Jesus to Japan

Nå er det endelig bestemt. Vi er plassert i byen Kawage som er nær Tsu / Suzuka / Nagoya. I Kawage er Ingrid Aske misjonær for Frikirken. Og det blir virkelig flott å kunne arbeide sammen med henne. Min søster og hennes mann plantet denne menigheten for over 10 år siden. Jeg (Knut Ola) har vært på besøk her 3 ganger, og det blir flott å kunne reise til samme sted og fortsette arbeidet sammen med dem jeg allerede kjenner og de nye som vi blir kjent med. Trykk på bildet for å se hvor vi skal være. Ruth og jeg var også her i januar 06. Ruth skal jobbe med ungdomsarbeid i dette området og jeg (Knut Ola) skal studere språk. Det å studere språk gjør at jeg blir kjent med studenter. Bønneemner: Be for de kommende naboene våre, studiekameratene og at nærmiljøet åpner seg for oss. Vi drar til nyttår til Japan.

Aerobirds som spilte på misjonskonferansen sist helg, var et Skjærgårdsband som fløy fra Frikirkemenighet til Frikirkemenighet i fjor (h 2004-v 2005). De tok Skjærgårds med storm og fikk også med seg en liten svippomtur innom Japan, der søstra, mi guidet dem. Et bra band, med hjerte for Gud.

Dette er kanskje litt gammelt nytt, men uansett litt viktig historie De reiste rundt til menighetene i Kinki kirken, der vi skal være misjonærer i. Så derfor er det aktuelt.
Hentet fra Budbæreren 06/06: Bandet Aerobirds spilte seg inn i hjertene til både unge og eldre japanere på sin turné i Kinki-kirken i januar. ”Det er gøy å få positiv respons fra både unge, og eldre og enda eldre”, skrev vokalist og gitarist Erlend Vesterås etter et av møtene.

De opplevde mye i japan, men ut på våren fikk de melding fra Japan om at det var en som ble frelst som følge av møtet med Aerobirds. Det er sterkt for dem og oss. Vi trenger sunne Jesus forbilder. Det er da forvandling av mennesker kan skje!
Nå holder bandet litt lavere profil da de studerer på forskjellige steder i landet.

Her er noen linker:

En av konsertene i Japan og her
Med litt søking på nettet, fant jeg musikkvideoen deres!

Ofte blir det sagt at vi alle er misjonærer. Det for meg har det alltid vært litt diffust, selv om jeg også virkelig tror på det også. Om du er elev, studerer, jobber hjemme eller på kontor eller søker etter jobb, er vi alle misjonærer. Det som jeg tror det handler om, er vår innstilling til Gud. Tør vi be Gud om å lede oss inn i situasjoner, tør vi gå over grenser? For det er kanskje egentlig misjon handler om. Misjonærer som reiser utenlands tråkker over mange grenser: landegrenser, språkgrenser, kulturgrenser, comfort zone grenser, …. Det er mange. Men “misjonærer” som ikke drar ut, men som er i normal jobb/skole i Norge, som kanskje er deg, har også grenser å tråkke over. Skolevalg, hva du gjør sammen med dine kollegaer, forelskelse, nye venner, ønske om å bytte jobb, venner som har problemer, venner som har spørsmål om livet, nye mennesker vi møter… Jeg tror det er viktig å våge å ta steget. Det er da vi vokser, og det er da vi kan oppleve Guds velsignelse på en helt spesiell måte. Skummelt, men utrolig herlig! Bare tenk på Fillip som ble ledet til å snakke med etioperen, som ble døpt på stedet. Tenk det kick’et. Jeg tror at det kan du også oppleve. Det handler ikke om å være kreativ og tøff. Men å være modig nok til å stole på Gud og tørre å ta utfordringene han gir i hverdagslivet.

