Jesus to Japan

Jeg har blitt kjent med flest japanere gjennom en kristen husmenighet i Oslo som er knyttet opp til fellesskapet Japanese Christian Fellowship (JCF). Dette fellesskapet består av japanere og utlendinger som har en fellesnevner: Japan. Det bor ca 400 japanere i Norge som enten jobber her, har giftet seg med en nordmann eller er student i Norge. Husmenigheten i Oslo er mye mer et møtested for kristne. De fleste er nemlig ikke kristne og derfor legges det opp til mye fellesskap og partyes slik at en blir godt kjent med hverandre. Dersom noen ønsker å lære mer om Jesus og bibelen, kan de komme på den kristne møtedelen som gjerne arrangeres like før partyene.
Det som er under planlegging denne høsten er:

• Partyer som inkluderer japansk mat. De fleste gangene tar alle med seg litt mat som vi deler
• Bibelgrupper for kristne og nysgjerrige
• Planlegging av Alfakurs

Møtene holdes hjemme hos familien Andersen som har et stort hjerte for Japan. Han mistet sin kone som var japansk helt uventet på en sykkeltur. Det var en av grunnene til at min kone Ruth kom til Norge. hun støttet dem i den første tiden. Sammen med flere sentrale kristne japanere er denne gruppen bygd opp. I vår ble ei japaner døpt, noe som er fantastisk Og det kommer snart til å skje igjen.

Be veldig gjerne for disse samlingene.

JCF er internasjonalt og du finner dem i mange land. Det er et åpent fellesskap der vi opplever hver gang at det kommer nye. Derfor er du velkommen til å komme hit å oppleve japansk kultur gjennom mat og bli kjent med japanere og nordmenn som digger Japan. Ta bare kontakt med oss. Velkommen!

Jeg har en kamerat (Jan-Ove) som har startet Japansk butikk i Oslo. Åpnet i slutten av juni. I første øyekast ser den kanskje mer ut som en leketøysbutikk enn noe annet, men leketøyene er ikke for småbarn, men for alle aldre. Det er noe som er spesielt for Japan. Som jeg tidligere har skrevet, elsker japanere anime (tegnefilmer) og manga (tegneserier). Og denne butikken selger blant annet effekter og figurer fra disse. En butikk som er verdt å stikke innom! De holder til i Kirkegata 15 inngang Tollbugata. De har også en webbutikk. (Sjekk ut www.neo-tokyo.no) Jeg er ingen anime eller mange geek, men jeg har fulgt med litt på noen tv-serier. Densha Otoko er en av favorittene. Du må bare se den serien! Jeg har tatt den opp, så ta kontakt om du har lyst til å se den. Neo-Tokyo selger også effekter fra den serien også også.

Nå er jeg (Knut Ola) i Berlin sammen med FriBU ledelsen noen dager og er deltakere på en lederkonferanse som arrangeres av Innovista. Det er veldig bra. De lærer oss blant annet hvordan vi som kristne kan bruke sekulare metoder for å forbedre våre kirker og organisasjoner slik at de kan yte bedre. Hovedfokus er hvordan yte bedre for at man skal kunne dele Jesus med andre. Vi blir drillet gjennom undervisningsstoff som burde romme 10 dagers kurs, men det er komprimert til 2 1/2 dag. Vi får mye informasjon og det som trigger meg er at disse er så opptatt at vi kan gjøre så stor forskjelli våre organisasjoner. Det er 13-14 nasjonaliteter og konferansen har bare ca 40-50 deltakere. Dr Mee-Yan Cheung-Judge, som er en av talerne har gått gjennom sikkert 150 slides med 30 modeller som gjør at vi kan lede oss selv, lede andre, og øke ytelsen i teamet. Hun mener at vi ikke bare må være flinke på kjærlighet og omsorg, men gå ti hakk videre slik at vår ytelse blir maksimal. Det er jo for Guds Rike s sak, så hvorfor lar vi ting gå så slapt? Hun spør oss blant annet om våre lederne evalueres for å bli enda bedre. Det gjøres hvert år i næringslivet. Gjør man en dårlig jobb, betyr det at en ikke har egenskapene og sparkes. personen er kanskje på feil plass? En annen ide hun har er at våre frivillige må få stolthet over arbeidet sitt. En ting vi kan gjøre er at vi stiller krav til dem, roser dem og trener dem videre. Hun har doktorgrad i dette og arbeider i forretningslivet blant de topp beste forretningsfolkene i verden. Så jeg føler meg litt heldig å sitte i tilhører stolen og lære - masse. Det som inspirerer meg er at hun vil bruke tid på å lære oss dette - bare fordi hun har et så hjerteforhold til Jesus. Hun har bedt for oss at vi skal anvende det vi lærer. Sjekk ut websiden hennes

Japanere er ikke de høyeste i verden, så litt improvisasjon må til for å “dunke” i basketball. Men denne må jo gjøre det på sin originale måte: http://www.i-am-bored.com/bored_link.cfm?link_id=19170

Det er motiverende å se at så mange besøker websiden vår. Mange har tatt kontakt med oss som er ett av våre mål med websiden. Og lurer du på ting om Japan eller misjon, oppfordrer vi deg til å ta kontakt!

