Jesus to Japan

Visst du at det har pågått i en årrekke et prosjekt som samler inn informasjon hvordan misjonsarbeidet pågår i verden? Der er det oversikt over alle folkeslagene og hvor mye av hvert slag som er nådd og dem som ikke er. De samler inn data fra pålitelige kilder og slik jeg ser det har en konservativ linje for å bestemme prosenter. Ta en titt på prosjektet her: http://www.joshuaproject.net/

Japan er et unådd land. Det er derfor vi drar dit for å fortelle om evangeliet til dem som vil høre på.

Jeg (Knut Ola) har vært 3 ganger i Japan. Det er fordi min søster og hennes familie har vært misjonærer der i 10 år. Da ble jeg kjent med kulturen og menneskene der som har mye av årsaken til at jeg ikke så det vanskelig å dra dit som misjonær. Ruth har jo vokst opp der, så Japan er et land som tiltrekker oss begge.

Første gang jeg var i Japan var julen 1998. Jeg dro sammen med broren min og vi var der 4 uker. Det som jeg la mest merke til var en total forskjell mellom den norske og den japanske. Vi hilste ikke med å ta hverandre i hendene, men å bukke og maten vi spiste bestod av utrolig mye forskjellig. Norsk middag har gjerne 3-4 ingredienser, men der betår det av så mye mer. Jeg opplevde det å bade i varme kilder, leve i trange hus og gå på do med et toalett som lignet mer PC’en hjemme enn toalettet vi har.

Andre gangen jeg var i Japan, kjøpte jeg Railpass, en togbillett som må kjøpes før du reiser til Japan. Det er som vanlig Interrail, at du kan reise med tog så mye du vil for en bestemt periode. Jeg dro alene, Reiste til nord og sør og ble kjent med den enorme kulturen, naturen og gleden av å bli kjent med Japan. Jeg var oppe i vulkan og kjente svovelrøyklukta i øynene og så atombombestedet i Hiroshima. Jeg var i Tokyo og besøkte en kamerat av meg (Jan Einar Strømsodd) og dro til Sendai i nord og besøkte Ruth (min nåværende kone) og hennes foreldre. Hele denne opplevelsen var som en drøm.

Tredje gang jeg var i Japan, var like etter Ruth og jeg giftet oss. Da fikk jeg oppleve Japan på enda en ny måte. Jeg fikk reise med Ruth og bli kjent med mange av vennene hennes. Vi bodde hos dem vi reiste til og jeg fikk da oppleve hvordan det var å leve sammen med japanere. Gjestfriheten er så utrolig stor. De setter gjester høyt og jeg opplevde at en kan få mange gøye samtaler med japanere. De har humor og er egentlig ikke så mye annerledes enn oss.

Jeg er ikke så flink til å motivere meg i å lære japansk her i Norge, selv om kona mi, Ruth har vokst opp og har japansk som morsmål. Men jeg er veldig flink på å finne metoder og siter som er veldig bra. Problemet er å ta det i bruk og begynne å lære.! hehe, lettere sagt enn gjort. Men hvis du vil lære survival phrases fra scratch, bør du laste ned podcast fra denne siden www.japanesepod101.com. Meget bra. Du får 10 minutter super undervisning på engelsk med en amerikaner og japanere som snakker.

De legger en ny undervisningssnutt hver dag. I tillegg kan du laste ned pdf dokumenter for å lese og pugge. Jeg er på beginner lessons og startet fra undervisning #1. Det er smart, for det bygger på hverandre. Pr dags dato er de kommet opp i 102 undervisningsbolker. Dvs 102 dager med gratis undervisning!!

Det er deilig å arbeide i Guds rike. Det har fått en ny dimensjon for meg. Bare tenk deg Guds evige rike som vi kristne allerede har fått smakebit av. Den har ingen landegrenser og vi får tilgang til Guds kraft og kjærlighet når vi er der vi er. Han styrker oss, legger gjerninger foran oss, leder oss med den Hellige Ånd og lar oss slappe av i hans evige nåde. Det er fint, ikke sant? Som misjonær får en virkelig kjenne av denne kraften. Gud virker forskjellig gjennom ulike folkeslag og derfor bruker Gud oss forskjellig der. Ofte hører vi mange annerledes åndelige opplevelser i andre land enn her i Norge som store helbredelser og fysisk åndelig kamp. Denne uken er vi på misjonærkonferanse og får høre mange spennende historier om hvordan Guds rike oppleves. Mirakler skjer på forskjellige måter, Gud leder sitt arbeid gjennom flere generasjoner og vi får oppleve at våre ører og øyne klarer ikke å fatte hvor viktig vårt lille arbeide er i dag. Om 100 år vil våre etterfølgere se Guds ledelse i våre sorger og plager, i våre skrik om folkeslag som ennp ikke har tatt imot Guds Ord. Guds Rike har ingen landegrenser og jeg tror at Guds Rike ikke er opptatt av tidsregning. Det viktigste er at vi er i Guds Rike selv om vi også lever i verden. Vi har tilgang på Guds makt gjennom Jesus.

Forrige uke var det Visjon, Frikirkens sommerstevne på Fredtun. Der var det opptil 1000 mennesker og masse barn og ungdom. I år ble det lagt vekt på misjon, noe som vi synes var veldig bra da !! Vi fikk muligheten til å ha misjonsdrypp på ungdomsmøtet og fikk mange nye venner der. Flere av dem ønsket å bli en club member, som får nyhetsbrev og bønnebrev. Vi gjorde Henna Tatovering der også og vi fikk inn kr 3500. Skjærgårds og Visjon tilsammen bringte inn 20 000 kr på tatovering til misjonen. Ganske kult? I fotoalbumet finner du masse bilder.