Jesus to Japan

Flere får litt lyst til å dra til et misjonsland og det gjorde min søster også for over 10 år siden. Hun var der som ettåring, men ble forelsket i landet og forelsket i en misjonær. Sammen dro de til Japan etter at de giftet seg.

Ettåring er en god start på en misjonærtilværelse. Da får en virkelig kjenne på kroppen det å være en misjonær. kribler det i magen? Da bør du vurdere dette!

Her er en artikkel om en som dro til Japan som ettåring for Frikirken:

- Mange spør meg om hvorfor jeg vil reise ut i misjonstjeneste til Japan, der arbeidet bærer så lite frukt. Jeg vil til et område med få kristne, - jeg blir motivert av å jobbe der det er hard mark, det er ekstra inspirerende!

Andreas Alvestad fra Nesna i Nordland, der han er medlem i stedets Frikirke, framstår som en sindig, ung mann med ambisjoner om å tjene i Guds rike. Han forklarer at han er en tålmodig type som ikke trenger så mange resultater. Han har tenkt på misjon i mange år, og fikk i sommer stillingen som ettåring i Japan for Frikirken. Tjenestestedet blir todelt; miljøarbeid ved Den Norske Skolen og ungdomsarbeid i Tezukayama menighet i Kinki-kirken, Frikirkens samarbeidskirke. Hovedvekten av arbeidet blir i menigheten.
Interessen vakt i UIO

-Hvordan ble du interessert i misjon?

-Jeg har foreldre som har vært med i Ungdom i Oppdrag. I 2000 var vi på Hawai og i India da de gikk på Disippeltreningsskole. I tillegg var jeg og mine to mindre søsken med dem på teamturer, noen for kortere, andre for lenger tid.

-Hva er det viktigste du fikk med deg fra den tiden, syntes du?

-I UiO er de opptatt av å lytte til Guds stemme, og legger vekt på bønn for små og store ting, sier Andreas.

Misjonsinteressen var vekket, og det førte ham til to års studier ved Normisjons Gå-Ut-Senter på Hurdal, - det første året på Bibelskolen eller STK, Studium i Tverrkulturell Kommunikasjon, det andre på SMK, som står for Studium i Misjon og Kommunikasjon.

-Jeg har fått grundig undervisning, og praksis. Andre året var vi i Mali i et halvt års tjeneste, hos Normisjon.

-Kjenner du det som du har et kall til å dra?

-Ja, det gjør jeg. Jeg har et stille, rolig kall.. Av og til kjennes det som en svak dytt i ryggen, andre ganger blir jeg dratt i hånda. Også er det spennende å leve i andre kulturer, - det var vel kanskje slik det begynte, grunner han litt. –Jeg har ønske om langtidstjeneste som misjonær, men er ikke låst til hvor det blir.
- Kunne tenke meg en bambushytte

-Du har prøvd deg i et fattig land som Mali, men velger nå Japan?

-Jeg kunne heller ha tenkt meg å bo i en bambushytte som misjonær, svarer han spontant.

-Materialistisk sett er det ikke noe offer å dra til Japan, men jeg reiser jo fra familien og kjæresten. Jeg vil reise dit det er få kristne, uavhengig av om de har mye penger eller ei. Japan er veldig materialistisk. Jeg har sett at penger kan bli folks gud…

Egentlig var Andreas klar for videre studier eller militæret, da han fikk se annonsen i avisa.

-Jeg syntes arbeidsoppgavene hørtes spennende ut. Så skjedde det ting som jeg opplevde som små drypp. Jeg var for eksempel ikke lenge etter på besøk hos familien Bringaker i Tønsberg, som fortalte om sin datter som hadde vært ettåring for Frikirken i Japan.

Etter flere slike ”drypp” bestemte han seg for i alle fall å søke. -Så jeg ikke skulle miste muligheten. Jeg kjenner jo også Manabu Kurisaki fra tiden på GUS, som er prestesønn og nå går på Kinki-kirkens teologiske seminar.

-Din forgjenger Henrik Guii-Larsen brukte sine musikkgaver i arbeidet, hva skal du?

-Jeg skal undervise i engelsk, og det har jeg hatt lyst til og hatt i tanke at jeg kan gjøre som teltmaker. Jeg er glad i språk.

Han gleder seg til å bli kjent med kulturen, smake på maten og lære litt av språket. –Og så gleder jeg meg til å få bety noe for noen.

–Har du forventninger om å få dele evangeliet?

-Ja, det også…

-Har du fått noen gode råd av Henrik?

