Jesus to Japan

Soul Children er i  Japan! Dette er historisk og vi håper vi kan se mange av slike kor i Japan. Denne helgen har vi Soul Children seminar i Nankai kirke. Anne Mari Topland har med seg et team fra Bibelskolen i Grimstad og besøker menigheter i Japan. I dag er det 10 deltakere med + mange norske. Og her lærer de sanger som Sing Hallelujah, We are the soul children med mer. Full stemning og dette ser ut til å bli en gøy helg! Vær med å be for Soul Children i Japan!

I dag hadde vi barnas jul. En time med mange julesanger, andakt på tegnefilm, klovn og leker. Og til slutt – ikke minst gaver til alle. Det var 38 barn og en del mødre, så kirken ble full. Og det var masse glede. Takk for forbønn. Ei mor har en husmenighet og hun kom med et barnekor og sang for oss. Klovnen var et stort trekkplaster og hun tryllet frem det meste. Vann forsvant og lommetørkler ble til lappeteppe. Selv ikke jeg forstod hvordan hun fikk til dette. Tenk at alle disse barna fikk muligheten til å høre litt fra vårt flotte budskap om Julen! Be for dem og deres foreldre.

Nå har vi startet “par”-samlinger. Det betyr enkelt og greit at ektepar samles og har tid for hverandre, lærer bort gode tips for ekteskapet, ber for hverandre. Vi er 3 par som samlet oss for første gang torsdag for to uker siden. Fantastisk mulighet til å få snakket om ting vi ikke setter ord på i vår hverdag. Så sang vi nye japanske lovsanger og følte at batteriet ble litt mer fylt opp. Vi skal møtes en gang i måneden.

Idag, onsdag, var Ruth og jeg på universitetet siden de kristne studentene som vi kjenner hadde snakket om å samles for å be. Vi kom også og det ble en internasjonal bønnegruppe på et internasjonalt universitet. Ei fra Japan, ei fra Sør-Korea, ei fra Kina og oss to fra Norge. Vi delte våre bønneemner og fikk snakket og bedt for hverandre – på våre egne språk. De var så glade at de har noe til felles, at de er kristne. Neste uke håper vi at de to, tre andre kristne som vi kjenner også kommer. Da kommer også Malasia og Indre Mongolia

Søndag den 15. November, etter gudstjenesten, ble kirkesalen på kort tid gjort om til basar lokale!  Alle i menigheten satte i gang, og på kort tid var det lagt ut masse flotte bruktklær,  sko, vesker, kjøkkensaker, bakevarer, og på kjøkkenet var de klare for oppvartning  av varme nudler (udon), sushiris, bakte søtpoteter, pøse på pinne,“blekksprutboller“, kaffe,te, deilige kake, og mye, mye mer!  Her var det full stemning og godt humør!

Noe som var ekstra hyggelig var at vi fikk ta i bruk salen ved siden av kirken, som fremdeles er under bygging!  Snekkrene sa de ville rydde opp slik at det kunne bli mulig for oss å bruke salen for basaren.  Det var alle i menigheten storbegeistret for!

Her serverte vi varme vafler med kaffe og te, og her kunne de som var blitt litt trøtte sitte å hvile seg litt.  Vi fikk mange gode samtaler her med folk som hadde kommet for første gang.  Folk i nabolaget har jo fulgt med i byggingen som har forgått på nabotomta til kirken, og de ville jo gjerne sjekke det ut!  Andre sa at de gjerne ville finne ut mer om Jesus!  Det var vi jo mest glade for!

Og nå er det ikke lenge før bygget er ferdig!  Vi er spente og takknemlige til Gud som har latt dette som så helt umulig ut bli virkelighet!  Jeg elsker ordet “umulig“!  Og det tror jeg vår Far  gjør også!

Sist lørdag hadde vi familie dag hjemme hos oss. Dette var nr 2 i rekken av familiekurs. Temaet var 5 kjærlighetsspråk (link til boka på norsk). Det finnes 5 ulike kjærlighetsspråkene og vi har forskjellig mengde av dem. De 5 er anerkjennende ord, tid for hverandre, tjenester, gaver og fysisk nærhet.

