skjer ofte i november. Kirken velsigner alle barn når som helst!!
Ja, forrige fredag 13 nov, fikk jeg sjansen til å be og velsigne 15 barn.  Mødrene satt bak og var misunnelige tror jeg.  Ingrid hadde en liten tale om Jesus som velsigna barna, så sang vi sammen og barna stilte seg å i rekke fra minst til eldst. Jeg hadde laga 16 godteriposer og den siste posen gikk til en av de søstrene som fikk ikke komme på grunn av lekser. På templene får de en lang hvit pose med lang sukkertøy og godteri som symboliserer langt liv. Vi laga en hvit pose med bilde av Jesus som velsigner barna. Sist søndag var det fortsatt en som gikk rundt med posen! Det største opplevelsen var å se hvor åpent barna er til bønn. De så rett på meg å hørte alt jeg sa og var veldig stille. Jeg ble veldig berørt av å tenke at jeg får mulighet til dette.

Jeg kom nettopp hjem fra engelskundervisningen jeg har startet. Det kom flere enn jeg trodde: 6 stykker. Nivået var ganske forskjellig, men det vil nok gå bra. Dette blit gøy! Vi kommer til å bruke Manga Messiah tror jeg. I dag hadde vi en kort introduksjon av hverandre og så en lek der de måtte fortelle om seg selv, sine hobbyer, drømmer.

Nå blir jeg engelsklærer! Fra førstkommende onsdag skal jeg begynne med engelskundervisning. Det skal være annenhver onsdag. Jeg har tenkt vi skal bruke engelskutgaven av Manga Messiah slik at de kan ha japansk versjonen for oversettelse. En fin kombinasjon av evangelium og engelsk. Og så blir det mye snakking og kanskje noe skriving. Be gjerne om at de riktige kommer. Jeg håper på å undervise for gruppen 20-35 år. Har 3 positive og ei kommer sikkert. Be gjerne om at det skal bli 4-5 personer. Og her er flyeren med litt svenske farger…:

Ja, i dag, den 25. oktober, etter gudstjenesten, kunne vi alle gå ut under reisverket ved siden av kirken, og bed om fortsatt velsignelse over det nye bygget som er i gang.  Alle ble geleidet ned en planke, og da alle var samlet, sang vi først en sang, så ble det lest i fra Efeserne 2, 19 til 22, en i menigheten bad en bønn, og så ble det bedt en velsignesle over resten av arbeidet som står foran.  I Japan pleier man å sende bud på en Shinto prest til slike anledninger, så vi synes det er flott av vi som kristen kirke har et alternativ til dette.

Denne dagen kom det også inn mange ekstra pengegaver til nybygget, som viser at de er med oss både i bønn og gjerning for at dette nybygget skal få bli til velsignelse for Takarazuka menighet, og for nabolaget her

Etter denne lille seremonien ute, var det noen av oss som ble igjen i kirken og hadde “kirke-lunch”,  med rød bønne-ris, “osekihan”,  som er en rett man serverer ved gledelige anledninger.  Har vi det ikke flott sammen?

I dag , den 9.oktober, begynte det å dure utenfor vinduene våre tidlig på morgenen.  Endelig, etter en hel måned med mye om og men, og mange betingelser fra bykontoret, fikk vi starte byggeprosjektet vårt!  Og byggefirmaet var ikke seine med å starte!  Først kom en diger “heisekranbil“ inn og plasserte seg på naboens parkeringsplass.  Så heiste de den lille mini gravemaskinen over taket på kirken, og ned på tomta ved siden av oss.  Ganske snart var de i gang å grave grøfter for grunnmuren.  To menn gikk i skytteltrafikk med trillebårer for å lesse jord i en stor presenning som ble løftet opp av heisekranen–rett utenfor stuevinduet vårt–og ned i en lastebil som sto klar på veien.  slik gikk det slag i slag i hele dag.  Ja, jeg kan ikke annet enn å si at japanerne er helt utrolig til å finne en utveg, hvor det ser helt håpløst ut.