Vi kunne gjerne hatt en teller på siden, men det er mer spennende å se prikker på et verdenskart. I høyre spalte ser du et verdenskart over hvor mange som har vært på websiden. Alt fra Argentina, Usa, Japan, Australia til Norge. Det er jo nordmenn som denne websiden appellerer til, og da regner vi med at det er normenn som også leser fra alle verdens kanter. Guds fred og velsignelse til dere alle der ute !

Som jeg tidligere har skrevet, er det rundt 1% som er kristne i Japan, noe som er lavt. Årsaken vet vi ikke, men det tyder på at shintoisme gjennomsyrer kulturen at en blir frøset ut av samfunnet dersom en blir kristen. Blir en kristen, tar det mange år fra en sier tja, til en sier ja og blir døpt. Denne lange prosessen gjelder ikke alltid. Det er mange japanere som er på reise, som er underveis. Mange bor i utlandet, og også i Norge. Når en er i utlandet er en visst mer åpen for evangeliet og en regner med at det er 30% sjanse for at en som blir introdusert og fulgt opp, blir kristen. (dette tallet har jeg tatt fra artikkelen som refereres under). Hvis du har vært på en samling i en norsk sjømannskirke, har du kanskje oppdaget at mange av dem som er der, ikke er kristne. De er opptatt av å finne fellesnevneren - det å være norsk. Evangeliet er lettere å formidle her, da Norge med alle fordommene er fjernt borte. Det samme gjelder japanere også. Det er lettere å åpne seg for nye inntrykk når en er utenfor Japan. Man regner dessverre med at 80% av dem som blir kristne i utlandet faller fra i løpet av 2-3 år dersom de reiser hjem til Japan. Mye pga at kirkekulturen er så forskjellig og også at mange japanske kristne føler seg ensomme. Nettverk, oppfølging og bønn er derfor viktig. Skriv gjerne dette opp som et bønneemne. Det er ganske konkret, at japanere som kommer hjem til Japan skal finne seg gode kristne venner.
[ referanse til statistikk ]

Kjære FriBU ungdommer!!Jeg er så glad for å høre at Fribu skal be for oss! Jeg har sett og opplevd ungdomsarbeidet til FriBU i Norge, og har reist tilbake til Japan og startet å skape en visjon for ungdomsarbeidet i Japan.
Det er mange utfordringer vi møter i ungdomsarbeidet i Japan. Det er få ledere, svært få ungdommer i kirkene, mange av dem travle med studier, deltidsjobber og andre gøye ting…
I fjor startet vi et ungdomsstyre i kirkesamfunnet vårt. Slagordet vårt er: ” Jesus lever i ditt liv”. Vårt største arbeid er å oppmuntre ungdommene i kirkene til å synes, ha det gøy, ta i bruk gavene de har fått.

Bønneemner:
1. At ungdommene skal får kraft fra Gud til å leve, ha det gøy, bli synlige I kirkene
2. At vi får fram ledere og ungdomsarbeidere
3. At styret får gode ideer til ungdomsarbeid.
4. At styret kan være selvstendig.

Jeg er så takknemlig for støtten fra Norge. Jeg håper og ber om at flere mennesker i Japan og i Norge vil komme til tro på Jesus.

Gud velsigne dere og oss (^o^)/
Manabu Kurisaki

Sjekk ut hjemmesida hans:
http://www.geocities.jp/shiruhitozoshiru

Flere får litt lyst til å dra til et misjonsland og det gjorde min søster også for over 10 år siden. Hun var der som ettåring, men ble forelsket i landet og forelsket i en misjonær. Sammen dro de til Japan etter at de giftet seg.

Ettåring er en god start på en misjonærtilværelse. Da får en virkelig kjenne på kroppen det å være en misjonær. kribler det i magen? Da bør du vurdere dette!

Her er en artikkel om en som dro til Japan som ettåring for Frikirken:

- Mange spør meg om hvorfor jeg vil reise ut i misjonstjeneste til Japan, der arbeidet bærer så lite frukt. Jeg vil til et område med få kristne, - jeg blir motivert av å jobbe der det er hard mark, det er ekstra inspirerende!

