Jesus to Japan

I dag , den 9.oktober, begynte det å dure utenfor vinduene våre tidlig på morgenen.  Endelig, etter en hel måned med mye om og men, og mange betingelser fra bykontoret, fikk vi starte byggeprosjektet vårt!  Og byggefirmaet var ikke seine med å starte!  Først kom en diger “heisekranbil“ inn og plasserte seg på naboens parkeringsplass.  Så heiste de den lille mini gravemaskinen over taket på kirken, og ned på tomta ved siden av oss.  Ganske snart var de i gang å grave grøfter for grunnmuren.  To menn gikk i skytteltrafikk med trillebårer for å lesse jord i en stor presenning som ble løftet opp av heisekranen–rett utenfor stuevinduet vårt–og ned i en lastebil som sto klar på veien.  slik gikk det slag i slag i hele dag.  Ja, jeg kan ikke annet enn å si at japanerne er helt utrolig til å finne en utveg, hvor det ser helt håpløst ut.

Hvis vi mennesker kan være så “flinke“, hvor mye mer kan ikke Vår Kjærlige Himmelske Far det for oss!  Han kan finne en veg (for oss) hvor det ikke ser ut til å være noen veg.  Men noen ganger må vi nok smøre oss med litt tålmodighet……………………………………He WILL do it!  Takk og lov.

På nyhetene har dere hørt mye om naturkatastrofene som tyfoner har gjort i det siste på Filipinene og Vietnam. I Japan kommer det hvert år mange tyfoner. Den som kommer i morgen er nummer 18 i høst. Ikke alle er så sterke og ikke alle treffer Japan så direkte. Men denne går like godt gjennom hele Japan og er like sterk som supertyfonen fra 1959. Den som slo havet innover de områdene der vi bor og drepte 5000. 1.5 millioner ble hjemløse. Tyfonen som kommer nå har samme rute og er like sterk som den i 1959! Men etter 1959 tragedien, bygde Japan en slags betongmur rundt hele landet som beskytter mot bølgene. Kivles og de andre misjonærene som bodde her på den tiden husker tragedien godt. Også de eldre naboene våre. Nå er sikkerheten såpass høy at få er redde. Vi må ta bort løse gjenstander ute, dra for gardinene eller sette på lemmene som vi alltid gjør om kvelden. Ha nok vann og mat om katastrofen skulle skje. Så er vi trygge.  Japanske hus er bygd for naturkatastrofer som jordskjelv og tyfoner. Betongmuren rundt Japan beskytter oss mot tsunamiene og de store bølgene fra tyfoner.

.

Den dødelige 1959 tyfonen hadde nesten samme rute:

Les om nyhten i Adressa

I fjor startet vi med et årlig arrangement: matsuri (祭り). Det er veldig vanlig og er egentlig happening der det er aktiviteter og mat. Vi prøvde oss i fjor med en sommer(夏) festival, men det ble ganske varmt med forberedelser og gjennomføring at vi bestemte oss for høst(秋) festival! Det ble en knallsuksess med mange som kom og litt overskudd. Vi har sett at denne type arrangement er flott for å sammensveise medlemmene i kirken og en veldig lavterskel for nye som er nysgjerrige på kirken. I går skjedde begge deler. Vi fikk mange nye kontakter, og en ung mann som nettopp har flyttet til området hadde sett reklamen Ingrid Aske hadde puttet i postkassen og kom. Jeg tok tak i han så fort han kom og snakket litt med han. Han var ikke kristen men hadde bibel og hadde veldig lyst til å studere bibelen. Fantastisk! Be for han at vi får god kontakt med han og at Jesus kan virkelig vise seg for han. Alt i alt var det nok 150 innom kirken i løpet av et par timer.

Nathan Mikaelsen tok med seg 5 ungdommer fra Takarazuka som ble en outreach for dem og en styrke for oss for å ta kontakt og holde samtalene igang. Mange nye kom, og også mange av dem vi hadde invitert kom også. Selv om det er mye arbeid før og ikke minst under, føler vi at dette er virkelig verdt innsatsen.

