Jesus to Japan

Ja, nå er vi alle Japan Frikirkemisjonærer tilbake etter kursing i Norge og endt ferie. Vi samlet oss lørdag ettermiddag og fikk snakket og bedt for hverandre. Søndagen var Ruth og Knut Ola til Yokkaichi menighet og talte og spilte og på ettermiddagen var vi i Kawage. Det er godt å se alle igjen!

Her er litt glimt av det som har skjedd de siste to ukene.

Svigerfar Nathan og svoger Paul spiller bass og gitar.

Noen millioner fugler flyr forbi oss ved stranda. Antakeligvis har de kommet fra varmere strøk og flyr mot det kaldere nord.

Påskedag i Yokkaichi

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > ) For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Yokkaichi er en liten menighet med store variasjoner i lovprisningen. Hun som leder når vi er der en gang i måneden er blind. Hun leser fra bibelen, synger salmer og leder ved hjelp av blindeskrift. En mann i menigheten kan spille gitar og lager musikk. Denne dagen var det fra et vitnesbyrd som Amalie fra GUS teamet holdt noen uker tidligere. Siste bilde ser du en døv som lovpriser med døvespråk. Alsidig menighet! Be for denne at de få ressursene blir til stor velsignelse for menigheten og dem som bor rundt i nabolaget.

Kawage samme dag. Vi er blitt flere som kommer til gudstjenestene. Denne dagen var full av barn, noe som gjorde det ekstra bra. Påskeegg og tegning gjorde at barna hadde det gøy.

Denne mannen ble kristen i Kinkikirken, tok utdannelse og ble prest i Kinkikirken. Gøy at det er utlendinger som ikke er misjonærer, men ekte Kinki pastorer.

Noen bilder fra Påskemåltidet langfredag. Les blogginnlegget fra påsketiden.

Dette ekteparet er musikere og elsker folkemusikk. Her er vi hjemme hos dem i studioet dems og hører dem synge.

Yamaoka, fjellvennen min fikk 100% fri fra jobben og kl. 8 i dag morges hentet jeg han på den nærmeste togstasjonen vår. Deretter kjørte vi opp mot fjellene. Han ville gjerne vise meg en annet fjell, så da ble det ikke det fjellet jeg trodde med bratt stigning. Men det ble en flott og lang tur fra en by som heter Kameyama og videre et stykke på en tradisjonell vei som var eneste forbindelse mellom Tokyo og Kyoto. Vi startet ved et slott /festning og gikk en mil langs en smal vei med mange tradisjonelle japanske hus. Virkelig flotte hus og mange templer som var godt vedlikeholdt. For dem som har sett filmer om samurai o.l. ville dette stedet vært maks.

Deretter bar det videre oppover et fjell og vi fortsatte noen kilometer på ryggen av et fjellparti. Hele veien var det snakking på japansk, engelsk og litt norst, da han innimellom lærer seg det. Da vi hadde gått 14 km sånn ca begynte det å regne… så da var det ikke særlig deilig å fortsette. Værmeldingen hadde meldt 60% sjanse for regn, og det ble regn ut av det…

Vi fant et museum der vi slappet av og spiste litt mat og fikk høre at bussen ned til der vi parkerte dro to og en halv time senere. Så etter en stund gikk vi til bussholdeplassen og spiste litt mer udon (japansk nudler) på stormkjøkken og så bar det hjem. En deilig dag med mange inntrykk og mange nye ord lært!

I morra er planen å gå på fjelltur sammen med “fjellmannen” som jeg har skrevet om tidligere og som går i nabomenigheten. Det er bare en plan, da han vet ikke helt sikkert om han får fri fra jobben. Han har spurt sjefen sin om han får fri, men … det kan de aldri si helt sikkert. For to dager siden var det 80% sjanse, og i går var det 90 % sjanse for at han får fri. Og da håper jeg på at det er 100% i dag. Som du sikkert kjenner til, er arbeidslivet i Japan veldig hardt og arbeidsdagene blir laange. Derfor er jeg glad han tar fri og har lyst til å finne på noe sammen med meg. I morgen er det forresten 60% sjanse for regn.. Jeg har truffet venner fra hans fjellklubb, og snart får jeg sikkert bli med på en fellestur. Planen i morgen er at jeg skal vise han et fjell han har lenge hatt lyst til å bestige. Det er en halv time fra huset vårt og jeg gikk der sammen med Ruth og Paul (broren til Ruth) for om lag tre uker siden. Gøy fjell, men bratt.. Det å få være sammen med menn er ganske eksklusivt her i Japan. Damer slutter å arbeide etter at de får barn. Og får da enormt mye fritid. Språklæreren min var veldig glad for at jeg var sammen med menn slik at jeg ikke begynner å snakke feminint

Arbeidslivet i Japan Offisiell arbeidstid er i de fleste tilfeller 9-18, men de aller fleste kommer inn før, og jobber flere timer etter klokken 18. Når arbeidsdagen er over, kanskje ikke før rundt 20-21, går kollegene ut sammen for å spise, drikke og kanskje synge karaoke. Jobben er stort sett livet ditt i Japan. Nå som kvinnene også satser på karrieren, har fødselstallene falt dramatisk. Det er ikke mye tid til familieliv når man tilbringer så mye tid på jobb. Heldigvis begynner trenden å gå mot mindre arbeid og mer fritid. Arbeidsuke: Offisielt 40 timer, men mange jobber mer enn 60 timer Arbeidstid: 8-9 til 20-21 Lunsj: En time Ferie: To til fire uker + 12 helligdager, men de fleste tar bare litt ferie

Jeg (Knut Ola) elsker å gå i fjell. Vi bor i et område med en del fjell og dermed er det selvsagt også mange andre som liker å gå i fjell. En av de voksne medlemmene i Yokkaichi kirke er en slik person. Han er medlem i en fjellklubb. Sist lørdag inviterte han meg til et samling med fjell klubben hans. En friluftsgruppe på en videregående skole i Yokkaichi vant en pris som den beste friluftsgruppa av alle videregående skoler i Japan. Denne samlingen presenterte denne gruppen alt de hadde gått gjennom. Det var gøy, selv om jeg ikke skjønte alt da. Kameraten min introduserte meg for noen av fjellvennene sine (i samme alder som han 40-50 år) som misjonær og vi fikk en prat. Men etter litt spurte fjellvennene hans: hvordan ble du kjent med Knut Ola? Så fortalte han for første gang til dem at han selv var kristen og at vi var i samme kirkesammenheng. Et stort steg for han å ta, tenker jeg. Kanskje også et vendepunkt i livet hans? Be at han merker Guds kraft og visdom når han treffe de neste gang.