Jesus to Japan

Jeg har alltid satt stor pris på Jula. Gaver var viktig da jeg var liten, men senere har Bibelens budskap blitt viktigere enn «gaveinnpakningen». Hver eneste Jul kan vi få et nytt møte med vår Hellige og allmektige Gud som valgte å bli menneske som oss, syndfulle som vi er. Det er sterk kost som gir meg en ny og god ettersmak hver eneste Jul. Den gode smaken fra norsk julemat og julestemning ligger også sentral i min ideelle julefeiring og gir den ekstra magisk glans.

Etter at vi dro til Japan for å misjonere, har denne julestemningen endret seg kraftig. Vår personlige og fredelige Julaften ble flyttet til vår nærmeste ukentlige fridag, mandag. Selv om plastjuletrær og amerikansk julemusikk kan høres i alle kjøpesentre fra etter november til 25. desember, er alle våre norske helligdager vanlige arbeidsdager. Japansk Jul er gjennomsyret kommersiell. Japanere opplever nok Jula som romantisk kveld med kjæresten, eller at barna får en gave under puten gitt av julenissen. Tradisjonell julemiddag finnes ikke, men julebløtkake finnes. Den kjøpes i alle mat- og kjøpesentre. Alt som lukter glitter, lys og Hollywood, trigger en japaner som vil feire Jul. De vil finne julefølelsen, feire Jul på samme måte som Vesten. Spør du en Japaner om de går i kirken på Julaften, vil de ser rart på deg og ser spørrende på deg hvorfor du knytter kirke og Julaften. «Bare kristne kan vel gå i kirken? Jeg er jo ikke medlem og kan vel av den grunn ikke gå?»

Hva gjør en misjonær midt oppi denne julefeiring forvirringen? Jo, peker på Jesus og peker på en åpen kirke for alle. Vi satser på julestemning som gjør at japanere kan se Jesus. Kjente julesanger, stearinlys og opplegg for barn er sentralt. Julefesten i Kawage legges på en fredag kveld for at flest kan komme. Alle holder levende lys og barna får gaver. I år kom 55 mot normalt 15 på vanlige gudstjenester. Selve Julegudstjenesten er lagt til nærmeste søndag som oftest bare våre egne medlemmer kommer til. Menigheten har stort sett bare frelste i voksen alder. For dem som ikke har vokst opp i en kristen familie, blir Jula og de kristne tradisjonene rundt Julefeiringen noe som læres. Vi som misjonærer må da skille mellom det som er bibelsk/kristen tradisjon og hva som er rent kulturelt. Det er ikke noe hensikt å ta norske tradisjoner og overføre dem til kristne japanere.

Norsk julestemning blir derfor laber. Men vi tenner adventslys i kirke og i hjemmene for å skape forventning til Jula. Vår egen julefeiring legger vi nærmeste mandag, vår første fridag. Samtidig arbeider vi nå med å få til julekranser som kan henges utenfor dørene for å vise Guds evige levende budskap og kjærlighet. De fleste japanere har som tradisjon å henge opp en dørpynt som kjøpes i et shintoistisk tempel, en japansk religion. Derfor ønsker vi nå å finne et kristent supplement for de kristne japanerne. Da blir det lettere å velge bort shintoistisk dørpynt.

Romjul finnes ikke i Japan, men nyttår er høytiden av alle høytider. Da samles storfamilien og det feires ved å gå til tempelet for å be til deres forfedre. Japanere er stort sett ikke individualister. Dersom du gjør noe annerledes, blir du sett på som rar. Derfor blir det viktig å hjelpe kristne japanere hva de kan gjøre i shintoistiske/buddhistiske høytider. Vær med å be at Jesus kan gi kraft og styrke til de kristne japanerne som feirer nyttår sammen med sine ikke kristne familier, at de kan være stolte Jesus vitner for familien sin midt i denne sterke buddhistisk shintoistisk nyttårsfeiringen som starter om få dager.

Nå er vi snart på vei til Norge. Om to dager til sitter vi på flyet. Det er noe som vi håpet vi kunne slippe, men for at Ruth skal komme inn i det norske velferdssystemet mens hun arbeider i utlandet må hun skatte til Norge ett år til. Jeg, Knut Ola, er i systemet, men reiser selvsagt med. Vi kommer til å bo i Oslo, men vil nesten hver helg være på reisefot til våre mange Frikirkemenigheter. Reiseruten er så langt klar, og den finner du rett under.

Det betyr at vi får en unik sjanse til å treffe mange menigheter og videreutvikle vennskap og bli kjent med nye. Vi skal fortelle masse om Japan om menigheten vi går i, alle vennene vi har fått og ikke minst om hvordan det er å misjonere i et så fremmed land for så mange.

