Det mest dramatiske vi opplevde i Japan, var et kraftig regnskyll. Vi vasset til over anklene da vi gikk til Mukonoso stasjon. Vi skulle på språkskole i Rokko. Men toget gikk ikke lenger enn til Nishinomiya. Regnet truet med å ødelegge jernbanelinja mot Kobe. Stasjonen var mildt sagt overfylt av folk. Togene gikk ikke. Vi (tre nordmenn) tenkte at dette var ikke værre enn at vi kunne gå tilabke til Mukonoso (ikke så veldg langt). Utenfor stasjonen gikk vannet til over knærne - en et stykke unna, var det “tørt”. Vi gikk til brua over Mukogawa: Der var det mye vann. Noen nysgjerrige japanere sa at de ikke hadde sett elva så stor før. Vi var nok ikke helt klar over alvoret i dette. Etter en time og halvannen komme vi oss hjem til Mukonoso. På nyhetene hørte vi om rengvann som fylte jernbane - og veiunderganger på Nishinomiya. Regnet vart ikke så lenge - en time eller to. Men du verden så mye det kom! Og når landskapet er flatt, renner det ikke så raskt unna.

Forresten det skumleste var nok likevel i 1988 da vi kjørte ned fra Rokkofjellene og oppdaget når vi var kommet nesten ned at bremsene ikke virket. Det gikk rimelig fort nedover gjennom lyskryss som sa at vi ikke skulle kjøre. Heldigvis var det lite trafikk og vi fikk redusert farten med håndbremsen. Tilslutt greidde vi å stoppe ved en bensinstasjon. Folka der var forferdet: Tom for bremseveske (en autmatgeart bil) og ingen kollisjoner!! Ja, ja, sa en på engelsk: Dere er ikke de første som har opplevd dette.