Jesus to Japan

I slutten av forrige uke tok Nathan og vi med oss noen fra Kawage og Takarazuka kirke med på konferanse. Konferansen heter CPI, Church Planting Institute, som arrangeres annen hvert år og samler 4-500 misjonærer, pastorer og andre kristne. I år var det 320 voksne og over 100 barn. Et team fra USA samt noen fra Japan tok ansvar for alle barna, noe som gjorde at Ruth og jeg (Knut Ola) kunne virkelig bli fylt opp av mange inspirerende taler og seminarer. I år var temaet Together, sammen. Mye handlet om tsunamien og jordskjelvet og hva nå? Uken før var Ruth, Karen og jeg i Kesennuma som ble drastisk rasert av tsunamien i mars. Vi skal skrive mer om den turen i en senere artikkel.

Seminarene på CPI var oppbyggelig på mange måter, alt fra bønn, de mest suksessfulle kirkeplantingsmetodene, lovsang, osv. I tillegg var det et stort team som tok samtaler med folk for sjelesorg og veiledning. Vi er takknemlige for å bli fylt opp på ny og biltt kjent med mange nye.

Fredag 16. september landet misjonsleder Terje Bjørkås med kone og Leif Gunnar Sandvand i Nagoya, Japan. De kom til Japan for å være med på Kinki kirkens 50 års jubileum. Det er første gang de tre har vært i Japan og vi misjonærer la opp til dager fylt med japansk kulturelt program og besøk og tjeneste i menighetene der vi arbeider. De er nå halvveis i reisen og skal snart reise opp med Kinki sin kirkeleselde til tsunamiherjede området i nord.

Første del av oppholdet var i Kawage der de fikk lunsj hos Ingrid Aske. Etter et par timer på sengen dro vi til et tempel der japaneren som aborterer normalt eller kirurgisk går for å be om at sjelen skal bli tatt hånd om. Det vad ingen andre der enn kona til tempelpresten. Hun inviterte oss inn og gav te, kaker og gaver. Hun fortalte om livet sitt og det ble en flott samtale med mange inntrykk. Deretter spiste vi middag og avsluttet kvelden med varme kilder til alles begeistrelse. Lørdagen dro vi til Ise, det viktigste tempelet i shintoismen. Så splittet vi lag. Sandvand og Knut Ola dro til Takarazuka deg Sandvand talte søndag og Terje ble i Kawage der han talte. Mandag var 50 års jubileet der taler, nattverd, fellesskap, sang ble konsumt og delt. En flott samling. Kinki kirken ønsker å være evangeliserende og gav på slutten en evangeliseringspakke til alle. Talene inneholdt en takk for mange års samarbeide, men også en undertone på hvordan samarbeidet vil se ut i fremtiden. Idag tirsdag er møter med Kinki kirken og misjonærmøte. Og i morgen bærer det nordover med våre besøkende og Ingrid Aske.

En gang i blandt har vi en liten koke-      klasse for noen barn i et nabolag hvor en        av mødrene som  tilhører menigheten            her bor.

I dag var vi 16 stykker, med smått og              stort, selv i en trykkende varme på                    rundt 35 grader.

Derfor lagde vi «SALAT PIZZA« i dag.          Pizzabrødet stekte vi i ovnen, og så                  smurte vi på en ostekrem før barna fikk          fritt løp  til å legge på det de ønsket—–          eller skal vi si likte.  Det ble spinat,                    paprika, crab sticks, skinke, brokkoli,             og mye annet!  Barna hadde det kjempe-         gøy!                                                                                 Etter at vi hadde sunget for maten og               spist godt av maten, hadde Nathan en             andakt med bibelfortellinger, og som dere     kan se, satt barna som lys (eller høner på       et vagle?) og hørte på!                                                                                                                                                                Ja, dette er også en form for evangelisering!  Og vi blir kjent med, og venner med, damene i et nabolag vi ellers aldri hadde fått inngang i.  Nozomi, som stiller huset sitt til disposisjon, er kjempeglad for denne anledningen til å dele med venninnene sine  om det som har blitt så kjært for henne,  nemlig Jesus!

Kawage har en lengre misjonshistorie enn de fleste kjenner. Korsviks drev misjonsarbeid her på 70-tallet, noe som Espen og Anne Mari Topland ikke kjente til da de kom på 90-tallet. Da vi kom i 2007 ble vi svært oppmuntret av å høre om det lengre arbeidet i nabolaget, ikke minst at Korsviks hus lå i samme gate som vår. De drev misjonsarbeidet fra hjemmet sitt og leide lokaler. Når vi møter folk fra nabolaget er det flere som husker dem godt.

Tiden var ikke moden for kirke i Kawage, men et frø ble sådd og et bønnearbeid her og i Norge ble startet. Det ble en lengre periode uten misjonsarbeid i Kawage frem til Anne Mari og Espen kom hit. De var ledet til studentarbeid på det helt nye universitet like ved kirken. De bygde vennskap med studenter og lærere, men ble motarbeidet av blant annet en kristen student og arbeidet ble stoppet.

Tiden var ikke moden for studentarbeid, men et frø ble sådd og et bønnearbeid her og i Norge ble startet. De ble så ledet til å arbeidet med å bygge en menighet for nabolaget rundt kirken. Vi har siden da sett flere døpte, et kirkebygg og en menighet. En kirke med et godt rykte i nabolaget. Det hele startet med Korsviks misjonsarbeid og mange bønner fra Norge og Japan.