Familiedag er en dag der vi leker, spiser og har seminar sammen. Ideen er at hele familier skal komme, men denne gangen måtte alle fedrene på jobb… Slik er Japan. 3 familier uten sine fedre kom. En av familiene går fast i menigheten vår.

Vi startet med å lage pizza. Og med gassovn så ble de stekt på 5 minutter! Alle lagde sine egne som de fikk spise like etterpå. Majonesen tok vi også frem, da japanere elsker Majones på pizzaen! Jeg tok ikke på… Så lærte Ruth oss om de ulike kjærlighetsspråkene vi har. Barna tok det med en gang. Vi hadde rollespill og bilder for å vise hva de ulike var. Så fikk alle utdelt ark der de beskrev en eller flere av familiemedlemmene. Til slutt klistret vi på våre 5 ulike kjærlighetsspråk. I den rekkefølgen som beskriver oss best. Så lekte barna mens de voksne snakket videre, og videre og videre. De ble der i 5 1/2 time og ville lære mer og ha fellesskap. Barna lekte gjemsel, løp rundt huset og i hagen og koste seg.

Her i Japan velsigner Shinto templene barn når de er 3, 5 og 7 år. Dette skjer ofte i november. Kirken velsigner alle barn når som helst!!
Ja, forrige fredag 13 nov, fikk jeg sjansen til å be og velsigne 15 barn.  Mødrene satt bak og var misunnelige tror jeg.  Ingrid hadde en liten tale om Jesus som velsigna barna, så sang vi sammen og barna stilte seg å i rekke fra minst til eldst. Jeg hadde laga 16 godteriposer og den siste posen gikk til en av de søstrene som fikk ikke komme på grunn av lekser. På templene får de en lang hvit pose med lang sukkertøy og godteri som symboliserer langt liv. Vi laga en hvit pose med bilde av Jesus som velsigner barna. Sist søndag var det fortsatt en som gikk rundt med posen! Det største opplevelsen var å se hvor åpent barna er til bønn. De så rett på meg å hørte alt jeg sa og var veldig stille. Jeg ble veldig berørt av å tenke at jeg får mulighet til dette.

Jeg kom nettopp hjem fra engelskundervisningen jeg har startet. Det kom flere enn jeg trodde: 6 stykker. Nivået var ganske forskjellig, men det vil nok gå bra. Dette blit gøy! Vi kommer til å bruke Manga Messiah tror jeg. I dag hadde vi en kort introduksjon av hverandre og så en lek der de måtte fortelle om seg selv, sine hobbyer, drømmer.

Nå blir jeg engelsklærer! Fra førstkommende onsdag skal jeg begynne med engelskundervisning. Det skal være annenhver onsdag. Jeg har tenkt vi skal bruke engelskutgaven av Manga Messiah slik at de kan ha japansk versjonen for oversettelse. En fin kombinasjon av evangelium og engelsk. Og så blir det mye snakking og kanskje noe skriving. Be gjerne om at de riktige kommer. Jeg håper på å undervise for gruppen 20-35 år. Har 3 positive og ei kommer sikkert. Be gjerne om at det skal bli 4-5 personer. Og her er flyeren med litt svenske farger…:

Ja, i dag, den 25. oktober, etter gudstjenesten, kunne vi alle gå ut under reisverket ved siden av kirken, og bed om fortsatt velsignelse over det nye bygget som er i gang.  Alle ble geleidet ned en planke, og da alle var samlet, sang vi først en sang, så ble det lest i fra Efeserne 2, 19 til 22, en i menigheten bad en bønn, og så ble det bedt en velsignesle over resten av arbeidet som står foran.  I Japan pleier man å sende bud på en Shinto prest til slike anledninger, så vi synes det er flott av vi som kristen kirke har et alternativ til dette.

Denne dagen kom det også inn mange ekstra pengegaver til nybygget, som viser at de er med oss både i bønn og gjerning for at dette nybygget skal få bli til velsignelse for Takarazuka menighet, og for nabolaget her

Etter denne lille seremonien ute, var det noen av oss som ble igjen i kirken og hadde “kirke-lunch”,  med rød bønne-ris, “osekihan”,  som er en rett man serverer ved gledelige anledninger.  Har vi det ikke flott sammen?