Jesus to Japan

I begynnelsen av september hadde vi en 3 dagers budget hyttetur/leir med ungdom fra Kawage og Takarazuka. Vi dro til Nojiri i Nagano. Flere kjenner til dette stedet, da dette har vært feriestedet for mange misjonærer opp gjennom årene. Siden 1920 har har flere hundre misjonærer og utlendinger feriert i sine rimelige og enkle hytter, ved innsjøen Nojiri som ligger i høyfjellsområdet ved Nagano. [kart] Her er temperaturen betydlig kjøligere (25-30 grader) enn lavlandet som kan komme opp mot 40 grader om sommeren. Hytteeierene har organisert seg og driver dugnadsaktiviteter som er til alles beste. Her er det golfbane, tennisbaner, fint badested, det arrangeres svømmekurs og det er seilbåtkonkurranser. Vår hyttetur var etter sesongen, så vi aktiviserte oss selv.

Vi fylte opp en bil fra Kawage og en bil fra Takarazuka, tilsammen ble vi 15 fra fra hele land; Japan, Burma, Kina, USA, Polen og Norge. Alle med svært forskjellig bakgrunn. Noen som har vært kristne hele livet, andre noen få år, og noen som sannsynligvis snart blir døpt, mens noen som vi ikke helt vet hvor står.

Dagene fylte vi med blant annet bading både i innsjøen og i varme kilder, sportslige aktiviteter som frisbee, tennis og golf, og på kveldene spilte vi spill. På morgenen hadde vi andakt og på kvelden hadde vi bibeltimer. Et amerikansk ungt ektepar hadde ansvaret for andaktene og de var veldig flinke til å få oss til å sette ord på våre de gavene Gud har gitt oss og bli tryggere på vår tro.

Vi prøvde å få med oss to fra hvert land fra hver menighet slik at de også kunne kommunisere på sitt eget språk, noe som virket bra. Jeg tror vi alle ble styrket i troen og fikk mange opplevelser som vi vil huske lenge. Denne turen gav mange ulike utfordringer for alle, både med bading for første gang, lang biltur, bo i hytter, andakter som talte inn i våres liv, å be høyt for hverandre.

Den 9. mai kunne vi feire bryllup her i Takarazuka.  Det er 20 år siden sist gang, så dette ble en stor begivenhet for alle oss her i menigheten.  Damene  satte i gang og lagde sushi, og ungdomsforeningen hjalp til med å pynte opp, både i kirkesalen og over i Joyful Space.

Dagen rant, med nydelig vær, og da familiene til brudeparet ankom var de rørt over at alt var forberedt så fint.  De hadde vel aldri opplevd et «hjemmelaget« bryllup før.  Nå ber vi om at det nye paret kan bli velsignet på  den nye veien de har valgt å gå sammen, og at de kan være til stor velsignelse for begge familier.

Hvert år, på den 29. april, har kvinneforeningene i Kinkikirken et felles opplegg.

I år var det foreningene i Hyogo fylke som hadde ansvar for å legge tilrette for dette.I lang tid har vi forberedt dette stevnet. I år valgte vi å legge møtet til den nyoppussede kirken i Takarazuka. Og siden vi også har fått tilbygget-som vi har kallt Joyful Space-syntes vi alt lå tilrette for at vi kunne ha dette stevnet. Vi hadde bedt en gospel sanger fra Osaka til å ha en konsert om formiddagen. Det ble full klaff! Hun sang mange fine sanger, og innimellom delte hun sitt vitnesbyrd, om mye vanskeligheter og motgang i sin familie, men hvordan Gud gang på gang hadde hjulpet henne. Det hun lot oss få sitte igjen med var: «Ikke sløs tid på å bekymre deg! Bruk heller den tiden til å be!« Mange av kvinnene som satt der var synlig rørt, og helt sikkert oppmuntret!

Vi var heldig med været, så i lunsjpausen var det en del som benyttet seg av å sitte ute i hagen og nyte den fine dagen. Ellers serverte vi kaker og te til alle de frammøtte. I Joyful Space hadde vi og en basar, hvor det ble solgt småkaker, hjemmelaget marmelade og miso (bønnepostei til misosuppe), og mange andre fine gjenstander. Inntektene av denne basaren gikk til misjonsprosjekter som vi støtter.

Ja, dette ble en dag hvor vi fikk fullt ut brukt de nye lokalene som Gud har gitt oss her i Takarazuka. Vi er så takknemlige, og håper og ber om at vi må få mange flere slike muligheter framover.

160 fornøyde damer dro hvert til sitt den ettermiddagen.