Det er mange som lurer på hvordan det er like før en reiser ut som misjonær. Vi får stadig spørsmål om “når drar dere?”, “hvor skal dere være i Japan”. Våre spørsmål kommer med tomt svar tilbake. Jo, over nyttår… plassering er ennå ikke bestemt, men det vil være i området vår samarbeidsorganisasjon arbeider i. Nå nærmer det seg nyttår og vi har fått små signaler om plassering, men ingenting er bestemt ennå. Beslutninger må tas, og det som er utrolig - er at det gjør oss ikke urolige. Jeg opplever selv at vi er i Guds plan. Og det takker jeg for. Det som er viktig for meg, er å be om at beslutningene som tas er også er Guds planer.

Det å være i situasjonen, like før - er ganske okey. Misjonærarbeid er ikke en stilling som starter fra et tidspunkt - når en er på misjonsmarken. Jeg opplever det som en livsstil - og det tror jeg er et “must” for alle som vil arbeide som misjonær. Vi blir ledet av Gud inn i oppgaver og Gud leder mennesker til oss. Som du kanskje har lest i denne bloggen, så har vi mange aktiviteter, alt fra å besøke menigheter til å være aktive i Japanske arbeidet i Oslo. Derfor tror jeg at vi ikke blir stresset av at alt ikke er på plass ennå. Vi må ikke stresse med det som kommer, men gjøre det som er i dag. Og det er jo bibelsk også. Tenk i på morgendagen. Den kan bekymre over seg selv. Det er i dag Gud skaper noe nytt. Og det er vi som må gripe den for å spre velsignelse og å motta velsignelse.

- Først litt norsk stolthet: Japan var ett av de første som anerkjente Norge som selvstendig nasjon i 1905.

- Japanere tar på øreflippen når de brenner fingrene.

- Gatane i Japan er fulle av salgsautomater som selger varm kaffe og te, brus, leskedrikker, vitamindrikker, sigaretter og til og med alkohol av alle typer.

- En av de mest populære alkoholfrie drikkene som drikkes i Japan heter Pocari Sweat og ser ut som uklart vann.

- De fleste japanske hjem har toaletter som er fjernstyrt med et oppvarmet sete og innebygd vaskemulugheter. Diagrammer på knappene indikerer hvilke deler av kroppen som kan vaskes…

- I japanske barne/ungdomsskoler må alle elevene vaske klasserommene og gangene etter lunsj.. Hver dag!

- Siden 1964 har Shinkansen vært i drift, den raskeste kan kjøre opp mot over 300 km/t. De er kjent for pålitelighet og dersom det er forsinkelser, kommer det på de nasjonale nyhetene.

- Konseptet, å tro på en Gud, er ukjent i Japan og japanere går i en viss retning av å velge en passende religion avhengig av den enkelte begivenheten, som f.eks shintosimen for babyens navnsermoni og buddhismen for begravelsen.

- Japanske familier deler samme badevann på kvelden (etter hverandre / ikke samtidig) etter at de har grundig vakset seg for å slappe av. Vannet holder gjerne rundt 42 grader. Hver person vasker seg på utsiden av badekaret slik at vannet ikke blir skittent. Lokal Spa kan en si.

- De fleste japanere spiser ris på alle måltider. All ris i skålen spises opp, noen ganger av religiøs grunn (risguden) - andre ganger til minne om andre verdenskrig.

Suppler gjerne til listen ved å legge inn en kommentar.

2007

Januar/februar

2006

November/desemberOktober

September

Du trenger Adobe Acrobat Reader for å lese disse  nyhetsbrevene.

Egentlig liker jeg det meste av japansk mat. Men nå skal jeg gi deg litt innsikt i fæl japansk mat. Ja, spør du japanere, vil de kanskje si at maten jeg skal fortelle deg om er god - og at de savner den bare de er litt utenfor Japan. Det som jeg ikke liker er: Natto. Natto er fordervede bønner. Halvråtne bønner. Du blander det i risskålen din og bruker spisepinnene for å få det inn i munnen. Deretter må du jobber noe ekstremt for å få bort alle de slimete trådene som likner et slimete spindelsvev.

Herlig eller hva? Nope! Har du smakt det, kommenter gjerne.