Nå i siste dagene, har vi fått oppleve at mye er på gang på Universitetet her, blant annet at de kristne studentene ønsker selv å starte studentlag, noe som ikke er enkelt i et land der religion ikke passer sammen med skole. I Kawage har det kommet mange på julearrangementene, men menighetens krymper på søndagene. Det blir litt trist å reise i en slik situasjon, men jeg vet at Gud leder dette. Tidligere har jeg opplevd at når initiativtakerne trekker seg tilbake blomstrer det opp noe nytt og bedre. Det skal bli spennende å komme tilbake til Kawage å se hvordan det har blitt.

Ingrid Aske blir derfor værende igjen i Kawage i tiden vi er i Norge. Men fra februar til juli vil Rolands og Kivles komme og hjelpe til! Vær med å be for hele situasjonen og at vi kan se fremgang i Kawage i denne omstillingsperioden. Be om at troen til de få kristne blir styrket og at nådegavene blomstrer!

Her er reiseruten vår. Ønsker du å ta kontakt med oss, gå inn på vår hjemmeside www.topland.net

Vår reiserute Norge 2009

Januar: 11. Oslo Søndre 25. Drangedal Februar: 1. Lørenskog 8. Bærum 15. Bryne Mars: 1. Stavanger/Sandnes 8. Kragerø 15. Lillesand 21.-22. Ørsta, Volda 29. Vennesla

April: 5.-13. Påske 16.-19. Meløy SøndreMai: 3. Karmøy 10.-13. Levanger, Ytterøy, Mosvik 21.-24. T3 i Namsos

Denne uken har vært litt annerledes enn andre. Vi har hatt 7 studenter fra Bibelskolen I Grimstad (BIG) med Anne Mari Topland som reiseleder. Anne Mari er lærer der og forøvrig min søster som har hatt 10 av sine år i Japan, mesteparten her i Kawage. Teamet var i Japan i ca 10 dager med mye reising og opplevelser. De var i Tokyo, Hiroshima, Kobe, Nara på sightseeing og i Takarazuka og Kawage for å jobbe. Og innsatsen har vært fabelaktig. Jeg tror at både dem og oss her i Kawage har følt at vi har fått mye igjen for dette. I Kawage området delte de ut 800 flyers, var på universitetet og pratet med flere engelskkyndige studenter. Deretter hadde vi Skandinavisk kveld i kirken der det kom rundt 70 i alle aldre. Mange studenter. Kveld med mye morro og alt pekte på at vi kjenner Jesus og at det er gøy å være kristen. (dvs vitnesbyrd, drama, dans, leker, sanger, mat…) Slike samlinger er fine å ha, selv om det bare er engangstilfeller. Men vi får da en sjelden muligheten til å invitere dem som kommer sjeldent! Og ikke minst knytte nye kontakter. Vær med å be for at dette blir et møte med Jesus for noen.

Japan er tegneserienes land, ikke tradisjonelle tegneserier som vi ofte tenker. Nei vi snakker om Manga. Manga har noe for alle målgrupper og aldersgrupper. Bibelen er laget i mange versjoner, men sjeldent av kristne. Vi har tatt i bruk en som er under utvikling og som også finnes nå i Norge. Den heter Manga Messiah. Det Nye Testamentet er laget og består av to bøker. Nå lager de gamle testamentet og vi har fått den første i rekken av flere. Bøkene tar for seg viktige hendelser i bibelen som står sentralt til evangeliet og det viktige budskapet som vi vil gi videre. Siden tidlig i vår har vi kjøpt inn flere kasser av disse tre utgavene. Dette er flotte gaver til ikke kristne som gir dem til sin familie eller sine venner. Et flott evangeliseringsverktøy. Disse finnes også på norsk mener jeg. Kjøp, les den og tenk over om du vil gi den til noen til jul!

Vi har nå fått samlet alle de kristne som vi vet om på universitetet, 4 totalt. Ei japaner, to koreanere og en fra Indre Mongolia. Bønnemøtene er i lunsjtida og ganske enkle: Be for hverandre, dvs at hver av en av oss forteller kort bønnebehovet, så ber vi alle i våre egne morsmål, høyt eller stille. Om noen er syke eller har det tøft, holder vi rundt dem. Det oppleves som veldig sterkt i et land der en bukker fremfor å håndhilse/klemme.

Nå er bønnemøtene organiserte på tidspunkt, men vi er ikke registrert på universitetet. Det er noe vi ønsker, slik at ingen lurer på hva som skjer. For å bli registrert, må vi ha 5 studenter og en lærer som godkjenner klubben. En klubb betyr at vi får eget rom og økonomisk tilskudd. Nå bruker vi ledige klasserom. Sist uke fikk vi..

