Jesus to Japan

Programmet mitt idag var en engelskgruppe kl.14.00 og stabsmøte etter det.
Jeg begynte dagen med frokost, den daglige TV serien på 15 min., og Bibel.
Og så kjørte jeg av sted til en japansk venninne. Der ble jeg SÅ godt mottatt.
Tenk at jeg kom akkurat NÅ ! sa hun. Hun trengte å lette sitt hjerte.
Ja, vi har en Far i himmelen som minner oss , ikke sant !

Jeg rakk innom en bokhandel, lunch hjemme, og så til kirken, hvor den nye damen stod utenfor og ventet, et kvarter før engelsktimen. Idag var vi 6 damer rundt bordet, og det ble riktig livlig. Jeg var mest opptatt av at den nye eleven skulle klare å delta, slik at hun vil komme igjen neste gang !
Timen var over, vi hadde kaffepause, og idet damene skulle gå, sier hun “Går det an å delta på det Bibelstudiet som er oppført i programmet ?” Ja, det er klart ! Jeg har jo dåpsopplæring av de to nye, så vi ble enige om at hun kommer kl.10.00 neste torsdag. Det skjer jo nesten aldri ! at en ny dame vil bli med på Bibelstudium ! Det skal bli spennende å høre hva slags bakgrunn hun har. Det kan jo tenkes at hun har gått på søndagskole som liten. Hvem vet. Ihvertfall fortalte hun at hun vokste opp i Kobe, og gikk i en menighets barnehage. Det er faktisk mulig at hun og jeg har gått i samme kristne barnehage i Suma ! Hun er 5 år yngre enn meg.

Så hadde vi stabsmøte, Ruth Kari, Knut Ola og jeg, og mens vi ba, ble det mer og mer livlig utenfor inngangen. Tre barn, to gutter og en jente, fra nabolaget satt på kirkens benk og koste seg med godterier fra nabobutikken.
Etter bønnestunden ba vi barna inn på te i varmen, og de kom villig inn ! Det var visst godt å få varme seg !
De var 11 år og 5te klassinger. Før de måtte hjem til avtalt tid, viste vi dem spillene vi har i kirken, og foreslo at de kunne komme igjen. Ja, jenta sa hun ville komme på søndag !

Da jeg kom hjem i 7 tida og begynte å lage meg middag, var det med sang i hjerte og takk til Ham som idag har ledet 4 nye mennesker inn i kirken.
Det ble en bønn om at Han vil sende oss flere, og at vi som menighet skal være i stand til å ta oss av den enkelte, slik at de skal få kjenne Guds kjærlighet.

Bildet ble tatt sist søndag,(av presten) og de to helt til venstre på bildet, mann bak og kvinne foran, er de to nye dåpskandidatene våre. (klikk på bildet for å se det større). Be gjerne for dem i dene tiden, og be om at vi skal få flere barn i kirken.
Vi hadde nattverd denne dagen, og av 16 på gudstjeneste var det 4 voksne og to barn som ikke er døpt enda.
Altså en tredjedel. Det er en flott prosent med tanke på vekst ! Det er ofte rørende å se når de som ikke er døpt enda, likevel kommer frem til nattverdringen og blir velsignet.

PS. Husk å be om at Knut Ola får studere japansk ved Mie Universitet ! Det avgjøres i disse dager !

Ønsker der alle en god helg ! Hilsen Ingrid i Kawage

En gang i måneden er det Gospelkor øvelse. Gospelkoret er et regionskor. Dirigenten er ikke en typisk amerikaner, men ei japaner. Hun er enormt flink og drar årlig til USA for å bli inspirert og lære nytt. Hun lærer oss til å ha full kontroll på stemmen. Hvordan synge som en Gospelsanger. Vibrato og stor stemme. Jeg er den eneste mannen som er med foreløpig, så be gjerne om at Jesus skal lede noen flere hit - kanskje motivere mennene til noen av damene som går i koret? Vel, dirigenten har dette som sin misjon og det merker du selv om du ikke kan japansk. Sangene synger vi på engelsk, men betydningen står på japansk i kolonnen ved siden . Hun går gjennom betydningen slik at alle forstår hva de synger. Dirigenten reiser et par timer for å komme hit og holde øvelsen. Utrolig? Fantastisk! Flere av dem som er med er ennå ikke kristne, men interessen for Gospel er fortsatt stor i Japan. Andakten holdes av de kristne som er med i koret. Denne gangen var det Ruth sin tur. Øvelsene har til nå vært i Tsu menighet, men fra april skal de være i Kawage.

