Jesus to Japan

Det er ikke hver dag en får synge gospelsanger mellom japansk tradisjonell teater og moderne teater på en kulturmesse. Kawage gjorde dette før da Anne Mari og Espen var her, men for Ruth og meg var det en ny opplevelse. Publikum var derfor sikkert like overasket som oss. Uansett fikk vi presentert oss, sunget våre ganske så friske sanger. Bandet hadde vi på boks, det vil si CD. Ruth er dirigent i en periode, og derfor har hun ledelsen. Før vi sang, samlet vi oss i en ring og Ruth sa, siden vi synger at vi er takknemlige til Gud, la oss be til Gud å si det. Da ble det som mange kjenner fra barneforeninger at vi holder hverandre i hendene og ber en kort bønn og trykker tegn med hånda slik at neste skal fortsette. 3 kristne og 8 ikke kristne. Fin måte å introdusere bønn til den levende Gud som vår glede kan utrykkes til på mange måter.

De siste dagene har vært fylt av masse program for Arnfinn Løyning og Nora Margareth Gimse. Nora M. har vært i Takarazuka hos Mikaelsen, mens Arnfinn brukte dager sammen med oss i Kawage før vi sammen dro til Takarazuka for “åpent hus”. “Åpent hus” var et arrangement for misjonærer på vår fridag, mandag. Vi hadde flott fellesskap og lærte mye gjennom tale og undervisning.

Dager som vi ikke glemmer. Kawage kom det mange nye i kirken, som menighetens medlemmer hadde tatt med seg. Også som aldri hadde vært i en kirke før. Vi må be om at vi får bygget tettere relasjoner med dem og at de får oppleve gleden i å være i Jesus.

Det høres kanskje litt rart ut, men nå har vi endelig funnet en kristen student på universitetet like ved kirken. Til nå har vi god kontakt med 3 andre studenter som kommer fra Kina og Sør Korea. I går var Ruth på bønnemøte for studenter som går på universiteter her i fylket og i går kom det ei fra vårt lokale universitet. Så det var bønnesvar som vi har lengtet etter! Men be gjerne om at hun får god kontakt med de andre kristne på universitetet. Jeg har truffet en annen som har vært kristen fra Kina, men har lite kontakt med han. Så vi må be om Guds kraft til disse ungdommene.

Japan har en enorm natur. Derfor går Ruth og jeg masse i naturen. Mandager er fridagen vår og vi bruker ofte denne dagen fjellturer. Vi bor en halvtime fra mektige fjell som strekker seg helt opp til 1200 m. Naturen er mektig, og også dyrelivet. Vi hører ofte lyder i skogen, men sjeldent ser vi noe. Her forleden fikk jeg oppleve å overraske hjort på 10 meter avstand, men i går opplevde jeg noe mer skummelt, jeg overasket en bjørn på 15 meter avstand..! Det er sjeldent at man hører om bjørner i området her, men nå har jeg funnet ut at det eksisterer. Vi gikk på en sti som ikke brukes av så mange. En dyp mørk dal. Så plutselig da jeg kom opp en bakketopp, oppdaget vi hverandre og den løp heldigvis i motsatt retning. Altså ikke mot meg. Det eneste jeg fikk sagt var “oi” og tok opp kameraet. Men siden det var en mørk dal, fikk jeg bare med fargene på den. Ruth så snurten av den da hun var litt bak meg. Det var en liten bjørn, og vi tenkte at mora var i nærheten…. Men vi traff heldigvis ikke på flere og vi hørte bare hjortehyl i området. Vi sjekket selvsagt opp med en gang på internett og fant ut at i dag, dagen etterpå, er den farligste dagen å møte bjørn.

Neste gang vi går ut på tur, skal vi ta med oss det vi burde ha tatt med oss: bjelle og bjørnespray. Ja, du hørte riktig. Bjørnespray kan du sprøyte på den om den kommer mot deg.

Når vi snakker om den farlige naturen,… For en måned siden gikk vi på tur på et annet fjell og møtte på 3 giftige slanger og 6 2 meter lange ikke giftige…

Bilder finner du i vårt fotoalbum. Logg inn ved å gå til menylinken Media over og deretter til vårt private fotoalbum.

Ca en gang i måneden samles NMS og Frikirkens misjonærer til misjonærsamling. Denne gangen var vi i Kikyougaoka der Yukiko Idland holder til. Denne samlingens høydepunkt var å ønske Odd Bjarne Ellefsen velkommen tilbake til Japan som misjonær. Han skal arbeide i byen Hannan og være knyttet opp til de omliggende menighetene. Les mer på hans blog: www.oddbjarne.blogspot.com. Samme dag var også Reidun og Arne Jørgensen tilstedet som bidro med andakt og mimring, da Kikyougaoka var det stedet de begynte etter endt språkskole.

Etter misjonærsamlingen ble Jørgensen over til Kawage. Om noen uker skal vi treffe dem igjen i Takarazuka sammen med Arnfinn Løyning, Nora Gimse i anledning av ny avtale mellom Kinki kirken of Frikirken skal gjennomføres.