Andreas Alvestad fra Nesna i Nordland, der han er medlem i stedets Frikirke, framstår som en sindig, ung mann med ambisjoner om å tjene i Guds rike. Han forklarer at han er en tålmodig type som ikke trenger så mange resultater. Han har tenkt på misjon i mange år, og fikk i sommer stillingen som ettåring i Japan for Frikirken. Tjenestestedet blir todelt; miljøarbeid ved Den Norske Skolen og ungdomsarbeid i Tezukayama menighet i Kinki-kirken, Frikirkens samarbeidskirke. Hovedvekten av arbeidet blir i menigheten.
Interessen vakt i UIO

-Hvordan ble du interessert i misjon?

-Jeg har foreldre som har vært med i Ungdom i Oppdrag. I 2000 var vi på Hawai og i India da de gikk på Disippeltreningsskole. I tillegg var jeg og mine to mindre søsken med dem på teamturer, noen for kortere, andre for lenger tid.

-Hva er det viktigste du fikk med deg fra den tiden, syntes du?

-I UiO er de opptatt av å lytte til Guds stemme, og legger vekt på bønn for små og store ting, sier Andreas.

Misjonsinteressen var vekket, og det førte ham til to års studier ved Normisjons Gå-Ut-Senter på Hurdal, - det første året på Bibelskolen eller STK, Studium i Tverrkulturell Kommunikasjon, det andre på SMK, som står for Studium i Misjon og Kommunikasjon.

-Jeg har fått grundig undervisning, og praksis. Andre året var vi i Mali i et halvt års tjeneste, hos Normisjon.

-Kjenner du det som du har et kall til å dra?

-Ja, det gjør jeg. Jeg har et stille, rolig kall.. Av og til kjennes det som en svak dytt i ryggen, andre ganger blir jeg dratt i hånda. Også er det spennende å leve i andre kulturer, - det var vel kanskje slik det begynte, grunner han litt. –Jeg har ønske om langtidstjeneste som misjonær, men er ikke låst til hvor det blir.
- Kunne tenke meg en bambushytte

-Du har prøvd deg i et fattig land som Mali, men velger nå Japan?

-Jeg kunne heller ha tenkt meg å bo i en bambushytte som misjonær, svarer han spontant.

-Materialistisk sett er det ikke noe offer å dra til Japan, men jeg reiser jo fra familien og kjæresten. Jeg vil reise dit det er få kristne, uavhengig av om de har mye penger eller ei. Japan er veldig materialistisk. Jeg har sett at penger kan bli folks gud…

Egentlig var Andreas klar for videre studier eller militæret, da han fikk se annonsen i avisa.

-Jeg syntes arbeidsoppgavene hørtes spennende ut. Så skjedde det ting som jeg opplevde som små drypp. Jeg var for eksempel ikke lenge etter på besøk hos familien Bringaker i Tønsberg, som fortalte om sin datter som hadde vært ettåring for Frikirken i Japan.

Etter flere slike ”drypp” bestemte han seg for i alle fall å søke. -Så jeg ikke skulle miste muligheten. Jeg kjenner jo også Manabu Kurisaki fra tiden på GUS, som er prestesønn og nå går på Kinki-kirkens teologiske seminar.

-Din forgjenger Henrik Guii-Larsen brukte sine musikkgaver i arbeidet, hva skal du?

-Jeg skal undervise i engelsk, og det har jeg hatt lyst til og hatt i tanke at jeg kan gjøre som teltmaker. Jeg er glad i språk.

Han gleder seg til å bli kjent med kulturen, smake på maten og lære litt av språket. –Og så gleder jeg meg til å få bety noe for noen.

–Har du forventninger om å få dele evangeliet?

-Ja, det også…

-Har du fått noen gode råd av Henrik?

-Ja, han sa: ”Nyt det!”

hentet fra http://frikirken.no/Aktuelt/vis.php?f_c_id=543

Det er flere som driver misjon i Japan. Om jeg ikke har hørt feil, kommer de fleste fra Korea. Men mange kommer også fra USA og Europa. Fra Norge sender Frikirken, NLM, NMS, Frie Evangeliske forsamling, De Norske Pinsemenighetenes Ytremisjon, Evangelisk Orientmisjon

Visst du at det har pågått i en årrekke et prosjekt som samler inn informasjon hvordan misjonsarbeidet pågår i verden? Der er det oversikt over alle folkeslagene og hvor mye av hvert slag som er nådd og dem som ikke er. De samler inn data fra pålitelige kilder og slik jeg ser det har en konservativ linje for å bestemme prosenter. Ta en titt på prosjektet her: http://www.joshuaproject.net/

Japan er et unådd land. Det er derfor vi drar dit for å fortelle om evangeliet til dem som vil høre på.