Jesus to Japan

Vi har nå fått samlet alle de kristne som vi vet om på universitetet, 4 totalt. Ei japaner, to koreanere og en fra Indre Mongolia. Bønnemøtene er i lunsjtida og ganske enkle: Be for hverandre, dvs at hver av en av oss forteller kort bønnebehovet, så ber vi alle i våre egne morsmål, høyt eller stille. Om noen er syke eller har det tøft, holder vi rundt dem. Det oppleves som veldig sterkt i et land der en bukker fremfor å håndhilse/klemme.

Nå er bønnemøtene organiserte på tidspunkt, men vi er ikke registrert på universitetet. Det er noe vi ønsker, slik at ingen lurer på hva som skjer. For å bli registrert, må vi ha 5 studenter og en lærer som godkjenner klubben. En klubb betyr at vi får eget rom og økonomisk tilskudd. Nå bruker vi ledige klasserom. Sist uke fikk vi..

Bønnesvar
I lengre tid har vi bedt om at vi finner 5 kristne studenter på universitetet. Studenten fra Indre Mongolia har nå funnet en kristen til på universitetet. Det betyr at vi er 5! Mye å takke over, men også et viktig bønneemne: finne en lærer som godkjenner klubben. Vi drar til Norge snart for et halvt år, og mye er kritisk i denne perioden. Derfor trenger vi spesiell forbønn for dette nå.

Det høres kanskje litt rart ut, men nå har vi endelig funnet en kristen japansk student på universitetet like ved kirken. Til nå har vi god kontakt med 3 andre studenter som kommer fra Kina og Sør Korea. I går var Ruth på bønnemøte for studenter som går på universiteter her i fylket og i går kom det ei fra vårt lokale universitet. Så det var bønnesvar som vi har lengtet etter! Men be gjerne om at hun får god kontakt med de andre kristne på universitetet. Jeg har truffet en annen som har vært kristen fra Kina, men har lite kontakt med han. Så vi må be om Guds kraft til disse ungdommene.

Dette semesteret studerer jeg ikke på Suzuka Internasjonale Universitet, siden japansk studiet dette semesteret hadde et litt for høyt nivå for meg. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ta turer innom universitetet. For ti år siden var det veldig strengt på universitetet og Anne Mari og Espen fikk ikke noe rotfeste for å drive studentarbeide der. Nå er det enklere, og studielederne har kontaktet meg og sagt at de vil gjerne at jeg henger på skolen og har kontakt. Jeg tror ikke de mener som evangeliserende arbeide, men mer å være en vestlig utlending der. I dag skal vi starte opp bønnemøtene for semesteret, og kameraten min, Nerumto fra Mongolia, skal lede det møtet fra nå av. Vi hadde det første bønnemøtet på skolen i april i år. Vi har ikke noe fast sted å være, og dette er ikke i regi av skolen, bare studenter. Vi ber om at Jesus skal være mer tilgjengelig på skolen. Nerumto er førsteklassestudent og i dag tror vi at 3 eller 4 kommer. Vi trenger forbønn for motivasjon og at vi ikke møter motstand i arbeidet.

Da har vi startet bønnegruppe på Universitetet. Jeg og mongoleren fra Kina startet denne uken bønnegruppe. Vi skal møtes hver onsdag, og snakker og ber for hverandre. Vi regner med at vi er 4 neste uke. Be for at denne gruppen kan være med på å forvandle universitetet og de som studerer og arbeider der.

Den siste måneden har det kommet 4 studenter. Først kom den mongolske gutten, forrige uke kom tre jenter fra Korea. Og grunnen til at de kom, er ikke at vi gjorde noe som helst. De kom av egen lyst. Guds arbeide er synlig. Han sender oss kristne fra universitetet, som kanskje kan bli utrustet til å ta imot nye for evangeliet til oss. Tusen takk til alle dere som ber for oss og nå spesielt for meg og dem jeg treffer på universitetet.