-Ja, han sa: ”Nyt det!”

hentet fra http://frikirken.no/Aktuelt/vis.php?f_c_id=543

Det er flere som driver misjon i Japan. Om jeg ikke har hørt feil, kommer de fleste fra Korea. Men mange kommer også fra USA og Europa. Fra Norge sender Frikirken, NLM, NMS, Frie Evangeliske forsamling, De Norske Pinsemenighetenes Ytremisjon, Evangelisk Orientmisjon

Vet du at vi nordmenn har fordel av å lære japansk? Vel, vi kan uttale ord lettere enn amerikanere og vi er vant med å lære fremmedspråk. Om du ikke har oppdaget det før: Norsk er nemlig ikke et verdensspråk…

Vel, første steg til å bli en japanleser: lær deg hiragana! Hør lydene og pugg her: http://www.thejapanesepage.com/readarticle.php?article_id=2

Det er flere kristne som led martyrdøden i Japan. En kristen martyrdød er kristne som blir drept uten at de yter motstand, til motsetning til andre religioner. Japan var stengt for utenlendinger i 250 år, frem til midten av 1800 tallet. Og en av grunnene var at det japanske lederskapet følte seg truet av utenlandsk påvirkning. Det gjorde at ingen slapp inn i Japan, selv handelsmenn. I denne perioden ble det forsøkt å fjerne all kultur og religion som kom utenfra, også kristendom. For å utslette kristen religion, organisert e man angivere slik at man sporet frem de som var kristne. De stilte kristne på rekke og ba dem spytte eller tråkke på et bilde av Jesus eller Maria for å benekte troen sin. De msom ikke gjorde dette, ble fengslet eller henrettet. Det er et minnesmerke i Nagasaki over 50 som ble korsfestet.
Totalt led mer enn 3000 martyrdøden, på ulikt vis.

Visst du at det har pågått i en årrekke et prosjekt som samler inn informasjon hvordan misjonsarbeidet pågår i verden? Der er det oversikt over alle folkeslagene og hvor mye av hvert slag som er nådd og dem som ikke er. De samler inn data fra pålitelige kilder og slik jeg ser det har en konservativ linje for å bestemme prosenter. Ta en titt på prosjektet her: http://www.joshuaproject.net/

Japan er et unådd land. Det er derfor vi drar dit for å fortelle om evangeliet til dem som vil høre på.

Jeg (Knut Ola) har vært 3 ganger i Japan. Det er fordi min søster og hennes familie har vært misjonærer der i 10 år. Da ble jeg kjent med kulturen og menneskene der som har mye av årsaken til at jeg ikke så det vanskelig å dra dit som misjonær. Ruth har jo vokst opp der, så Japan er et land som tiltrekker oss begge.

Første gang jeg var i Japan var julen 1998. Jeg dro sammen med broren min og vi var der 4 uker. Det som jeg la mest merke til var en total forskjell mellom den norske og den japanske. Vi hilste ikke med å ta hverandre i hendene, men å bukke og maten vi spiste bestod av utrolig mye forskjellig. Norsk middag har gjerne 3-4 ingredienser, men der betår det av så mye mer. Jeg opplevde det å bade i varme kilder, leve i trange hus og gå på do med et toalett som lignet mer PC’en hjemme enn toalettet vi har.

Andre gangen jeg var i Japan, kjøpte jeg Railpass, en togbillett som må kjøpes før du reiser til Japan. Det er som vanlig Interrail, at du kan reise med tog så mye du vil for en bestemt periode. Jeg dro alene, Reiste til nord og sør og ble kjent med den enorme kulturen, naturen og gleden av å bli kjent med Japan. Jeg var oppe i vulkan og kjente svovelrøyklukta i øynene og så atombombestedet i Hiroshima. Jeg var i Tokyo og besøkte en kamerat av meg (Jan Einar Strømsodd) og dro til Sendai i nord og besøkte Ruth (min nåværende kone) og hennes foreldre. Hele denne opplevelsen var som en drøm.

Tredje gang jeg var i Japan, var like etter Ruth og jeg giftet oss. Da fikk jeg oppleve Japan på enda en ny måte. Jeg fikk reise med Ruth og bli kjent med mange av vennene hennes. Vi bodde hos dem vi reiste til og jeg fikk da oppleve hvordan det var å leve sammen med japanere. Gjestfriheten er så utrolig stor. De setter gjester høyt og jeg opplevde at en kan få mange gøye samtaler med japanere. De har humor og er egentlig ikke så mye annerledes enn oss.