Hvis vi mennesker kan være så “flinke“, hvor mye mer kan ikke Vår Kjærlige Himmelske Far det for oss!  Han kan finne en veg (for oss) hvor det ikke ser ut til å være noen veg.  Men noen ganger må vi nok smøre oss med litt tålmodighet……………………………………He WILL do it!  Takk og lov.

På nyhetene har dere hørt mye om naturkatastrofene som tyfoner har gjort i det siste på Filipinene og Vietnam. I Japan kommer det hvert år mange tyfoner. Den som kommer i morgen er nummer 18 i høst. Ikke alle er så sterke og ikke alle treffer Japan så direkte. Men denne går like godt gjennom hele Japan og er like sterk som supertyfonen fra 1959. Den som slo havet innover de områdene der vi bor og drepte 5000. 1.5 millioner ble hjemløse. Tyfonen som kommer nå har samme rute og er like sterk som den i 1959! Men etter 1959 tragedien, bygde Japan en slags betongmur rundt hele landet som beskytter mot bølgene. Kivles og de andre misjonærene som bodde her på den tiden husker tragedien godt. Også de eldre naboene våre. Nå er sikkerheten såpass høy at få er redde. Vi må ta bort løse gjenstander ute, dra for gardinene eller sette på lemmene som vi alltid gjør om kvelden. Ha nok vann og mat om katastrofen skulle skje. Så er vi trygge.  Japanske hus er bygd for naturkatastrofer som jordskjelv og tyfoner. Betongmuren rundt Japan beskytter oss mot tsunamiene og de store bølgene fra tyfoner.

.

Den dødelige 1959 tyfonen hadde nesten samme rute:

Les om nyhten i Adressa

I fjor startet vi med et årlig arrangement: matsuri (祭り). Det er veldig vanlig og er egentlig happening der det er aktiviteter og mat. Vi prøvde oss i fjor med en sommer(夏) festival, men det ble ganske varmt med forberedelser og gjennomføring at vi bestemte oss for høst(秋) festival! Det ble en knallsuksess med mange som kom og litt overskudd. Vi har sett at denne type arrangement er flott for å sammensveise medlemmene i kirken og en veldig lavterskel for nye som er nysgjerrige på kirken. I går skjedde begge deler. Vi fikk mange nye kontakter, og en ung mann som nettopp har flyttet til området hadde sett reklamen Ingrid Aske hadde puttet i postkassen og kom. Jeg tok tak i han så fort han kom og snakket litt med han. Han var ikke kristen men hadde bibel og hadde veldig lyst til å studere bibelen. Fantastisk! Be for han at vi får god kontakt med han og at Jesus kan virkelig vise seg for han. Alt i alt var det nok 150 innom kirken i løpet av et par timer.

Nathan Mikaelsen tok med seg 5 ungdommer fra Takarazuka som ble en outreach for dem og en styrke for oss for å ta kontakt og holde samtalene igang. Mange nye kom, og også mange av dem vi hadde invitert kom også. Selv om det er mye arbeid før og ikke minst under, føler vi at dette er virkelig verdt innsatsen.

Det er ikke bare grønsaker og frukt vi av og til får fra folk i nabolaget. Vi har en nabo som kommer plutslelig med ett eller annet til oss. For ikke mange dagene siden kom han med levende kreps i en beholder! Så nå har vi to svømmende kreps  rundt.  Lyst på en? Bare kom å hente en!

Tittelen er kanskje litt ironisk, men nå er jeg ferdig med språkstudiene og er blitt velsignet og bedt for av Kinkikirken. Det er fantastisk å bli bedt for. Å bli bedt for trenger ikke å bare være i  slike høytidelige situasjoner. Jeg anbefaler deg å benytte alle muligheter for å bli bedt for, om det er i menigheten eller med kameraten.

Nå er vi alle kommet på plass i Japan. Ikke lenge etter at vi landet, var det misjonærmøte for Frikirken og NMS. Alle misjonærer og ettåringer kom, og det var godt å ha god tid sammen til å fortelle våre planer og ha andakt sammen. På bildet under ser du alle som jobber for Frikirken og NMS bortsett fra fotografen selv, Astrid Harbo. Hun er på bildet under og er leder for NMS misjonærene.