Jesus to Japan

For omtrent to uker siden, kom Geir Larsen Strandenæs til Japan. Han er NMS sin nye ettåring og bor like i nærheten av Nankai. Han kommer til å ha oppgaver både i Nankai og i andre menigheter i området. Mange av oss ble svært overasket da han viste sine japansk kunnskaper. Geir spiller trommer, som han nok får brukt for i flere sammenhenger. Andrew Pace som går på universitetet nær oss kjenner han, etter at jeg koblet disse sammen. Geir tenkte å gå på samme studiet, men valgte å ta ettåring istedet. For en gave for misjonen!

En annen stor gave er Silje. Hun valgte i vår å søke om å være ettåring ett år til. Vi var veldig glade for å høre det og ikke minst da hun fikk jobben også, som toåring. Hun har vært her et par dager, kjempekoslig. Hun har en enorm interesse og evne med å arbeide med barn og unge!

I skoleåret 2008/2009 samlet NLM ungdom inn hele svimlende 2.1 millioner kroner for misjon i Japan. NLM er en av flere misjonsorganisasjoner som driver misjon i Japan. Vi får håpe at dette gjør det mulig at flere kan være misjonærer i Japan!

Verdt å se:

Vi er nå iferd med å bestille reise til Japan i september. NAV har gitt klarsignal om at vi kan reise på jobbreise til Japan på høsten, noe vi er veldig glade for. Og fra 2010 er det full fart uten noen bremsespor som dette året. For vi vil jo helst være i Japan og ikke i Norge! Men på en annen side opplever vi ikke at tiden i Norge ikke har vært så aller værst likevel. Vi har fått blitt kjent med mange mennesker i ulike Frikirkemenigheter. Det er noe som vi kommer til å ta med oss til Japan. Vi har blitt kjent med mange av våre forbedere og støttespillere som er meget viktig når vi arbeider med misjon. Vi trenger forbønn for å være i Guds plan og de vi møter trenger forbønn for å forstå evangeliet. I tillegg til å reise rundt i menigheter, har vi vært meget aktive i det japanske miljøet. Som tidligere har vi vært aktive i den japanske husmenigheten. Og i år har det vært bibelgrupper som vi også har vært aktive i. Vi har mange japanske venner i Oslo, og det hjelper godt for vår «hjemmelengsel».

Ingrid Aske og flere av våre misjonærer i Japan var på studietur om de vanskelige kår de første kristne i Japan hadde mars 2009. Les rapporten her

Rapport fra studieturen til Kyushu mars 2009.

Helgen 13.-15. februar var i vi Bryne Frikirke. Det er en av våre tre faddermenighet med spesielt ansvar for oss. En flott helg der vi var på ungdomsmøte fredag, misjonskveld hos Sandve’s på lørdag kveld og gudstjeneste på søndag. Da traff vi barna som har virkelig arbeidet de siste ukene. Det mest overraskende var jo selvsagt giroen de gav til misjonen på vegne av oss.

Både giverglede og mottakerglede.

Ja, nå er vi på reise i Norge. Vi har fått besøkt to menigheter, Oslo Søndre Frikirke og Drangedal Frikirke. Det er veldig stort og egentlig et privilegium å kunne reise, bli kjent med mennesker som er interessert i arbeidet vi gjør. Før vi dro til Japan (for over to år siden) reiste vi også rundt i menigheter. Det var flott og gøy, men denne gangen opplever jeg det som enda mer spennende. Nå kan vi formidle våre ferske misjonsinntrykk fra Japan, dele våre smerter og gleder ved å være misjonær og leve med mange nye i troen og fremmede for troen. Til søndag er Lørenskog Frikirke på tur. Der har vi vært flere ganger før. Det gleder vi oss til.

Barnas Jul. Foto: Ingrid Aske

Nå er vi snart på vei til Norge. Om to dager til sitter vi på flyet. Det er noe som vi håpet vi kunne slippe, men for at Ruth skal komme inn i det norske velferdssystemet mens hun arbeider i utlandet må hun skatte til Norge ett år til. Jeg, Knut Ola, er i systemet, men reiser selvsagt med. Vi kommer til å bo i Oslo, men vil nesten hver helg være på reisefot til våre mange Frikirkemenigheter. Reiseruten er så langt klar, og den finner du rett under.

Det betyr at vi får en unik sjanse til å treffe mange menigheter og videreutvikle vennskap og bli kjent med nye. Vi skal fortelle masse om Japan om menigheten vi går i, alle vennene vi har fått og ikke minst om hvordan det er å misjonere i et så fremmed land for så mange.