Jeg er ikke så flink til å motivere meg i å lære japansk her i Norge, selv om kona mi, Ruth har vokst opp og har japansk som morsmål. Men jeg er veldig flink på å finne metoder og siter som er veldig bra. Problemet er å ta det i bruk og begynne å lære.! hehe, lettere sagt enn gjort. Men hvis du vil lære survival phrases fra scratch, bør du laste ned podcast fra denne siden www.japanesepod101.com. Meget bra. Du får 10 minutter super undervisning på engelsk med en amerikaner og japanere som snakker.

De legger en ny undervisningssnutt hver dag. I tillegg kan du laste ned pdf dokumenter for å lese og pugge. Jeg er på beginner lessons og startet fra undervisning #1. Det er smart, for det bygger på hverandre. Pr dags dato er de kommet opp i 102 undervisningsbolker. Dvs 102 dager med gratis undervisning!!

Det er deilig å arbeide i Guds rike. Det har fått en ny dimensjon for meg. Bare tenk deg Guds evige rike som vi kristne allerede har fått smakebit av. Den har ingen landegrenser og vi får tilgang til Guds kraft og kjærlighet når vi er der vi er. Han styrker oss, legger gjerninger foran oss, leder oss med den Hellige Ånd og lar oss slappe av i hans evige nåde. Det er fint, ikke sant? Som misjonær får en virkelig kjenne av denne kraften. Gud virker forskjellig gjennom ulike folkeslag og derfor bruker Gud oss forskjellig der. Ofte hører vi mange annerledes åndelige opplevelser i andre land enn her i Norge som store helbredelser og fysisk åndelig kamp. Denne uken er vi på misjonærkonferanse og får høre mange spennende historier om hvordan Guds rike oppleves. Mirakler skjer på forskjellige måter, Gud leder sitt arbeid gjennom flere generasjoner og vi får oppleve at våre ører og øyne klarer ikke å fatte hvor viktig vårt lille arbeide er i dag. Om 100 år vil våre etterfølgere se Guds ledelse i våre sorger og plager, i våre skrik om folkeslag som ennp ikke har tatt imot Guds Ord. Guds Rike har ingen landegrenser og jeg tror at Guds Rike ikke er opptatt av tidsregning. Det viktigste er at vi er i Guds Rike selv om vi også lever i verden. Vi har tilgang på Guds makt gjennom Jesus.

Forrige uke var det Visjon, Frikirkens sommerstevne på Fredtun. Der var det opptil 1000 mennesker og masse barn og ungdom. I år ble det lagt vekt på misjon, noe som vi synes var veldig bra da !! Vi fikk muligheten til å ha misjonsdrypp på ungdomsmøtet og fikk mange nye venner der. Flere av dem ønsket å bli en club member, som får nyhetsbrev og bønnebrev. Vi gjorde Henna Tatovering der også og vi fikk inn kr 3500. Skjærgårds og Visjon tilsammen bringte inn 20 000 kr på tatovering til misjonen. Ganske kult? I fotoalbumet finner du masse bilder.

Jeg holder på å lese en bok. Det er ikke så ofte jeg gjør. Bak den står det at denne boken kan forandre livet ditt. Slike bøker liker jeg. Føler at slike bøker kan være viktige. Jeg har kommet til første kapittel og jeg opplever den veldig bra. Handler om kall og at det er vårt ansvar å finne og leve ut kallet. Det er ikke bare misjonærer og pastorer som får kall, men alle har et kall fra Gud. Finn det! Den kristne Filosofen Francis Schaffer refereres i boka: “Det finnes ingen større kunstverk enn den kristnes liv. Alle har ikke gaven til å være forfatter, maler eller komponist, men enhver har fått gaven til å være kreativt i utforming av eget liv. På denne måten er vi alle kalt til å være kunstnere som utformer vårt liv slik at det blir ekte og strålende midt i en fortapt verden!”

For meg, høres det jo litt logisk ut at vi må fortsette skaperens kunstverk i oss. Hvilke farger og former som vi utformer selv. Hva vil skaperen at vi skal bli. Kallet blir da en ganske innlysende ingrediens i mitt liv. Og mitt kall for tiden fremover føler jeg er synlig: gi Jesus til ungdom og forretningsfolk. Boka er oversiktlig og praktisk; slike bøker liker jeg. Skjønnlitterære bøker er noe gørr, men dem som forandrer livet mitt noen grader og gjerne med klare A,B,C er deilige. Så jeg ser med glede å lese resten av boka. Og navnet? Ja, det er “Kreativ livsplanlegging”, av Paul Ch. Donders. Kanskje du også burde lese denne? mer info på Xpand Norge