Jesus to Japan

Our dream is to give Jesus to Japan!

A simple quiz

1. Which is most convincing story:
a) the world was created by something intelligent, a God
b) the world was created by nothing, dust that became a living nature with animals and human

2. If a God has created the earth, would he
a) love the creation?
b) don’t care?
c) hate?

If you choosed 1a and 2a, then christianity is probably what you are seeking for. Talk more about this to a close christian friend. If you don’t have any, contact us and we will get you in touch with some or you can talk with us.

Som jeg tidligere har skrevet, er det rundt 1% som er kristne i Japan, noe som er lavt. Årsaken vet vi ikke, men det tyder på at shintoisme gjennomsyrer kulturen at en blir frøset ut av samfunnet dersom en blir kristen. Blir en kristen, tar det mange år fra en sier tja, til en sier ja og blir døpt. Denne lange prosessen gjelder ikke alltid. Det er mange japanere som er på reise, som er underveis. Mange bor i utlandet, og også i Norge. Når en er i utlandet er en visst mer åpen for evangeliet og en regner med at det er 30% sjanse for at en som blir introdusert og fulgt opp, blir kristen. (dette tallet har jeg tatt fra artikkelen som refereres under). Hvis du har vært på en samling i en norsk sjømannskirke, har du kanskje oppdaget at mange av dem som er der, ikke er kristne. De er opptatt av å finne fellesnevneren - det å være norsk. Evangeliet er lettere å formidle her, da Norge med alle fordommene er fjernt borte. Det samme gjelder japanere også. Det er lettere å åpne seg for nye inntrykk når en er utenfor Japan. Man regner dessverre med at 80% av dem som blir kristne i utlandet faller fra i løpet av 2-3 år dersom de reiser hjem til Japan. Mye pga at kirkekulturen er så forskjellig og også at mange japanske kristne føler seg ensomme. Nettverk, oppfølging og bønn er derfor viktig. Skriv gjerne dette opp som et bønneemne. Det er ganske konkret, at japanere som kommer hjem til Japan skal finne seg gode kristne venner.
[ referanse til statistikk ]

I Japan er kirkene ikke så store som i USA. Der er det gjennomsnittlig 35 i hver kirke. Pga få kirkegjengere, må de fleste pastorene arbeide i en vanlig jobb ved siden av. Som du kanskje vet, så er arbeidslivet i Japan litt forskjellig fra Norge, der er det full fres fra morgen til kveld. En pastor har mye ansvar og da er det ganske tungt arbeide. Små menigheter trenger mye ressurser for å kunne betjene seg selv og evanglisere i tillegg. Vi tror at det spesielt trengs nye arbeidere i Japan. Misjonærene løser ikke problemet med å ta over pastorstillinger, men de kan løse problemet med å disippelgjøre og gi ledertrening for barn og unge.

Francis Xavier er utvilsomt en av Den katolske kirkes aller største misjonærer, sier Notto Thelle, professor ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo.
Artikkelen er hentet fra Vårt Land 11 April 2006
Les om Sjømakt fra 800-tallet, Redsel for kolonimakt, Xavier, forfølgelse av de kristne og et lukket Japan i artikkelen i Vårt Land.

Jesaja 24.14 -16 a
14 Men noen stemmer i
og jubler over Herrens velde.
De roper av glede i vest:
15 «Dere i øst, gi Herren ære!
Pris navnet til Herren, Israels Gud,
på øyene og kystene!»
16 Fra jordens ende hører vi sanger
til Den Rettferdiges pris.

Hvilke øyer og kyster i øst er det som tenkes på? Kommenter gjerne

Flere får litt lyst til å dra til et misjonsland og det gjorde min søster også for over 10 år siden. Hun var der som ettåring, men ble forelsket i landet og forelsket i en misjonær. Sammen dro de til Japan etter at de giftet seg.

Ettåring er en god start på en misjonærtilværelse. Da får en virkelig kjenne på kroppen det å være en misjonær. kribler det i magen? Da bør du vurdere dette!

