Long time no seen
Det er blitt en stund siden jeg skrev. Vi har nemlig vært i Norge en tur. Hvert år henter Frikirken oss Frikirkemisjonærer fra alle misjonsfelt til misjonærkonferanse. Et fantastisk opplegg som jeg mener er verdt hver eneste misjonskrone. Vi blir her utrustet åndelig og lærer mye om andre misjonsfelt. Det som er bra er å se iveren og innsatsen fra hvert felt og får en sterk opplevelse av at vi alle er med på å utføre misjonsbefalingen og at det ikke bare dreier seg om Japan 
. Konferansen var på Fredtun og våre dager gled inn i Frikirkens sommerstevne Visjon, der vi ble et synlig element på mange arenaer. Misjonærene var her synlige, da det oftest kan være vanskelig å treffe misjonærer i ferskvare rundt om i menighetene. Sommer er stevetid og da kan det ikke være bedre at Frikirkens misjonærer profileres samlet.
Etter Visjon dro alle til hvert sitt og Ruth og jeg dro til sørlandet for å besøke familie og venner. Helt topp!
Men nå er vi i Japan. Flydd fra Kjevik, til Osaka med mellomlanding i Amsterdam. Det å være misjonær er ikke å bare utføre en tjeneste på et sted, men det er et liv. Det viktigste er å være tilstede og være oppmerksom. Ikke alltid å gjøre de store flotte ting i menneskelige øyne sammen med Gud, men de enkle medmenneskelige og dagligdagse ting. Som å hjelpe folk til riktig flyavgansplass (gate) og be for folk. Det fikk vi gjøre og er jo en flott tjeneste mens en venter på neste fly.
Nå er vi på Nojiri, et kjøligere sted enn byene i Japan. 35 grader med 80 % luftfuktighet er ikke småtteri for en blek nordmann. Nojiri ligger ganske nær Nagano og har vært et tilholdssted for alle verdens lands misjonærer om somrene. Vi storkoser oss her, treffer mange misjonærer selv om mange nå reiser til hjemlandet sitt da dette er blitt enklere. Det er veldig interessant å treffe folk, høre livshistorien dems og leve seg inn i hvordan Gud arbeider gjennom hver av dem.
Vi bor i primitive hytter som norske hytter på 70-tallet og nyter et liv med bading, seiling, sykling, fjellturer, tennis og golf. Helt topp og gir en fantastisk mulighet til å bygge opp kreftene for det kommende høstarbeidet. Hytta vi bor i ble bygget av Kivles, men har nå gjennomgått litt påbygging slik at utedoen er kommet inn i huset og vi har fått innlagt rennende vann.
En natt tok Ruth, jeg, Paul (broren til Ruth) og Tim (en kamerat) turen opp til Myoko, et fjell som er 8 meter lavere enn Galdhøgpiggen. Vi startet 00:30 og kom opp 15 minutter før soloppgang. Herlig, men vi kjente det godt i beina kan du si. Med 1300 meter stigning - kjenner en det i beina… Men for en utsikt. Vi fikk se soloppgangen fra soloppgangens rike og se kjente fjell som Mount Fuji og alepene. Fantastisk!
«English» «80% sjanse for å få fri» «Tips for å lære japansk»
Lagret under
Japan, Om Topland |
[s1]