Jesus to Japan

Det er deilig å arbeide i Guds rike. Det har fått en ny dimensjon for meg. Bare tenk deg Guds evige rike som vi kristne allerede har fått smakebit av. Den har ingen landegrenser og vi får tilgang til Guds kraft og kjærlighet når vi er der vi er. Han styrker oss, legger gjerninger foran oss, leder oss med den Hellige Ånd og lar oss slappe av i hans evige nåde. Det er fint, ikke sant? Som misjonær får en virkelig kjenne av denne kraften. Gud virker forskjellig gjennom ulike folkeslag og derfor bruker Gud oss forskjellig der. Ofte hører vi mange annerledes åndelige opplevelser i andre land enn her i Norge som store helbredelser og fysisk åndelig kamp. Denne uken er vi på misjonærkonferanse og får høre mange spennende historier om hvordan Guds rike oppleves. Mirakler skjer på forskjellige måter, Gud leder sitt arbeid gjennom flere generasjoner og vi får oppleve at våre ører og øyne klarer ikke å fatte hvor viktig vårt lille arbeide er i dag. Om 100 år vil våre etterfølgere se Guds ledelse i våre sorger og plager, i våre skrik om folkeslag som ennp ikke har tatt imot Guds Ord. Guds Rike har ingen landegrenser og jeg tror at Guds Rike ikke er opptatt av tidsregning. Det viktigste er at vi er i Guds Rike selv om vi også lever i verden. Vi har tilgang på Guds makt gjennom Jesus.

Forrige uke var det Visjon, Frikirkens sommerstevne på Fredtun. Der var det opptil 1000 mennesker og masse barn og ungdom. I år ble det lagt vekt på misjon, noe som vi synes var veldig bra da !! Vi fikk muligheten til å ha misjonsdrypp på ungdomsmøtet og fikk mange nye venner der. Flere av dem ønsket å bli en club member, som får nyhetsbrev og bønnebrev. Vi gjorde Henna Tatovering der også og vi fikk inn kr 3500. Skjærgårds og Visjon tilsammen bringte inn 20 000 kr på tatovering til misjonen. Ganske kult? I fotoalbumet finner du masse bilder.

Jeg holder på å lese en bok. Det er ikke så ofte jeg gjør. Bak den står det at denne boken kan forandre livet ditt. Slike bøker liker jeg. Føler at slike bøker kan være viktige. Jeg har kommet til første kapittel og jeg opplever den veldig bra. Handler om kall og at det er vårt ansvar å finne og leve ut kallet. Det er ikke bare misjonærer og pastorer som får kall, men alle har et kall fra Gud. Finn det! Den kristne Filosofen Francis Schaffer refereres i boka: “Det finnes ingen større kunstverk enn den kristnes liv. Alle har ikke gaven til å være forfatter, maler eller komponist, men enhver har fått gaven til å være kreativt i utforming av eget liv. På denne måten er vi alle kalt til å være kunstnere som utformer vårt liv slik at det blir ekte og strålende midt i en fortapt verden!”

For meg, høres det jo litt logisk ut at vi må fortsette skaperens kunstverk i oss. Hvilke farger og former som vi utformer selv. Hva vil skaperen at vi skal bli. Kallet blir da en ganske innlysende ingrediens i mitt liv. Og mitt kall for tiden fremover føler jeg er synlig: gi Jesus til ungdom og forretningsfolk. Boka er oversiktlig og praktisk; slike bøker liker jeg. Skjønnlitterære bøker er noe gørr, men dem som forandrer livet mitt noen grader og gjerne med klare A,B,C er deilige. Så jeg ser med glede å lese resten av boka. Og navnet? Ja, det er “Kreativ livsplanlegging”, av Paul Ch. Donders. Kanskje du også burde lese denne? mer info på Xpand Norge

Endelig er vi offisielt misjonærer. Ikke det at Ruth ikke er det fra før, men nå er vi innviet og sendt ut av Frikirken, som betyr at vi har en mengde mennesker som ønsker å be og hjelpe oss for at flere i Japan skal bli kjent med Jesus. Det er bra!
Du er kanskje nysgjerrig på hvordan det er å stå på et podie og bli bedt for? Det var helt fett. Utrolig å kjenne bønnen til så mange mennesker og ikke minst fra dem som stod på podiet. Føler en stor takknemlighet for dette!

Vi er på Visjon, Frikirkens sommerstevne på Fredtun, Stavern. I morgen er visst dagen. Da blir vi innviet som misjonærer! For oss betyr det mye, men hva betyr det egentlig å bli innviet? Det høres jo litt rart ut, men Ruth Kari og jeg ble jo viet for et halvt år siden som ektepar. Vi sa ja til hverandre. Men denne gangen vies vi inn for misjonen. Hva betyr det? Jeg har ikke hørt noen fasit, men dette er det som jeg tror:

- blir offentlig sendt ut som misjonærer for Frikirken
- vi får støtte fra menighetene gjennom bønn og kommunikasjon

- vi sier også at vi er klare for å misjonære Guds Ord rent og står for den teologien Frikirken står for

- vi sier også ja til å følge Frikirkens misjonsstrategi så lenge vi arbeider for Frikirken

Jeg tror personlig at jeg kanskje ikke helt merker på kroppen den store overgangen fra i dag lørdag til imorgen søndag etter at innvielsen har skjedd. Det som jeg vil merke er at 1000 mennesker ber for oss og flere av dem ønsker å fortsette å be for oss i tiden fremover.

