Mens vi venter på etterskjelvene
Vel, da har jeg opplevd første jordskjelv. Kl. 12:19 kom det et jordskjelv med sentrum bare noen kilometer unna fra huset. Stedet heter Kamayama og skjelvet var på 5.4
Jeg hadde tidligere hørt om at det beste stedet å være, når det er jordskjelv, er på en åpen plass. Så derfor har jeg bedt til Jesus om at jeg må oppleve det første skjelvet på en åpen plass. Og det fikk jeg! I dag var vi ikke hjemme, men på en åpen plass ved en elv i byen Yokkaichi og så på kirsebærblomster og grillet sammen med språkskolen. Mens vi spiste, kom jordskjelvet. Mens vi spiste, kom skjelvet. Men siden dette var et stykke unna, var det bare på 4. Men det merkes!! Jeg følte at det var som å sitte i en båt. Etter skjelvet måtte vi til kirken siden Ruth skulle tale. Men alle togene stod stille. Så vi kom ikke oss av flekken. Ingen visste noe, da det er sjelden jordskjelv i dette området. Mobiltelefoner og telefoner var stort sett døde - men innimellom kom vi gjennom. Så vi fikk ringt i Ingrid Aske som foreslo at hun kunne hente oss med bil. Vi kom 10 minutter for sent til møtet, så det gikk bra.
Da vi kom hjem i kveld, fikk vi se skadene i huset. Det var bare ting som lå løst som hadde falt ned. Glass hadde falt ned, noe knuste - men noe klarte fall på hele 1,5 meter. Et stort (gammelt) speil knuste. Og litt annet. Men like etterpå vi hadde fått ryddet opp, kom etterskjelvet. Det var på 4.5. Da var vi inne. Det smalt og så skalv i 10 sekunder. Følte at det var trygt, da jeg ikke hørte noe knirking eller lyder fra bygningen.
Så nå har jeg fått opplevd litt og lært at jordskjelv må en ta alvorlig, men en blir sjeldent skadet i det. Det sies at det er branner knyttet til jordskjelvet som dreper mest. Første skjelv ødela 54 bygninger, men disse var av eldre art. Ingen er drept, men noen er skadet.
Relaterte innlegg«Besøk fra Norge» «Oppstart av unge mødresamling!!» «Long time no seen»
Lagret under
Om Topland |
[s1]
April 17th, 2007 at 10:02
ojojoj…. så måtte dere oppleve jordskjelv allerede første våren i Japan. Ja, vi har bedt for dere og de andre mye disse dagene, og jeg håper at dere kan få kjenne på en annen trygghet, midt i det rundt dere som kan få det til å ryste både ute, og inne.
April 17th, 2007 at 12:06
Ikke hyggelig å oppleve - tankene går til Hanshin-skjelvet i januar 1995. Godt at det gikk bra. Vi opplevde jordskjelv en gang som var merkbart. Jeg satt i stua i den nå nedbrente språkstudieboligen på Mukonoso. Plutselig var det som om hele huset levde - det beveget seg. Det gikk fort over - varte et par små sekunder. Jeg rakk ikke reagere. Det gav oss en støkk.
Det mest dramatiske vi opplevde i Japan, var et kraftig regnskyll. Vi vasset til over anklene da vi gikk til Mukonoso stasjon. Vi skulle på språkskole i Rokko. Men toget gikk ikke lenger enn til Nishinomiya. Regnet truet med å ødelegge jernbanelinja mot Kobe. Stasjonen var mildt sagt overfylt av folk. Togene gikk ikke. Vi (tre nordmenn) tenkte at dette var ikke værre enn at vi kunne gå tilabke til Mukonoso (ikke så veldg langt). Utenfor stasjonen gikk vannet til over knærne - en et stykke unna, var det “tørt”. Vi gikk til brua over Mukogawa: Der var det mye vann. Noen nysgjerrige japanere sa at de ikke hadde sett elva så stor før. Vi var nok ikke helt klar over alvoret i dette. Etter en time og halvannen komme vi oss hjem til Mukonoso. På nyhetene hørte vi om rengvann som fylte jernbane - og veiunderganger på Nishinomiya. Regnet vart ikke så lenge - en time eller to. Men du verden så mye det kom! Og når landskapet er flatt, renner det ikke så raskt unna.
Forresten det skumleste var nok likevel i 1988 da vi kjørte ned fra Rokkofjellene og oppdaget når vi var kommet nesten ned at bremsene ikke virket. Det gikk rimelig fort nedover gjennom lyskryss som sa at vi ikke skulle kjøre. Heldigvis var det lite trafikk og vi fikk redusert farten med håndbremsen. Tilslutt greidde vi å stoppe ved en bensinstasjon. Folka der var forferdet: Tom for bremseveske (en autmatgeart bil) og ingen kollisjoner!! Ja, ja, sa en på engelsk: Dere er ikke de første som har opplevd dette.