Jeg er en teknologi, digger elektronikk og alt som har med det. Japan har og er ett av de fremste i verden med teknologi. De er dritbra på kvalitet (les Toyota robust) og er ganske oppfinnsomme. Japan er blant de ledende i verden innen forskning, elektronikk, romfart, helse/medisin og bilindustri. De har til og med produsert over halvparten av alle industrielle roboter i verden (402,200 av 742,500). I tillegg var de først ute med fete mobiltelefoner med e-post internett, fargeskjerm, videosamtaler osv. Når jeg har kommet over til Japan, har jeg tenkt at min telefon (som oftest er av de tekno hotteste i Europa) gjør at japanske mobiler blir ingenting - men tvertimot. Da jeg kom dit i 2002, hadde ei lita jente selvsagt kameramobil med video, jeg hadde en med fargeskjerm, bluetooth og MMS. En av grunnene er kanskje fordi at japanere som vil noe, gjør noe. De gjennomfører det - med kvalitet. Det er derfor jeg kjører Toyota - for da vet jeg at den ikke stopper plutselig.

Men, men hva har dette med misjon å gjøre. Joda, nå skal jeg fortelle deg: tenk deg Jesustroende japanere som ønsker å revolusjonere verden med budskapet om Jesus og gjennomfører det med kvalitet! Tenk deg all teknologien som de kan formidle det glade budskapet med. Vær med å be om dette.

Japansk folkemusikk er stort sett blitt til fra gamle tradisjoner som kommer fra opprinnelsen av folket eller tidlig er blitt påvirket fra kontinentet i Asia. Musikken knytter seg hovedsaklig til det musikalsk begavede folket på Okinawa i sør og Ainu folket fra Hokkaido i nord.

Japansk tradisjonell sang kan klassifiseres i fire grupperinger:

1. Religiøs sanger fra Shintoismen og Buddhismen
2. Arbeider sanger som ofte handler om ris eller fiske
3. Sanger som er ment for bryllup eller begravelse
4. Barnesanger, som er blitt laget til gjennom århundrer, og nye som ble skrevet i det 20th århundre av kjente diktere og komponister.

Under den kjente Japanske midtsommerfestivalen, Bon festivalen, danses og synges det til akkompagnement av fløyte og tromme. Betydningen bak handlingen er å ønske velkommen åndene fra de japanske forfedrene som kommer igjen til vår levende verden noen få dager hvert år.

Mine erfaringer om kristen musikk, er at de ofte er oversatte salmer med melodier vi kjenner til. Dette er fordi misjonærer fra Europa og USA tok med seg sine kjære gamle til Japan. Men det lages selvsagt også japansk kristen musikk. Ruth Kari og jeg (Knut Ola) var innom et ungdomsmøte der sangene var laget av lovsangslederen. Ruth oversatte sangene for meg og jeg synes det var deilig å lovprise Gud til nye sanger som ikke er bundet opp til fordommer og tradisjon.

Kona mi, Ruth er halvt japansk. Selv føler hun nok at hun er mer helt japansk. Hun er jo helt hvit og ser ut som en vanlig nordmann/amerikaner. Derfor kan det være litt vanskelig å catche det med det første. Hun vokste opp i Japan, gikk på japansk barne og ungdomsskole, og amerikansk videregående. Norsk lærte hun seg på Fredtun Folkehøgskole. Hun snakker derfor 100% flytende japansk, norsk og amerikansk. Det som er litt morsomt er at hun skifter litt personlighet og væremåte når hun snakker japansk, amerikansk eller norsk. Selv kaller hun seg en kamelon, og kanskje hun har litt rett? Det er mange misjonærbarn som nok kjenner seg igjen i det å kunne mange språk, og for Ruth har språkene forskjellig uttrykksmåte. Følelser er lettest å snakke på japansk og bønn er amerikansk. Hva er enklest på norsk? Kanskje snakke med meg (Knut Ola) ? Når hun snakker med sin mor, går språket mellom japansk, norsk, engelsk. Ofte snakker hun alle språkene i en setning. Hvordan er gramatikken da? Jeg aner ikke, men om noen år vil jeg nok gjøre det samme med hun. Hoppe fra det ene til det andre. SMS/E-mail vil gå japanske bokstaver / tegn til vestlige bokstaver. Ganske forvirrende?