Fra i morgen kommer vi til å merke at vi blir løftet opp av ikke bare Gud (som gjør det hver dag for oss alle) - men av alle menneskene og menighetene som er interessert i misjon, Japan misjon og er blitt kjent med oss. Det er bra, ikke sant? Vi tar imot velsignelsen fra Gud og med hans kraft ønsker vi å gi det videre til de japanerne vi møter.

Frikirkens misjonsarbeid består av frontarbeid og baktropparbeid. Misjonærene i fronten og baktroppen i Norge. Gud kan bruke oss på mange måter i misjonsarbeidet gjennom våre interesser og gaver. For at flere japanere skal bli kjent med Jesus trengs villige som interesserer seg for misjon, ber, gir penger og kanskje drar selv til landet - kort eller lenge.

forbinder vi kanskje med Japan. Men visste du at det er varme kilder overalt i Japan og at japanere tar et varmt bad hver kveld. Japanere liker å varme seg om vinteren. Alle har et dypt badekar som varmes opp til 43 grader som hele familien dypper seg ned i. Høres ikke det deilig ut?
Du trodde kanskje at japanere stresser hele livet? Unntaket er når de blir studenter, da tar de livet litt mer med ro. På universitetene er det mange klubber som mange heller vil være i enn å studere. Det kan være baseballklubb, engelskklubb, bandklubb, dataklubb, kunstklubb osv. Noen universiteter har over 100 klubber.

Katolske misjonærer kom til Japan i 1549. Mange ble døpt de første tiårene. Men de kristne ble tidlig forfulgt, og kristendommen ble forbudt for en periode på vel 300 år. I 1853 ble Japan, etter militært påtrykk fra USA, åpnet for utenomverdenen, og de første protestantiske misjonærene kom i 1859. I 1873 ble dødsstraffen mot kristne opphevet, og katolsk misjon, særlig i de tidligere kristne områdene, hadde stor framgang. Protestantisk misjon plantet menigheter over store deler av Japan.

Norske misjonærer kom til landet etter krigen, på slutten av førtitallet, som følge av revolusjonen i Kina. Frikirken kom i 1950, og begynte sitt arbeid i 1951, i Matsusaka i Mie fylke, øst for Kobe-Osaka-området. Misjonsarbeidet ga gode resultater i en periode med åpenhet etter krigen.

Fra begynnelsen samarbeidet Frikirken med Norsk Luthersk Misjonssamband, som først startet misjonsarbeid i Japan av de norske, og siden med Det Norske Misjonsselskap (NMS). I 1961 ble Kinki Evangelisk Lutherske Kirke etablert av de ti menighetene som var et resultat av Frikirken og NMS sitt arbeid. Kinki er navnet på det geografiske området kirken omfatter.

I Japan arbeider 5 misjonærer for Frikirken og fra 2007 reiser to til. Ingrid Aske, Arne og Reidun Jørgensen, Nathan og Ingebjørg Mikaelsen arbeider der nå og vi (Knut Ola og Ruth Kari Topland) kommer i 2007. Alle våre misjonærer arbeider i et lokalt kirkesamfunn som heter Kinki Evangelisk Lutherske Kirke. Kinki-kirken har i dag 29 menigheter, og det drives nybrottsarbeid to steder. Medlemstallet var i 2003: 2742.

Jeg regner med at ikke alle som leser her kjenner til Frikirken eller Frikirkens Israel- og Ytremisjon. Frikirken ble til på slutten av 1800 tallet da de opplevde at staten kontrollerte for mye av kirken, noe som oppleves stadig. Flere tror at stat og kirke vil deles om ikke så lenge. Frikirken bygde seg opp fra og være organisasjon av småmenigheter til å bli et kirkesamfunn med forskjellige virkegrener. Misjon har alltid vært viktig og misjonærer som får kall, blir sendt ut og lønnet av kirkesamfunnet. Misjonærene har tilknytningsmenigheter som har spesielt bønneansvar.

Frikirkens Israel- og Ytremisjon konsentrerer arbeidet sitt området fra Afrika til Asia og mellom breddegrad 10 og 40. Her bor det rundt 3.6 milliarder mennesker. Dette området regnes for å ha de fleste unådde folkeslagene. Majoriteten av verdens hinduer, muslimer og buddhister bor her. Frikirken arbeider i flere land der mennesker lider nød og fattigdom. I Japan lider ikke så mange av fattigdom, men mer et liv fylt av stress og uten Gud. Japan er et unådd folkeslag. Misjonsbefalingen ber oss konkret om å fortelle evangeliet til alle folkeslag, døpe og disippelgjøre dem. Dette er hovedarbeidet i Japan. Evanglisere og utruste slik at budskapet om Jesus kan gis videre - og videre.