Jesus to Japan

Nå er jeg (Knut Ola) i Berlin sammen med FriBU ledelsen noen dager og er deltakere på en lederkonferanse som arrangeres av Innovista. Det er veldig bra. De lærer oss blant annet hvordan vi som kristne kan bruke sekulare metoder for å forbedre våre kirker og organisasjoner slik at de kan yte bedre. Hovedfokus er hvordan yte bedre for at man skal kunne dele Jesus med andre. Vi blir drillet gjennom undervisningsstoff som burde romme 10 dagers kurs, men det er komprimert til 2 1/2 dag. Vi får mye informasjon og det som trigger meg er at disse er så opptatt at vi kan gjøre så stor forskjelli våre organisasjoner. Det er 13-14 nasjonaliteter og konferansen har bare ca 40-50 deltakere. Dr Mee-Yan Cheung-Judge, som er en av talerne har gått gjennom sikkert 150 slides med 30 modeller som gjør at vi kan lede oss selv, lede andre, og øke ytelsen i teamet. Hun mener at vi ikke bare må være flinke på kjærlighet og omsorg, men gå ti hakk videre slik at vår ytelse blir maksimal. Det er jo for Guds Rike s sak, så hvorfor lar vi ting gå så slapt? Hun spør oss blant annet om våre lederne evalueres for å bli enda bedre. Det gjøres hvert år i næringslivet. Gjør man en dårlig jobb, betyr det at en ikke har egenskapene og sparkes. personen er kanskje på feil plass? En annen ide hun har er at våre frivillige må få stolthet over arbeidet sitt. En ting vi kan gjøre er at vi stiller krav til dem, roser dem og trener dem videre. Hun har doktorgrad i dette og arbeider i forretningslivet blant de topp beste forretningsfolkene i verden. Så jeg føler meg litt heldig å sitte i tilhører stolen og lære - masse. Det som inspirerer meg er at hun vil bruke tid på å lære oss dette - bare fordi hun har et så hjerteforhold til Jesus. Hun har bedt for oss at vi skal anvende det vi lærer. Sjekk ut websiden hennes

Flere får litt lyst til å dra til et misjonsland og det gjorde min søster også for over 10 år siden. Hun var der som ettåring, men ble forelsket i landet og forelsket i en misjonær. Sammen dro de til Japan etter at de giftet seg.

Ettåring er en god start på en misjonærtilværelse. Da får en virkelig kjenne på kroppen det å være en misjonær. kribler det i magen? Da bør du vurdere dette!

Her er en artikkel om en som dro til Japan som ettåring for Frikirken:

- Mange spør meg om hvorfor jeg vil reise ut i misjonstjeneste til Japan, der arbeidet bærer så lite frukt. Jeg vil til et område med få kristne, - jeg blir motivert av å jobbe der det er hard mark, det er ekstra inspirerende!

Andreas Alvestad fra Nesna i Nordland, der han er medlem i stedets Frikirke, framstår som en sindig, ung mann med ambisjoner om å tjene i Guds rike. Han forklarer at han er en tålmodig type som ikke trenger så mange resultater. Han har tenkt på misjon i mange år, og fikk i sommer stillingen som ettåring i Japan for Frikirken. Tjenestestedet blir todelt; miljøarbeid ved Den Norske Skolen og ungdomsarbeid i Tezukayama menighet i Kinki-kirken, Frikirkens samarbeidskirke. Hovedvekten av arbeidet blir i menigheten.
Interessen vakt i UIO

-Hvordan ble du interessert i misjon?

-Jeg har foreldre som har vært med i Ungdom i Oppdrag. I 2000 var vi på Hawai og i India da de gikk på Disippeltreningsskole. I tillegg var jeg og mine to mindre søsken med dem på teamturer, noen for kortere, andre for lenger tid.

-Hva er det viktigste du fikk med deg fra den tiden, syntes du?

-I UiO er de opptatt av å lytte til Guds stemme, og legger vekt på bønn for små og store ting, sier Andreas.

Misjonsinteressen var vekket, og det førte ham til to års studier ved Normisjons Gå-Ut-Senter på Hurdal, - det første året på Bibelskolen eller STK, Studium i Tverrkulturell Kommunikasjon, det andre på SMK, som står for Studium i Misjon og Kommunikasjon.

-Jeg har fått grundig undervisning, og praksis. Andre året var vi i Mali i et halvt års tjeneste, hos Normisjon.

-Kjenner du det som du har et kall til å dra?

