Jesus to Japan

Halvt japansk

Kona mi, Ruth er halvt japansk. Selv føler hun nok at hun er mer helt japansk. Hun er jo helt hvit og ser ut som en vanlig nordmann/amerikaner. Derfor kan det være litt vanskelig å catche det med det første. Hun vokste opp i Japan, gikk på japansk barne og ungdomsskole, og amerikansk videregående. Norsk lærte hun seg på Fredtun Folkehøgskole. Hun snakker derfor 100% flytende japansk, norsk og amerikansk. Det som er litt morsomt er at hun skifter litt personlighet og væremåte når hun snakker japansk, amerikansk eller norsk. Selv kaller hun seg en kamelon, og kanskje hun har litt rett? Det er mange misjonærbarn som nok kjenner seg igjen i det å kunne mange språk, og for Ruth har språkene forskjellig uttrykksmåte. Følelser er lettest å snakke på japansk og bønn er amerikansk. Hva er enklest på norsk? Kanskje snakke med meg (Knut Ola) ? Når hun snakker med sin mor, går språket mellom japansk, norsk, engelsk. Ofte snakker hun alle språkene i en setning. Hvordan er gramatikken da? Jeg aner ikke, men om noen år vil jeg nok gjøre det samme med hun. Hoppe fra det ene til det andre. SMS/E-mail vil gå japanske bokstaver / tegn til vestlige bokstaver. Ganske forvirrende?

Dette innlegget var lagt inn på Wednesday, August 23rd, 2006 i 8:08 . Du kan følge svarinnleggene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feed. Du kan legge igjen et svar, eller trackback fra din egen side.