Jesus to Japan

For japanere, er blomster på trær en stor ting. De fleste kjenner kanskje til om kirsebærblomstringen (sakura). Ser du i et turistmagasin om Japan, vil det nok være et bilde eller to av rosa kirsebærblomster. Feiringen startet allerede i Nara perioden, 710-784, da Japan var influert av Kina på mange måter, også feiring av blomster. Men først var det plommeblomstringen (ume) som var den viktigste og mest populære fremfor kirsebærblomstringen. Senere har kirsebærblomstringen blitt mer populært. Jeg tror det er fordi det er varmere ute når kirsebærene blomstrer.

Det er årets første treblomstring og finnes i mange farger og fasonger. Ikke før i år har jeg blitt godt kjent med plommeblomstringen. Den er fantastisk og jeg synes at plommeblomstringen er bedre enn kirsebærblomstringen. Plommeblomstringen varer lenge, opp til over en måned. For noen uker siden var vi i Osaka og så på blomstringen, og i dag så vi den 20 minutter unna huset vårt ved et shinto tempel. I Osaka var det plommetrær med form slik vi kjenner den i Norge, men i dag så vi på plommetrær med hengende grener. Meget bra kunstverk av Gud, og også av dem som klipper treet. Vi har et kirsebærtre utenfor som jeg klippet i fjor, så får vi se hvordan de ser ut når kirsebærblomstringen kommer…

Ja, nå blir det stille her i Kawage en stund fremover. GUS teamet som har vært her i litt over 4 måneder dro hjem i går fra Osaka. Jeg, Knut Ola, kjørte dem med bil, og vi måtte dra 05:30 for å være helt sikre på at de rakk flyet. Det gjorde de med 4 timers margin. Så det ble frokost og god tid til å sjekke inn den svære bagasjen som noen av dem hadde.

Vi er svært glade for at de var her denne perioden, selv om det er et stort ansvar og mye arbeide. De har åpnet mange dører som vi ikke hadde klart. Skapt mange vennskap og klart å videreføre de mest naturlige av dem til oss. Kinkis ungdommer har også forandret seg og blitt utfordret på mange måter. Kanskje den største å snakke engelsk, men også det å få “en utenlandsk venn”, som japanere ofte er veldig stolt av.

Det hadde vært umulig å gjennomføre teamet dette året uten hjelp fra Paul Mikaelsen, broren til Ruth, som bodde sammen med dem og oversatte, slik at de kunne oppleve å yte maksimalt. Japanere skjønner ikke mye engelsk, og da kan det være vanskelig å føle seg brukbar uten å kunne kommunisere. Den siste måneden har de vært i mange Kinki kirker og forkynt, danset, sunget, hatt muppet show osv. Alt kan oppsummeres i denne videoen under som Paul har laget. Vi takker teamet for deres enorme innsats i Guds rike.

Get the Flash Player to see this player.

For å starte filmen, trykk play knappen ( > )For fullskjermvisning, trykk på knappen under til høyre for videoen [o]

Ja, det er ikke hvert år vi får oppleve så mye snø som i år. Det er mange dager vi har voknet til snø ute. En dag var det rundt 5 cm. Vi bor i et område som sjeldent har mye snø, men fjellene bak oss er fylt med snø det meste av vinterperioden. Når det kommer nedbør i Japan, kommer det gjerne masse. Det er visst ikke unormalt å høre at det komemr 1 meter på en dag. Men jeg lurer på om de måler vannmengde eller løssnømengde….

Selv om snøen lavet ned og vi kjørte med sommerdekk dro vi allikevel til Jona campen som er en leir som Kinki kirken arrangerer hvert år. Dette var første gang for oss og også for flere av deltakerne. Deltakerne var fra rundt 20-40 år, men selv om aldersspenn var stort var tilbakemeldingene bra. Alt var selvsagt på japansk, så jeg, Knut Ola, forstod selvsagt ikke så mye. Men det begynner å nærme seg å forstå de store linjene. Campen hadde mye rom for felleskap, samtaler, bønn og lovsang.

På campen var det mennesker med ulik bakgrunn, kristne “hele livet”, døpt i fjor og ennå ikke døpt, pastor kandidat. Veldig spennende!

By the way: å kjøre bil når det snør i Japan er ikke som Norge. Bakkens temperatur er varmegrader, så veien er oftest tørr eller meget saltet.

[insert_map]

Våren kom som kjerringa på julekvelden. Jeg måtte bla gjennom bildene og se hva som har skjedd disse ukene, og minnene ligger i fleng. Reise, studie, taler, parties, seminarer, samtaler, udon, kulde, snøvær, sol, varme, masse snø… Men det som ikke er tatt bilde av er kanskje den beste nyheten. Rundt juletider kom det ei jente rundt 30 år som var interessert i kirkemusikk. Hun sa også at hun gjerne også ville bli døpt. Flott ikke sant? Men når en blir spurt sånn plutselig, blir en litt paff og mange spørsmål dukker opp. Ruth ba henne om å fortsette å komme til kirken, og fortalte henne at vi vil gjerne gå gjennom dåpsundervisning før vi døper. Vi døper ingen før vi vet at de har personlig tatt imot Jesus som sin frelser. Hun har kommet til kirken siden da. Sist søndag spurte Ruth om hun ville ha bibelundervisning. Og det ville hun. En fantastisk glede for oss nå i vinterkulden! Normalt sett bruker en mye tid på samtale, vennskap og invitasjon til å komme til arrangementer til kirken. Men hun bare kom. Be spesielt for denne jenta. Kanskje det blir dåp rundt sommern?

Den siste måneden har vært travel for både GUS team og for oss. De har arrangert flere kvelder der de har invitert venner fra Universitetet. Melanie har opptredd på en dansegruppekonkurranse i en by 1 times tur unna herfra. Hun er med i et dansegruppe på Universitetet. De skaper venner og knytter oss til Universitetet som er en stor hjelp for oss lenge fremover. Gud bruker dem på deres måte, noe som vi ikke har sjanse til å klare. John Petter har hatt 3 fotoseminar á 1 1/2 time med oppmøte av kirkefremmede alle gangene. Fantastisk.