-Ja, det gjør jeg. Jeg har et stille, rolig kall.. Av og til kjennes det som en svak dytt i ryggen, andre ganger blir jeg dratt i hånda. Også er det spennende å leve i andre kulturer, - det var vel kanskje slik det begynte, grunner han litt. –Jeg har ønske om langtidstjeneste som misjonær, men er ikke låst til hvor det blir.
- Kunne tenke meg en bambushytte

-Du har prøvd deg i et fattig land som Mali, men velger nå Japan?

-Jeg kunne heller ha tenkt meg å bo i en bambushytte som misjonær, svarer han spontant.

-Materialistisk sett er det ikke noe offer å dra til Japan, men jeg reiser jo fra familien og kjæresten. Jeg vil reise dit det er få kristne, uavhengig av om de har mye penger eller ei. Japan er veldig materialistisk. Jeg har sett at penger kan bli folks gud…

Egentlig var Andreas klar for videre studier eller militæret, da han fikk se annonsen i avisa.

-Jeg syntes arbeidsoppgavene hørtes spennende ut. Så skjedde det ting som jeg opplevde som små drypp. Jeg var for eksempel ikke lenge etter på besøk hos familien Bringaker i Tønsberg, som fortalte om sin datter som hadde vært ettåring for Frikirken i Japan.

Etter flere slike ”drypp” bestemte han seg for i alle fall å søke. -Så jeg ikke skulle miste muligheten. Jeg kjenner jo også Manabu Kurisaki fra tiden på GUS, som er prestesønn og nå går på Kinki-kirkens teologiske seminar.

-Din forgjenger Henrik Guii-Larsen brukte sine musikkgaver i arbeidet, hva skal du?

-Jeg skal undervise i engelsk, og det har jeg hatt lyst til og hatt i tanke at jeg kan gjøre som teltmaker. Jeg er glad i språk.

Han gleder seg til å bli kjent med kulturen, smake på maten og lære litt av språket. –Og så gleder jeg meg til å få bety noe for noen.

–Har du forventninger om å få dele evangeliet?

-Ja, det også…

-Har du fått noen gode råd av Henrik?

-Ja, han sa: ”Nyt det!”

hentet fra http://frikirken.no/Aktuelt/vis.php?f_c_id=543

Det er flere som driver misjon i Japan. Om jeg ikke har hørt feil, kommer de fleste fra Korea. Men mange kommer også fra USA og Europa. Fra Norge sender Frikirken, NLM, NMS, Frie Evangeliske forsamling, De Norske Pinsemenighetenes Ytremisjon, Evangelisk Orientmisjon

Visst du at det har pågått i en årrekke et prosjekt som samler inn informasjon hvordan misjonsarbeidet pågår i verden? Der er det oversikt over alle folkeslagene og hvor mye av hvert slag som er nådd og dem som ikke er. De samler inn data fra pålitelige kilder og slik jeg ser det har en konservativ linje for å bestemme prosenter. Ta en titt på prosjektet her: http://www.joshuaproject.net/

Japan er et unådd land. Det er derfor vi drar dit for å fortelle om evangeliet til dem som vil høre på.

Det er deilig å arbeide i Guds rike. Det har fått en ny dimensjon for meg. Bare tenk deg Guds evige rike som vi kristne allerede har fått smakebit av. Den har ingen landegrenser og vi får tilgang til Guds kraft og kjærlighet når vi er der vi er. Han styrker oss, legger gjerninger foran oss, leder oss med den Hellige Ånd og lar oss slappe av i hans evige nåde. Det er fint, ikke sant? Som misjonær får en virkelig kjenne av denne kraften. Gud virker forskjellig gjennom ulike folkeslag og derfor bruker Gud oss forskjellig der. Ofte hører vi mange annerledes åndelige opplevelser i andre land enn her i Norge som store helbredelser og fysisk åndelig kamp. Denne uken er vi på misjonærkonferanse og får høre mange spennende historier om hvordan Guds rike oppleves. Mirakler skjer på forskjellige måter, Gud leder sitt arbeid gjennom flere generasjoner og vi får oppleve at våre ører og øyne klarer ikke å fatte hvor viktig vårt lille arbeide er i dag. Om 100 år vil våre etterfølgere se Guds ledelse i våre sorger og plager, i våre skrik om folkeslag som ennp ikke har tatt imot Guds Ord. Guds Rike har ingen landegrenser og jeg tror at Guds Rike ikke er opptatt av tidsregning. Det viktigste er at vi er i Guds Rike selv om vi også lever i verden. Vi har tilgang på Guds makt gjennom Jesus.