Her er en artikkel om en som dro til Japan som ettåring for Frikirken:

- Mange spør meg om hvorfor jeg vil reise ut i misjonstjeneste til Japan, der arbeidet bærer så lite frukt. Jeg vil til et område med få kristne, - jeg blir motivert av å jobbe der det er hard mark, det er ekstra inspirerende!

Andreas Alvestad fra Nesna i Nordland, der han er medlem i stedets Frikirke, framstår som en sindig, ung mann med ambisjoner om å tjene i Guds rike. Han forklarer at han er en tålmodig type som ikke trenger så mange resultater. Han har tenkt på misjon i mange år, og fikk i sommer stillingen som ettåring i Japan for Frikirken. Tjenestestedet blir todelt; miljøarbeid ved Den Norske Skolen og ungdomsarbeid i Tezukayama menighet i Kinki-kirken, Frikirkens samarbeidskirke. Hovedvekten av arbeidet blir i menigheten.
Interessen vakt i UIO

-Hvordan ble du interessert i misjon?

-Jeg har foreldre som har vært med i Ungdom i Oppdrag. I 2000 var vi på Hawai og i India da de gikk på Disippeltreningsskole. I tillegg var jeg og mine to mindre søsken med dem på teamturer, noen for kortere, andre for lenger tid.

-Hva er det viktigste du fikk med deg fra den tiden, syntes du?

-I UiO er de opptatt av å lytte til Guds stemme, og legger vekt på bønn for små og store ting, sier Andreas.

Misjonsinteressen var vekket, og det førte ham til to års studier ved Normisjons Gå-Ut-Senter på Hurdal, - det første året på Bibelskolen eller STK, Studium i Tverrkulturell Kommunikasjon, det andre på SMK, som står for Studium i Misjon og Kommunikasjon.

-Jeg har fått grundig undervisning, og praksis. Andre året var vi i Mali i et halvt års tjeneste, hos Normisjon.

-Kjenner du det som du har et kall til å dra?

-Ja, det gjør jeg. Jeg har et stille, rolig kall.. Av og til kjennes det som en svak dytt i ryggen, andre ganger blir jeg dratt i hånda. Også er det spennende å leve i andre kulturer, - det var vel kanskje slik det begynte, grunner han litt. –Jeg har ønske om langtidstjeneste som misjonær, men er ikke låst til hvor det blir.
- Kunne tenke meg en bambushytte

-Du har prøvd deg i et fattig land som Mali, men velger nå Japan?

-Jeg kunne heller ha tenkt meg å bo i en bambushytte som misjonær, svarer han spontant.

-Materialistisk sett er det ikke noe offer å dra til Japan, men jeg reiser jo fra familien og kjæresten. Jeg vil reise dit det er få kristne, uavhengig av om de har mye penger eller ei. Japan er veldig materialistisk. Jeg har sett at penger kan bli folks gud…

Egentlig var Andreas klar for videre studier eller militæret, da han fikk se annonsen i avisa.

-Jeg syntes arbeidsoppgavene hørtes spennende ut. Så skjedde det ting som jeg opplevde som små drypp. Jeg var for eksempel ikke lenge etter på besøk hos familien Bringaker i Tønsberg, som fortalte om sin datter som hadde vært ettåring for Frikirken i Japan.

Etter flere slike ”drypp” bestemte han seg for i alle fall å søke. -Så jeg ikke skulle miste muligheten. Jeg kjenner jo også Manabu Kurisaki fra tiden på GUS, som er prestesønn og nå går på Kinki-kirkens teologiske seminar.

-Din forgjenger Henrik Guii-Larsen brukte sine musikkgaver i arbeidet, hva skal du?

-Jeg skal undervise i engelsk, og det har jeg hatt lyst til og hatt i tanke at jeg kan gjøre som teltmaker. Jeg er glad i språk.

Han gleder seg til å bli kjent med kulturen, smake på maten og lære litt av språket. –Og så gleder jeg meg til å få bety noe for noen.

–Har du forventninger om å få dele evangeliet?