Det er ikke bare grønsaker og frukt vi av og til får fra folk i nabolaget. Vi har en nabo som kommer plutslelig med ett eller annet til oss. For ikke mange dagene siden kom han med levende kreps i en beholder! Så nå har vi to svømmende kreps  rundt.  Lyst på en? Bare kom å hente en!

Tittelen er kanskje litt ironisk, men nå er jeg ferdig med språkstudiene og er blitt velsignet og bedt for av Kinkikirken. Det er fantastisk å bli bedt for. Å bli bedt for trenger ikke å bare være i  slike høytidelige situasjoner. Jeg anbefaler deg å benytte alle muligheter for å bli bedt for, om det er i menigheten eller med kameraten.

Nå er vi alle kommet på plass i Japan. Ikke lenge etter at vi landet, var det misjonærmøte for Frikirken og NMS. Alle misjonærer og ettåringer kom, og det var godt å ha god tid sammen til å fortelle våre planer og ha andakt sammen. På bildet under ser du alle som jobber for Frikirken og NMS bortsett fra fotografen selv, Astrid Harbo. Hun er på bildet under og er leder for NMS misjonærene.

Høsten har kommet for oss her i Takarazuka

også, og den 6. september kunne vi endelig

feire en ny begynnelse ved å ta det første spade

stikket for det nye tilbygget vårt.  Dette har vi

bedt om lenge, og lenge trodde vi ikke dette

ville bli mulig i det hele tatt,  men nå har vi

endelig kunnet starte!  Bak denne kirkesalen

ligger tomta vi endelig har fått kjøpt, og

der skal vi nå bygge et “altmuligrom“ som

• vi håper kan være til glede for alle i menigheten. Nå ber vi om at alle pengene vil komme inn, og at menigheten skal få glede og nytte av dette nye tilbygget hvor vi kan sitte 50 stykker til bords sammen, hvor de unge kan finne en plass hvor de kan utfolde seg, og hvor barna også kan kose seg og lære mer om Jesus mens foreldrene kan sitte inne på gudstjenesten.                                           En fremdeles varm hilsen fra oss to her i Takarazuka!

I skoleåret 2008/2009 samlet NLM ungdom inn hele svimlende 2.1 millioner kroner for misjon i Japan. NLM er en av flere misjonsorganisasjoner som driver misjon i Japan. Vi får håpe at dette gjør det mulig at flere kan være misjonærer i Japan!

Verdt å se:

Ja, da er vi kommet tilbake i Japan. Varmt vær og mange oppgaver å ta fatt i. Først skal vi prøve å få sovet litt ut hos svigers, Ingebjørg og Nathan i Takarazuka. I morgen drar vi til Kawage.

Siden sist har Japan skiftet regjering. 50 år med samme parti ble skiftet til et annet høyt stort flertall. Om politikken endrer seg så mye får vi se, men japanere ønsker “change” – forandring, på samme måte som dem over bukta, amerikanerne i sitt presidentvalg. Siden krigen har det vært mange kristne statsministere, langt over gjennomsnittet av kristne japanere. Be gjerne for våre politiske ledere.

For 150 år siden kom de første protestantiske misjonærer til Japan. Dette markeres ved en pilgrimsreise mellom Tokyo og Kyoto. I dag er de i Kawage! I 24 dager skal de legge 500 km bak seg. En gruppe går hele veien, men de har utfordret menigheter til å gå dagsetapper. De går på den gamle historiske handelsveien mellom disse store byene som begge har huset keiserfamilien. I kveld skal pilgrimsreisende dusje og hvile seg i huset vårt. Vi er forsatt i Norge, men Ingrid tar hånd om disse. Nathan skal vaske føttene på alle sammen. Lurer på om det er før eller etter de har dusjet Du kan lese mer om pilgrimsreisen på www.walkwithjesus.jp