Klassen min på Universitetet

Nå har det gått en uke siden jeg startet studiet på Universitetet i Suzuka, noen hundre meter fra kirken. Jeg er for det første språkstudent på universitetet. I klassen, Study Japan Program, er vi bare tre studenter. Ei jente fra Ukraina som er 18 år, en mann fra Kanada som er 61 og jeg da som er 31. Ganske stort aldersspenn og også nivå på japansken. Vi har 2x 1,5 timer studie hver dag. Her er et bilde av dem

De første dagene på skolen
Første skoledag bestod av registrering og to velkomstsermonier. Første var med oss tre og alle lærerene samt ledelse med direktør for universitetet. Her måtte vi presentere oss foran alle på japansk. Det gikk ganske greit synes jeg. Deretter var det studenter som hadde arrangert en velkomstfest. Meget morsomt. Han som ledet den siste festen kom bort til meg og snakket til meg på tomannshånd. Han fortalte meg at han var kristen – jeg hadde enda ikke fått sagt at jeg var kristen.

God loves you
I går traff jeg også Nerumto, mongoleren, i lunsjpausen. Jeg satt med mine studenter og presenterte han for dem. Kanaderen, som går i klassen min, lurte på om han kunne skrive noe på mongolsk. Da hvisket jeg til han og ba han skrive «Gud elsker deg» på mongolsk. Han gjorde selvsagt det. Kanadieren spurte hva som stod der, og han skrev God loves you. Deretter lurte han på hva hvert ord betyr og spurte Hvilken er Gud. Nerumto misforstod og trodde han mente hvilken Gud, og skrev Jesus ved siden. Deretter kom det ei fra USA bort og kikket på papiret, og så teksten. Fin evangelisering eller hva?

Idag traff jeg koreaneren som kom sist søndag. Hun var veldig glad for å se meg på universitetet. Det er spennende å leve som kristen og jeg ber om at Gud skal lede meg hver dag.

Guds planer er uransakelige. I noen dager har en mongolsk kineser sett korset på kirken vår. Korset er satt opp på taket av kirken blir lyst opp hver kveld og er nesten uungåelig å se på hovedveien opp til universitetet. Nerumtå, den mongolske kineseren, kom for første gang til Japan for en måned siden. Da begynte han på det lokale universitet der jeg, Knut Ola, skal begynne på om litt over en uke. Takk for forbønn! Selv om jeg er japansk student, er det fortsatt misjonsvirke!

Nerumtå kom til kirken vår sist søndag og vi ble fort venner. Han ble kristen for to år siden i en mongolsk ungdomsmenighet, en menighet som må trå forsiktig, da den ikke tilhører statens kirke. Den startet for ikke mange år siden og har 100 medlemmer. Tenk om vi kunne oppleve det samme her i Kawage!

Nerumtå ønsker at dere ber for han og for hans familie som ennå ikke har tatt i mot Jesus. En av søskene hans bor også i Japan. Å reise til Japan er en stor utfordring for kinesere. En ting er det veldig dyrt å gå på universitet, en annen ting er at kulturen ganske forskjellig. Det er første gang jeg har møtt en kineser som opplever et land som er fult åpent for religioner. Det er sikkert også første gang han opplever å komme et sted der det er lov å evangelisere og åpenlyst prise Gud.

På mandag var vi på et bønnemøte for studenter. Det vi virkelig fikk merke på kroppen var at det kom 2,3 stykker fra hvert universitet fra to store fylker. Vi trodde det var et bønnemøte for det lokale universitetet, men nei, her kom det fra mange universiteter. Men bare noen få fra hver. Grunnen var ganske åpenlyst – det er ikke flere åpne kristne på universitetet. Universitetstiden er en viktig fritid for japanere. Frem til universitetstiden er det studier fra morgen til kveld, etter universitetstiden er det arbeid fra morgen til kveld. Men i universitetstiden tar man det veldig rolig. En glimrende mulighet å la dem reflektere over livets viktigste sider.

Vær med å be for han og at han blir beskyttet som student. Be at han finner seg til rette i kirken vår, og be spesielt for at, om Gud vil, kan vi to sammen gjøre et arbeid på vår felles Herre på universitetet.