Jesus to Japan

Right after Christmas, one night at midnight,

we got a call from one of our members that

Grandpa had died quietly in his sleep.  This

was quite unexpected, but right away we had to

start preparing the funeral. First of all,  it is

the wake, and then the actual funeral.  Many

people who never would dream of going to a

church come then, because funerals are very

important in Japanese society.  So at the wake,

all the colleagues of the son showed up, and they all got a copy of Power For Living, a booklet

used to introduce the Christian faith to new

people.  Since it is a funeral, everyone listens

very carefully, and it is great chance to present

the Message of Hope and Salvation. Some of the

family members also got to sit and hear, may-

be for the first time.  Most people who attend a

Christian funeral for the first time are quite sur-

prized and moved because of the love and care

they feel from the church people.

We pray that this man’s life and death will be a seed that will eventually sprout and bear fruit so the rest of his family can be harvested into the Kingdom of God.     Later on, in February, we went to the church grave to put his ashes into the grave.

This might all seem really strange to a westerner, but to a Japanese with buddhist thinking, taking care of the dead, and knowing where your ashes will be laid to rest, is of real concern.  Some people will even come to the church and ask; “Where will I put my bones?”   Here in Takarazuka, we not only have a church grave, but we also strive and pray that many more will find true hope for their lives here and hereafter by getting to know Jesus as their Saviour.

The year 2009 started with much anxiety for many of the Japanese people.  Many were afraid of loosing their jobs (and many did), and  prospective college graduates were afraid there would be no jobs available for them.  So, this year there was a huge influx of people going to the temples to pray for good luck.  The newspapers said a record 99 million  went to a temple to pray during the first few days of the new year.  Going to the temple, or the Shinto shrine  is a common practice for people here in Japan.

In Takarazuka we also have a very famous temple/shrine that has hundreds of thousands of people visiting during the first two months of the new year. This shrine is especially visited by shopowners and business people.  People walk for an hour in a slowly mowing row of people to get to the shrine, and from afar, you can see the inscence smoke rise up above the rooftops.  People living around the shrine need special permission from the police to drive their cars  to their homes.  This is to protect the people and help on the traffic jam.  Our church is also inside this special area, so we need a paper slip in our front window of the car when driving home.

This year was different, though; we never saw the congestion of people.  At the station they had set up special buses to take the worshippers up to the temple, but they too, were fairly empty!  Are the people giving up on their “gods”? Are they hopeless!  I think many are.  So, this is truly a time for God’s people to rise up and shine! there is hope, because our hope is not in money, but in Him who told us not to worry about tomorrow.  He will take care of us.  This is the message we want to bring out to as many as we can during this coming year.

This lady  has attended our outreach to handicapped people at an institution called Kibo no Ie.

Our church has been holding a meeting there monthy for over 40years.

Through this outreach, several have believed in Christ and been baptized.  Now 7 Christians and several seekers are attending.  On Oct. 22, 2008, we had the privilege of baptizing this lady, after she clearly confessed her faith in Christ.

Please pray for these dear folks

Hello, we are the Mikaelsens.  We came to Takarazuka in the spring of 2005, in order to pastor the Lutheran church here.

We are enjoying this place, making many friends, and sharing Christ’s love with many people.

Nathan enjoys playing gospel music on the guitar, playing chess or shogi, and also playing ping-pong or tennis. He also likes to make new friends at the University nearby.

Ingebjørg er glad i å bake, og brød må vi bake ofte, for grovt brød er både vanskelig a finne, og også dyrt å kjøpe. Ellers bruker jeg mye tid på samtaler med folk som enten stikker innom kirken (vi bor i andre etasje på kirken), eller som ringer på telefonen.  Nå er jeg med i et kor som er satt sammen av flere menigheter her i området, og vi øver på julesanger som vi skal synge på en julekonsert den 12.desember.

De siste dagene har vært fylt av masse program for Arnfinn Løyning og Nora Margareth Gimse. Nora M. har vært i Takarazuka hos Mikaelsen, mens Arnfinn brukte dager sammen med oss i Kawage før vi sammen dro til Takarazuka for “åpent hus”. “Åpent hus” var et arrangement for misjonærer på vår fridag, mandag. Vi hadde flott fellesskap og lærte mye gjennom tale og undervisning.

Dager som vi ikke glemmer. Kawage kom det mange nye i kirken, som menighetens medlemmer hadde tatt med seg. Også som aldri hadde vært i en kirke før. Vi må be om at vi får bygget tettere relasjoner med dem og at de får oppleve gleden i å være i Jesus.

Ca en gang i måneden samles NMS og Frikirkens misjonærer til misjonærsamling. Denne gangen var vi i Kikyougaoka der Yukiko Idland holder til. Denne samlingens høydepunkt var å ønske Odd Bjarne Ellefsen velkommen tilbake til Japan som misjonær. Han skal arbeide i byen Hannan og være knyttet opp til de omliggende menighetene. Les mer på hans blog: www.oddbjarne.blogspot.com. Samme dag var også Reidun og Arne Jørgensen tilstedet som bidro med andakt og mimring, da Kikyougaoka var det stedet de begynte etter endt språkskole.

Etter misjonærsamlingen ble Jørgensen over til Kawage. Om noen uker skal vi treffe dem igjen i Takarazuka sammen med Arnfinn Løyning, Nora Gimse i anledning av ny avtale mellom Kinki kirken of Frikirken skal gjennomføres.

Nathan og Ingebjørg Mikaelsen er misjonærer i Takarazuka, ikke langt fra Kobe/Osaka. De bor i kirken og har vært pastorpar der i snart tre år.

På bildet ser du et par som er til ekteskapsrådgivning hos Ingebjørg.

De gifter seg neste år. Jenta (Ai) er kristen, men det er ikke hennes kjæreste (Miki). Hun vil så veldig gjerne at han blir kristen. På et søndagsmøte ba hun om forbønn, og hele menigheten rakk opp hendene for å være med i å omslutte paret. Omslutt dem med bønn du også. Det er altfor mange kristne som er gift med ikke kristne. Det kan være veldig tøft i et samfunn der under 1 % er troende som ofte har en familie rundt seg som er skeptiske. Be om at kristne kjærester og ektepar setter Jesus i sentrum av forholdet deres og at Jesus styrker dem som er enslige i troen.

INSERT_MAP

I dag var vi på gudstjenesten i Takarazuka der foreldrene til Ruth er. Nathan, faren til Ruth talte ikke, men en gjestetaler. Han fortalte om at Jesus er lyset. På slutten ba han folk komme frem for å bli bedt for, enten for å si Ja til Jesus og bli bedt for eller å få en stadfestelse av sin tro. Mange kom frem!

Jeg snakket med en av dem som valgte å ta imot Jesus i dag. Han var 15 år. Det er utrolig sterkt å få møte mennesker som tar i mot Jesus. Her er noen bilder fra gudstjenesten i dag.