-Ja, det også…

-Har du fått noen gode råd av Henrik?

-Ja, han sa: ”Nyt det!”

hentet fra http://frikirken.no/Aktuelt/vis.php?f_c_id=543

Det er flere som driver misjon i Japan. Om jeg ikke har hørt feil, kommer de fleste fra Korea. Men mange kommer også fra USA og Europa. Fra Norge sender Frikirken, NLM, NMS, Frie Evangeliske forsamling, De Norske Pinsemenighetenes Ytremisjon, Evangelisk Orientmisjon

Vet du at vi nordmenn har fordel av å lære japansk? Vel, vi kan uttale ord lettere enn amerikanere og vi er vant med å lære fremmedspråk. Om du ikke har oppdaget det før: Norsk er nemlig ikke et verdensspråk…

Vel, første steg til å bli en japanleser: lær deg hiragana! Hør lydene og pugg her: http://www.thejapanesepage.com/readarticle.php?article_id=2

Det er flere kristne som led martyrdøden i Japan. En kristen martyrdød er kristne som blir drept uten at de yter motstand, til motsetning til andre religioner. Japan var stengt for utenlendinger i 250 år, frem til midten av 1800 tallet. Og en av grunnene var at det japanske lederskapet følte seg truet av utenlandsk påvirkning. Det gjorde at ingen slapp inn i Japan, selv handelsmenn. I denne perioden ble det forsøkt å fjerne all kultur og religion som kom utenfra, også kristendom. For å utslette kristen religion, organisert e man angivere slik at man sporet frem de som var kristne. De stilte kristne på rekke og ba dem spytte eller tråkke på et bilde av Jesus eller Maria for å benekte troen sin. De msom ikke gjorde dette, ble fengslet eller henrettet. Det er et minnesmerke i Nagasaki over 50 som ble korsfestet.
Totalt led mer enn 3000 martyrdøden, på ulikt vis.

Jeg (Knut Ola) har vært 3 ganger i Japan. Det er fordi min søster og hennes familie har vært misjonærer der i 10 år. Da ble jeg kjent med kulturen og menneskene der som har mye av årsaken til at jeg ikke så det vanskelig å dra dit som misjonær. Ruth har jo vokst opp der, så Japan er et land som tiltrekker oss begge.

Første gang jeg var i Japan var julen 1998. Jeg dro sammen med broren min og vi var der 4 uker. Det som jeg la mest merke til var en total forskjell mellom den norske og den japanske. Vi hilste ikke med å ta hverandre i hendene, men å bukke og maten vi spiste bestod av utrolig mye forskjellig. Norsk middag har gjerne 3-4 ingredienser, men der betår det av så mye mer. Jeg opplevde det å bade i varme kilder, leve i trange hus og gå på do med et toalett som lignet mer PC’en hjemme enn toalettet vi har.

Andre gangen jeg var i Japan, kjøpte jeg Railpass, en togbillett som må kjøpes før du reiser til Japan. Det er som vanlig Interrail, at du kan reise med tog så mye du vil for en bestemt periode. Jeg dro alene, Reiste til nord og sør og ble kjent med den enorme kulturen, naturen og gleden av å bli kjent med Japan. Jeg var oppe i vulkan og kjente svovelrøyklukta i øynene og så atombombestedet i Hiroshima. Jeg var i Tokyo og besøkte en kamerat av meg (Jan Einar Strømsodd) og dro til Sendai i nord og besøkte Ruth (min nåværende kone) og hennes foreldre. Hele denne opplevelsen var som en drøm.

Tredje gang jeg var i Japan, var like etter Ruth og jeg giftet oss. Da fikk jeg oppleve Japan på enda en ny måte. Jeg fikk reise med Ruth og bli kjent med mange av vennene hennes. Vi bodde hos dem vi reiste til og jeg fikk da oppleve hvordan det var å leve sammen med japanere. Gjestfriheten er så utrolig stor. De setter gjester høyt og jeg opplevde at en kan få mange gøye samtaler med japanere. De har humor og er egentlig ikke så mye annerledes enn oss.