Praise the Lord!  This dear lady, Fujita Masuko san was baptized Sat. Feb 27th at the old folks home
near here (Takarazuka).  Ingebjørg put the baptism water in this silver chalice.  Then the 5 of us had communion together.
She is 90 years old.  On Feb. we baptized a 97 year old lady called Yoshiko Ehi at the hospital. The Lord is
bringing a rich harvest of souls this year. Now some young people are making decisions for Christ.
We are excited to see that God works both in the hearts of young and old.

Pris Herren! Fujita Masuko san ble døpt lørdag 27 februar på et eldresenter
i nærheten (Takarazuka). Ingebjørg helte i dåpsvannet i dette sølvbegeret. Så hadde 5 av de som møtte opp nattverd sammen.
Hun er 90 år gammel. Tidligere i februar døpte vi ei 97 år gammel dame som heter Yoshiko Ehi på sykehuset. Det ser ut som at Herren vil høste inn mange sjeler i år. Nå i disse dager tenker noen unge om de skal ta imot Jesus.
Vi er glade for å se at Gud virker både i hjertene til unge og gamle.

Noe nytt av året er at vi har startet med et matlagningkurs for
menn! Vi fant ut at så mange var helt hjelpeløse på kjøkkenet, og så
luftet vi ideen om et kokekurs, og det var bidt i blinken! Vi skal
prøve å gjøre dette en gang om måneden, på en lørdags kveld. Da er
det best sjanse for å få samla alle disse travle mennene. Første
kvelden brukte vi wok`en . Vi kutta opp en masse grønnsaker, hadde i
litt tynskåret svinekjøtt, og det ble en enkel og smakfull rett på
kort til. Vi lagde også en enkel grånnsaksuppe, og så tilberedte vi
tofu med noen grønne oppkårne urteblader, og oppå det hadde vi litt
salt og sesamolje. Sammen med kokt ris, ble dette skikkelig godt!
Etterpå satt mannfolka og hadde «mannfolkprat«–med litt åndelig føde attåt.
Nå ber vi om at disse mennene også lære å ta til seg åndelig føde, og
bli født på ny! hadde ikke det vært flott?

Og så to dager etterpå hadde vi kokekurs med kvinnene i menigheten.
Denne gangen kastet vi oss ut på gresskarsuppe og grove hveteboller.
Det ble skikkelig godt! Denne kokeklassen har også et annet formål,
nemlig å servere de som kommer til den måndelige helsesjekken vi har i
Kirken. en gang om måneden får vi besøk av to sykepleiere som
frivillig tilbyr sine tjenester, med en enkel helsesjekk for de som er
interresert. Mange eldre liker denne ordningen, for det er sosialt
(de kan komme sammen med vennene sine, og få et godt måltid), og så er
det mer avslappende, for sykepleierene tar seg god tid med hver
enkelt. Selvfølgelig ber vi om at noen at disse eldre i nabolaget
vårt kan bli kjent med Jesus gjennom denne virksomheten. Mange av dem
er veldig ensomme, og vi har funnet ut at mange tenker mye på
døden—-Jesus kan gi dem nytt håp, og evig liv!

Tenk, nå er hele byggeprosjektet over, og vi har virkelig begynt å kunne benytte oss av nybygget. Selv om det ligger rett ved togskinnene, er det så godt isolert at vi ikke blir brydd av togene som suser forbi hvert 5. minutt. Torsdag, den 14. januar kom endelig stolene vi hadde bestillt fra USA. dette har vi vært veldig spente på. Den store 4-tonns lastebilen kunne ikke komme rundt hjørnene ned til veien vår, så da måtte vi bære stolene (som var stablet 5 i høyden) ned de siste 60 metrene ned til kirken. Det ble nok litt for tungt for de små japanske damene våre, så det endte med at Nathan og jeg tok det taket, så bar de andre stolene (en for en) inn i kirkesalen. Der ble de plassert i rader, og vips! Så fikk hele salen et helt nytt preg! Jeg tror vi alle kommer til å like det nye interiøret, selv om det kommer til å ta litt tid å bli vant med. Noen av de «mindre« i flokken kommer nok til å dingle litt med beina, men vi kommer alle til å sitte godt. De 55 år gamle benkene var en pine å sitte på, for de var beregnet på en befolkning som på den tid ikke var stort høyere enn 1,50 m. Så, nå står vi i startgropa til ett nytt år, og er veldig spente på hva Gud vil gjøre gjennom oss dette året.