Bønnesvar
I lengre tid har vi bedt om at vi finner 5 kristne studenter på universitetet. Studenten fra Indre Mongolia har nå funnet en kristen til på universitetet. Det betyr at vi er 5! Mye å takke over, men også et viktig bønneemne: finne en lærer som godkjenner klubben. Vi drar til Norge snart for et halvt år, og mye er kritisk i denne perioden. Derfor trenger vi spesiell forbønn for dette nå.

For en uke siden hadde vi familiekurs her hjemme hos oss. Målet med kurset er å hjelpe familien til å bli bedre kjent med hverandre. I en travel hverdag, er det ofte at kommunikasjon ikke blir prioritert. Det kan gjøre at en misforstår hverandre lettere slik at krangler kan oppstå. Dette kurset har Nora M. Gimse undervist oss og vi opplevde at hele familien fikk trent på å kommunisere på en ny måte. Å binde hverandre sammen (med tråd gjennom genser og bukse) og lage et familietre. Begge øvelsene viser at dersom en er ikke tilfreds, påvirker det alle i familien.

Denne første dagen var en fin test på hvordan dette kan brukes videre her i Japan. Vi har utfordringer med at fedrene er på jobb morgen til kveld og fridagene er forskjellig fra firma til firma. På dette kurset kom 2 av 3 fedre, så det var bra!

Vi inviterte familier som vi kjente forholdsvis godt som gjorde det hele enklere. Bare noen av dem er troende, noe som gjør det ekstra spennende i en misjonssetting. Kurset er ment for alle, og innholdet har klare bibelske verdier. Vi håper vi kan fortsette med kurset når vi kommer tilbake til Japan høsten 2009.

Det er ikke hver dag en får synge gospelsanger mellom japansk tradisjonell teater og moderne teater på en kulturmesse. Kawage gjorde dette før da Anne Mari og Espen var her, men for Ruth og meg var det en ny opplevelse. Publikum var derfor sikkert like overasket som oss. Uansett fikk vi presentert oss, sunget våre ganske så friske sanger. Bandet hadde vi på boks, det vil si CD. Ruth er dirigent i en periode, og derfor har hun ledelsen. Før vi sang, samlet vi oss i en ring og Ruth sa, siden vi synger at vi er takknemlige til Gud, la oss be til Gud å si det. Da ble det som mange kjenner fra barneforeninger at vi holder hverandre i hendene og ber en kort bønn og trykker tegn med hånda slik at neste skal fortsette. 3 kristne og 8 ikke kristne. Fin måte å introdusere bønn til den levende Gud som vår glede kan utrykkes til på mange måter.

This lady  has attended our outreach to handicapped people at an institution called Kibo no Ie.

Our church has been holding a meeting there monthy for over 40years.

Through this outreach, several have believed in Christ and been baptized.  Now 7 Christians and several seekers are attending.  On Oct. 22, 2008, we had the privilege of baptizing this lady, after she clearly confessed her faith in Christ.

Please pray for these dear folks

Hello, we are the Mikaelsens.  We came to Takarazuka in the spring of 2005, in order to pastor the Lutheran church here.

We are enjoying this place, making many friends, and sharing Christ’s love with many people.

Nathan enjoys playing gospel music on the guitar, playing chess or shogi, and also playing ping-pong or tennis. He also likes to make new friends at the University nearby.

Ingebjørg er glad i å bake, og brød må vi bake ofte, for grovt brød er både vanskelig a finne, og også dyrt å kjøpe. Ellers bruker jeg mye tid på samtaler med folk som enten stikker innom kirken (vi bor i andre etasje på kirken), eller som ringer på telefonen.  Nå er jeg med i et kor som er satt sammen av flere menigheter her i området, og vi øver på julesanger som vi skal synge på en julekonsert den 12.desember.

De siste dagene har vært fylt av masse program for Arnfinn Løyning og Nora Margareth Gimse. Nora M. har vært i Takarazuka hos Mikaelsen, mens Arnfinn brukte dager sammen med oss i Kawage før vi sammen dro til Takarazuka for “åpent hus”. “Åpent hus” var et arrangement for misjonærer på vår fridag, mandag. Vi hadde flott fellesskap og lærte mye gjennom tale og undervisning.

Dager som vi ikke glemmer. Kawage kom det mange nye i kirken, som menighetens medlemmer hadde tatt med seg. Også som aldri hadde vært i en kirke før. Vi må be om at vi får bygget tettere relasjoner med dem og at de får oppleve gleden i å være i Jesus.