Året etter vi kom til Kawage, fikk vi kontakt med kristne studenter som kom til kirken. Knut Ola ble student på universitetet, og vi startet bønnemøter med de kristne studentene der. Et fast bønneemne blant studentene var: studenter skulle bli kjent med Jesus. derimot ble vi svart med å finne kristne studenter på skolen. I år kom både kristne og ikke kristne studenter til kirken. Studentene ville lære mer om bibelen, engelsk og spise sammen. Da startet vi likegodt et torsdagsmøte med mat, bibel og engelskundervisning. Studentene tok og tar fortsatt med seg sine ikke kristne venner. Hver torsdag samles 10-12 studenter, både japanere og utlendinger. Vi spør om bønnebehov som sykdom og jobb, og ser mange oppfylt uken etterpå. Våre kristne studenter bygger vennskap og evangeliserer. I høst kom en amerikaner som har et misjonskall i Japan. Han har begynt å studere på Universitetet, snakker både japansk og kinesisk og går fast i kirken. Vi ser klare resultater av bønnearbeidet gjort i Norge. Neste steg i Guds plan blir spennende, at vi ser flere studenter ta i mot Jesus og bli døpt?

I morgen reiser Nathan og jeg til Norge. Vi kommer rett til Visjon, og der håper vi å treffe noen av dere som leser Jesus to Japan. I høst skal vi også besøke flere menigheter i Norge, så vi får et lengre opphold i Norge denne gangen, og forhåpentligvis sjanse til å prate i ro med flere av dere rundt om i Norges land! I mellomtiden kommer våre kjære venner her i Takarazuka til å ta seg av det daglige her i menigheten. I det siste er det flere som har sagt de ønsker å bli døpt, og dette vil også medlemmene her ta seg av….det skal bli spennende å se hvor mye hver enkelt har vokst åndelig i denne tiden vi er borte fra Takarazuka. En annen god nyhet er at den mannen som i over ett år har kastet brannslukkningapparat inn i 72 protestantiske kirker her i området er tatt. Det er en lettelse for oss å vite. Vi må bare be om at han kan møte Jesus og bli en god venn av Han som kan ta seg av all vår frustrasjon. Da setter vi oss på flyet i morgen! Sees!

Ready for the funeral

Right after Christmas, one night at midnight,

we got a call from one of our members that

Grandpa had died quietly in his sleep.  This

was quite unexpected, but right away we had to

start preparing the funeral. First of all,  it is

the wake, and then the actual funeral.  Many

people who never would dream of going to a

church come then, because funerals are very

important in Japanese society.  So at the wake,

all the colleagues of the son showed up, and they all got a copy of Power For Living, a booklet

used to introduce the Christian faith to new

people.  Since it is a funeral, everyone listens

very carefully, and it is great chance to present

the Message of Hope and Salvation. Some of the

family members also got to sit and hear, may-

be for the first time.  Most people who attend a

Christian funeral for the first time are quite sur-

prized and moved because of the love and care

they feel from the church people.

We pray that this man’s life and death will be a seed that will eventually sprout and bear fruit so the rest of his family can be harvested into the Kingdom of God.     Later on, in February, we went to the church grave to put his ashes into the grave.

This might all seem really strange to a westerner, but to a Japanese with buddhist thinking, taking care of the dead, and knowing where your ashes will be laid to rest, is of real concern.  Some people will even come to the church and ask; «Where will I put my bones?»   Here in Takarazuka, we not only have a church grave, but we also strive and pray that many more will find true hope for their lives here and hereafter by getting to know Jesus as their Saviour.

Well, here we are, an intersting group of people getting together at Takarazuka church for a countdown party for 2008.  We were supposed to start at 8 pm, but noone had shown up.  Then 20 minutes later, a man and his 82-year old mother arrives!  And then a 16-year old high school boy arrives!  Wow!  How was this going to end up? All we could do was to pray hard, and ask God to REALLY take over!  So, we started to play a board game (kurong, in Norwegian), and that went really well.  And then some more wonderful people arrived on the scene, and we sat around a big table and started playing Mexican Train with the domino blocks.     Things were going real well, in spite of a VERY mixed group.  Before we had a snack, we sat around and shared testimonies and experiences from our Christian faith.  God was really glorified, and we were all encouraged.  Thank you, Jesus!

And then it was almost midnight, and we went upstairs to our apartment to do the countdown, in synch. with a TV program, and the party was over!  We were so relieved, and felt that God had really taken over and shown us that He could make some very good things out of something we thought was almost impossible.

Høres ikke det flott ut. Dåp på 1. pinsedag gjør pinsedagen ekstra stor. I Kawage ble Yokou-san døpt og vi er svært glade som brødre og søstre i troen. Det er godt å se hvordan Jesus synliggjøres i mennesker, spesielt når de tar store valg i livet. I dag ble hun døpt og er også blitt medlem i Kawage kirke. Hennes store gave er klassisk piano, og vi er svært glade for å kunne høre henne. Selv sier hun at det er fantastisk å få lov til å prise Herren med sin pianomusikk. Vær med å be for hennes tro at den skal fortsette å vokse.

Japanere er flinke med å velge ut blomster for de ulike årstidene. I dag var det blomster som så ut som ild, slik som på pinsedagen. Be om at iden skal også bli synlig for flere japanere.