[google 920857762044852882]

[google 8057425955143136674]

Sist søndag skrev jeg om at jeg savner å se ungdom. De er opptatt mesteparten av dagen med skole og aktiviteter. For det meste ser jeg voksne og eldre. Flertallet av disse er damer… De har tid. Men jeg har visst fått et bønnesvar her. Jeg har plutselig fått mange ungdom rundt meg, på toget….

Jeg bruker toget for å komme til språktimene mine. Da jeg skulle hjem fra språktimen sist mandag, var det masse ungdom på togstasjonen som skulle ta toget hjem. Det har det ikke vært den siste måneden. Hele togvognen var full. Det var oppmuntrende! De gikk av på forskjellige stasjoner - og en god del gikk av på Chisato eki, togstasjonen som er nærmest oss. Det er lett å se at de kom fra skolen, da alle hadde på seg skoleuniformer!

Enda flere ungdom + jeg er en rar utlending
Det er ikke mange hvite utlendinger i området her, bortsett fra noen få som studerer/jobber på universitetet. Derimot er det mange brasilianere her som er vanskeligere å få øye på da de er ganske like.

I dag, torsdag, var det ny språktime, og da jeg skulle hjem med toget - var det like mange ungdom denne gangen også. Det som var litt vittig, var at 8-9 jenter gikk på toget på en av stasjonene. Toget har benker langs veggene, og åpent i midtgangen, slik at en ser rett mot hverandre. Da jentene oppdaget at det var en utlending der (altså meg), satt noen seg på benken ved siden av meg, med selvsagt litt avstand. Resten satt seg på den andre siden, litt skrått ovenfor meg. Ingen rett ovenfor meg. Jeg latet som ingenting. Etter en stund måtte alle på toget bytte til et annet tog. Jeg satt meg på den ene kanten av en av benkene, da det var en annen som satt på enden av denne. Jentene kom også inn i denne vognen og satt seg på den andre benken, ovenfor meg. De fylte opp benken bortsett fra plassen direkte ovenfor meg. Ingen turte å sitte der. Resten stod ved siden av benken. Det endte med at jentene som satt prøvde å få en av dem til å sitte på den tomme plassen som var rett ovenfor meg. Lo og ropte. Men de ville ikke og ble stående. Morsomt - men merkelig. Jeg begynte å le som de andre. Men jeg sa ikke noe til dem da. Prøvde å late som ingenting. Sikkert bra at jeg ikke forstod alt hva de snakket om. Ganske flau situasjon for dem (og litt for meg også da). Å være utlending merkes på mange måter.
Så nå bør jeg prøve å snakke med dem, men kanskje noen gutter først, som ikke bryr seg så mye om hvem som sitter rett ovenfor en…

I ettermiddag hadde vi Open House hjemme hos oss. Det var liksom en innflyttingsfest. Normalt pleier vi å ha kirkekaffe i kirken, men i dag gjorde vi det litt annerledes og hadde kirkekaffen hjemme hos oss. Vi inviterte naboer og venner, og det kom en god del, de fleste kristne - men noen av dem ikke. Et konkret bønneemne: Vi trenger ungdom. I kirken er det en og han kom også til oss idag. Han liker å leke med de minste barna og er her hver søndag. Be spesielt om at Gud skal åpne for at det blir et ungdomsmiljø her i Kawage! Det er mange som bor her, ungommene er veldig opptatt med skole og fritidsaktiviteter.

Her prøver ei av damene i kirken Ruth sin bunad.

Se kort video her:
[google 3805867709629845117]

Arne og Reidun Jørgensen reiser hjem til Norge 30. mars, etter å ha vært misjonærer her siden 1966 med noen opphold i Norge. I disse dager, reiser de rundt til menigheter i Japan for si farvell. Vi, i Kawage, hadde besøk av dem i dag på gudstjenesten. Jeg fant et bilde da de ble ordinert som misjonærer i 1966 i Kristiasand Frikirke av synodeformann Jens Lund Andersen. Fotograf er ukjent.

Dette var siste søndagen i måneden, og da pleier vi å spise sammen. Alle hadde med mat som vi delte. Vi avsluttet kvelden med sanger og vitnesbyrd. En flott ettermiddag!

[google 6534960981122933018]