Nå i siste dagene, har vi fått oppleve at mye er på gang på Universitetet her, blant annet at de kristne studentene ønsker selv å starte studentlag, noe som ikke er enkelt i et land der religion ikke passer sammen med skole. I Kawage har det kommet mange på julearrangementene, men menighetens krymper på søndagene. Det blir litt trist å reise i en slik situasjon, men jeg vet at Gud leder dette. Tidligere har jeg opplevd at når initiativtakerne trekker seg tilbake blomstrer det opp noe nytt og bedre. Det skal bli spennende å komme tilbake til Kawage å se hvordan det har blitt.

Ingrid Aske blir derfor værende igjen i Kawage i tiden vi er i Norge. Men fra februar til juli vil Rolands og Kivles komme og hjelpe til! Vær med å be for hele situasjonen og at vi kan se fremgang i Kawage i denne omstillingsperioden. Be om at troen til de få kristne blir styrket og at nådegavene blomstrer!

Her er reiseruten vår. Ønsker du å ta kontakt med oss, gå inn på vår hjemmeside www.topland.net

Vår reiserute Norge 2009

Ja, i dag fikk jeg vite at jeg kom inn på Suzuka Internasjonale Universitet. Den ligger 400 meter fra kirken og 500 meter fra huset vårt. Her har GUS studentene fått venner og vi har truffet og blitt kjent med noen av dem. Jeg opplever dette som et bønnesvar på videre japanskstudier samt å kunne få en fin forbindelse til Universitetet og dens studenter og lærere. Takk for alle som har vært med å bedt om dette. Vær med å be for min start på skolen og at jeg fort kan bli kjent med studenter og lærere. Jeg skal gå her frem til sommerferien og deretter er det en ny mulighet for meg å fortsette fra høsten av. Som en bonus: Billig er dette studiet også, så her får vi enda mer ut av pengene.

INSERT_MAP

Ja, nå blir det stille her i Kawage en stund fremover. GUS teamet som har vært her i litt over 4 måneder dro hjem i går fra Osaka. Jeg, Knut Ola, kjørte dem med bil, og vi måtte dra 05:30 for å være helt sikre på at de rakk flyet. Det gjorde de med 4 timers margin. Så det ble frokost og god tid til å sjekke inn den svære bagasjen som noen av dem hadde.

Vi er svært glade for at de var her denne perioden, selv om det er et stort ansvar og mye arbeide. De har åpnet mange dører som vi ikke hadde klart. Skapt mange vennskap og klart å videreføre de mest naturlige av dem til oss. Kinkis ungdommer har også forandret seg og blitt utfordret på mange måter. Kanskje den største å snakke engelsk, men også det å få «en utenlandsk venn», som japanere ofte er veldig stolt av.

Det hadde vært umulig å gjennomføre teamet dette året uten hjelp fra Paul Mikaelsen, broren til Ruth, som bodde sammen med dem og oversatte, slik at de kunne oppleve å yte maksimalt. Japanere skjønner ikke mye engelsk, og da kan det være vanskelig å føle seg brukbar uten å kunne kommunisere. Den siste måneden har de vært i mange Kinki kirker og forkynt, danset, sunget, hatt muppet show osv. Alt kan oppsummeres i denne videoen under som Paul har laget. Vi takker teamet for deres enorme innsats i Guds rike.

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > )For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Våren kom som kjerringa på julekvelden. Jeg måtte bla gjennom bildene og se hva som har skjedd disse ukene, og minnene ligger i fleng. Reise, studie, taler, parties, seminarer, samtaler, udon, kulde, snøvær, sol, varme, masse snø… Men det som ikke er tatt bilde av er kanskje den beste nyheten. Rundt juletider kom det ei jente rundt 30 år som var interessert i kirkemusikk. Hun sa også at hun gjerne også ville bli døpt. Flott ikke sant? Men når en blir spurt sånn plutselig, blir en litt paff og mange spørsmål dukker opp. Ruth ba henne om å fortsette å komme til kirken, og fortalte henne at vi vil gjerne gå gjennom dåpsundervisning før vi døper. Vi døper ingen før vi vet at de har personlig tatt imot Jesus som sin frelser. Hun har kommet til kirken siden da. Sist søndag spurte Ruth om hun ville ha bibelundervisning. Og det ville hun. En fantastisk glede for oss nå i vinterkulden! Normalt sett bruker en mye tid på samtale, vennskap og invitasjon til å komme til arrangementer til kirken. Men hun bare kom. Be spesielt for denne jenta. Kanskje det blir dåp rundt sommern?

Den siste måneden har vært travel for både GUS team og for oss. De har arrangert flere kvelder der de har invitert venner fra Universitetet. Melanie har opptredd på en dansegruppekonkurranse i en by 1 times tur unna herfra. Hun er med i et dansegruppe på Universitetet. De skaper venner og knytter oss til Universitetet som er en stor hjelp for oss lenge fremover. Gud bruker dem på deres måte, noe som vi ikke har sjanse til å klare. John Petter har hatt 3 fotoseminar á 1 1/2 time med oppmøte av kirkefremmede alle gangene. Fantastisk.