Søndag den 15. November, etter gudstjenesten, ble kirkesalen på kort tid gjort om til basar lokale!  Alle i menigheten satte i gang, og på kort tid var det lagt ut masse flotte bruktklær,  sko, vesker, kjøkkensaker, bakevarer, og på kjøkkenet var de klare for oppvartning  av varme nudler (udon), sushiris, bakte søtpoteter, pøse på pinne,«blekksprutboller«, kaffe,te, deilige kake, og mye, mye mer!  Her var det full stemning og godt humør!

Noe som var ekstra hyggelig var at vi fikk ta i bruk salen ved siden av kirken, som fremdeles er under bygging!  Snekkrene sa de ville rydde opp slik at det kunne bli mulig for oss å bruke salen for basaren.  Det var alle i menigheten storbegeistret for!

Her serverte vi varme vafler med kaffe og te, og her kunne de som var blitt litt trøtte sitte å hvile seg litt.  Vi fikk mange gode samtaler her med folk som hadde kommet for første gang.  Folk i nabolaget har jo fulgt med i byggingen som har forgått på nabotomta til kirken, og de ville jo gjerne sjekke det ut!  Andre sa at de gjerne ville finne ut mer om Jesus!  Det var vi jo mest glade for!

Og nå er det ikke lenge før bygget er ferdig!  Vi er spente og takknemlige til Gud som har latt dette som så helt umulig ut bli virkelighet!  Jeg elsker ordet «umulig«!  Og det tror jeg vår Far  gjør også!

Ja, i dag, den 25. oktober, etter gudstjenesten, kunne vi alle gå ut under reisverket ved siden av kirken, og bed om fortsatt velsignelse over det nye bygget som er i gang.  Alle ble geleidet ned en planke, og da alle var samlet, sang vi først en sang, så ble det lest i fra Efeserne 2, 19 til 22, en i menigheten bad en bønn, og så ble det bedt en velsignesle over resten av arbeidet som står foran.  I Japan pleier man å sende bud på en Shinto prest til slike anledninger, så vi synes det er flott av vi som kristen kirke har et alternativ til dette.

Denne dagen kom det også inn mange ekstra pengegaver til nybygget, som viser at de er med oss både i bønn og gjerning for at dette nybygget skal få bli til velsignelse for Takarazuka menighet, og for nabolaget her

Etter denne lille seremonien ute, var det noen av oss som ble igjen i kirken og hadde «kirke-lunch»,  med rød bønne-ris, «osekihan»,  som er en rett man serverer ved gledelige anledninger.  Har vi det ikke flott sammen?

I dag , den 9.oktober, begynte det å dure utenfor vinduene våre tidlig på morgenen.  Endelig, etter en hel måned med mye om og men, og mange betingelser fra bykontoret, fikk vi starte byggeprosjektet vårt!  Og byggefirmaet var ikke seine med å starte!  Først kom en diger «heisekranbil« inn og plasserte seg på naboens parkeringsplass.  Så heiste de den lille mini gravemaskinen over taket på kirken, og ned på tomta ved siden av oss.  Ganske snart var de i gang å grave grøfter for grunnmuren.  To menn gikk i skytteltrafikk med trillebårer for å lesse jord i en stor presenning som ble løftet opp av heisekranen–rett utenfor stuevinduet vårt–og ned i en lastebil som sto klar på veien.  slik gikk det slag i slag i hele dag.  Ja, jeg kan ikke annet enn å si at japanerne er helt utrolig til å finne en utveg, hvor det ser helt håpløst ut.

Hvis vi mennesker kan være så «flinke«, hvor mye mer kan ikke Vår Kjærlige Himmelske Far det for oss!  Han kan finne en veg (for oss) hvor det ikke ser ut til å være noen veg.  Men noen ganger må vi nok smøre oss med litt tålmodighet……………………………………He WILL do it!  Takk og lov.

Høsten har kommet for oss her i Takarazuka

også, og den 6. september kunne vi endelig

feire en ny begynnelse ved å ta det første spade

stikket for det nye tilbygget vårt.  Dette har vi

bedt om lenge, og lenge trodde vi ikke dette

ville bli mulig i det hele tatt,  men nå har vi

endelig kunnet starte!  Bak denne kirkesalen

ligger tomta vi endelig har fått kjøpt, og

der skal vi nå bygge et «altmuligrom« som

• vi håper kan være til glede for alle i menigheten. Nå ber vi om at alle pengene vil komme inn, og at menigheten skal få glede og nytte av dette nye tilbygget hvor vi kan sitte 50 stykker til bords sammen, hvor de unge kan finne en plass hvor de kan utfolde seg, og hvor barna også kan kose seg og lære mer om Jesus mens foreldrene kan sitte inne på gudstjenesten.                                           En fremdeles varm hilsen fra oss to her i Takarazuka!