Jesus to Japan

Tirsdag denne uken deltok Nathan Mikaelsen og jeg, Knut Ola Topland, Walk With Jesus (WWJ)  . WWJ er et initiativ fra om å gå gamle historiske japanske veier for å gå ut med evangeliet og gå sammen som kristne fra ulike kirkesamfunn.

WWJ startet for to år siden, da det var 150 år siden protestantiske misjonærer kom til Japan, og som sannsynligvis brukte de samme veiene for å komme seg frem fra maktpolene Kyoto til Tokyo. Turen for to år siden gikk langs kysten (Tååkaidåå), mens i år gikk WWJ på fjellveiene (Nakasendåå), begge på rundt 5o mil hver. Mens vi går, besøker vi kirker som ligger langs veien og møter dems medarbeidere, synger og ber sammen. Etter besøket deler vi ut traktater dersom kirken har dette. En flott måte å møte kristne på å vise at vi arbeider mot samme mål! Turen for to år siden langs kysten besøkte man rundt fire kirker om dagen, blant annet Kawage kirke. Turen som i år gikk over fjellet var det bare rundt 4 kirker i området langs ruten i uken… Det sier litt om hvor evangeliet er blitt sådd og hvor det spirer raskere. I fjellene ligger mange små byer og bygder, hvor det er vanskelig å komme frem med evangeliet på grunn av blant annet tette familiebånd og strengere religiøse tradisjoner. i disse områdene ble det delt ut evangeliserende traktater, som kanskje blir den eneste kontakten de får med vårt glade og livsviktige budskap gjennom hele livet.

Noen har gått hele veien, mens andre som oss henger seg på en etappe. Vi gikk rundt 20 km i går, og da må en bare ta av seg hatten for dem som har gått hele veien på. Den eldste som har gått hele er 86 år gammel! I går var vi i alle aldre, fra barneskole og opp til 86 år.

Matt. 9.35-38

Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Jeg opplevde det ganske sterkt å gå denne turen. Ikke bare å gå langt på asfalt, men å tenke at få av dem vi møtte aldri hadde hørt evangeliet. Samme vei har også mange kristne gått i flere århundre under en tid da Japan var lukket for utlendinger og var en kristen var dommen døden. Siste del av denne ferden gikk over en elv der dødsdømte forbrytere ble henrettet. Her ble også kristne henrettet og det er en enkel minnesten som markerer dette. Japanske kristne har gått gjennom mye, og går gjennom mye. Nå er det religionsfrihet, men psykisk sett er det ikke dette. Familiebåndene er sterke og selv om mange ikke er religiøse er hele samfunnet knyttet til Buddhismen og Shintoismen i alle livsfaser. Derfor er bønn viktig, og samhold mellom de få kristne som er fortsatt under 1 prosent av befolkningen.

Jeg gleder meg allerede til neste gang det blir arrangert en slik gåtur!

Hello, we are the Mikaelsens.  We came to Takarazuka in the spring of 2005, in order to pastor the Lutheran church here.

We are enjoying this place, making many friends, and sharing Christ’s love with many people.

Nathan enjoys playing gospel music on the guitar, playing chess or shogi, and also playing ping-pong or tennis. He also likes to make new friends at the University nearby.

Ingebjørg er glad i å bake, og brød må vi bake ofte, for grovt brød er både vanskelig a finne, og også dyrt å kjøpe. Ellers bruker jeg mye tid på samtaler med folk som enten stikker innom kirken (vi bor i andre etasje på kirken), eller som ringer på telefonen.  Nå er jeg med i et kor som er satt sammen av flere menigheter her i området, og vi øver på julesanger som vi skal synge på en julekonsert den 12.desember.