Jesus to Japan

Kawage menighet

Nå er det endelig bestemt. Vi er plassert i byen Kawage som er nær Tsu / Suzuka / Nagoya. I Kawage er Ingrid Aske misjonær for Frikirken. Og det blir virkelig flott å kunne arbeide sammen med henne. Min søster og hennes mann plantet denne menigheten for over 10 år siden. Jeg (Knut Ola) har vært på besøk her 3 ganger, og det blir flott å kunne reise til samme sted og fortsette arbeidet sammen med dem jeg allerede kjenner og de nye som vi blir kjent med. Trykk på bildet for å se hvor vi skal være. Ruth og jeg var også her i januar 06. Ruth skal jobbe med ungdomsarbeid i dette området og jeg (Knut Ola) skal studere språk. Det å studere språk gjør at jeg blir kjent med studenter. Bønneemner: Be for de kommende naboene våre, studiekameratene og at nærmiljøet åpner seg for oss. Vi drar til nyttår til Japan.

Det er mange som lurer på hvordan det er like før en reiser ut som misjonær. Vi får stadig spørsmål om “når drar dere?”, “hvor skal dere være i Japan”. Våre spørsmål kommer med tomt svar tilbake. Jo, over nyttår… plassering er ennå ikke bestemt, men det vil være i området vår samarbeidsorganisasjon arbeider i. Nå nærmer det seg nyttår og vi har fått små signaler om plassering, men ingenting er bestemt ennå. Beslutninger må tas, og det som er utrolig - er at det gjør oss ikke urolige. Jeg opplever selv at vi er i Guds plan. Og det takker jeg for. Det som er viktig for meg, er å be om at beslutningene som tas er også er Guds planer.

Det å være i situasjonen, like før - er ganske okey. Misjonærarbeid er ikke en stilling som starter fra et tidspunkt - når en er på misjonsmarken. Jeg opplever det som en livsstil - og det tror jeg er et “must” for alle som vil arbeide som misjonær. Vi blir ledet av Gud inn i oppgaver og Gud leder mennesker til oss. Som du kanskje har lest i denne bloggen, så har vi mange aktiviteter, alt fra å besøke menigheter til å være aktive i Japanske arbeidet i Oslo. Derfor tror jeg at vi ikke blir stresset av at alt ikke er på plass ennå. Vi må ikke stresse med det som kommer, men gjøre det som er i dag. Og det er jo bibelsk også. Tenk i på morgendagen. Den kan bekymre over seg selv. Det er i dag Gud skaper noe nytt. Og det er vi som må gripe den for å spre velsignelse og å motta velsignelse.

2007

Januar/februar

2006

November/desemberOktober

September

Du trenger Adobe Acrobat Reader for å lese disse  nyhetsbrevene.

Last ned Adobe Acrobat Reader

Kona mi, Ruth er halvt japansk. Selv føler hun nok at hun er mer helt japansk. Hun er jo helt hvit og ser ut som en vanlig nordmann/amerikaner. Derfor kan det være litt vanskelig å catche det med det første. Hun vokste opp i Japan, gikk på japansk barne og ungdomsskole, og amerikansk videregående. Norsk lærte hun seg på Fredtun Folkehøgskole. Hun snakker derfor 100% flytende japansk, norsk og amerikansk. Det som er litt morsomt er at hun skifter litt personlighet og væremåte når hun snakker japansk, amerikansk eller norsk. Selv kaller hun seg en kamelon, og kanskje hun har litt rett? Det er mange misjonærbarn som nok kjenner seg igjen i det å kunne mange språk, og for Ruth har språkene forskjellig uttrykksmåte. Følelser er lettest å snakke på japansk og bønn er amerikansk. Hva er enklest på norsk? Kanskje snakke med meg (Knut Ola) ? Når hun snakker med sin mor, går språket mellom japansk, norsk, engelsk. Ofte snakker hun alle språkene i en setning. Hvordan er gramatikken da? Jeg aner ikke, men om noen år vil jeg nok gjøre det samme med hun. Hoppe fra det ene til det andre. SMS/E-mail vil gå japanske bokstaver / tegn til vestlige bokstaver. Ganske forvirrende?

Jeg (Knut Ola) har vært 3 ganger i Japan. Det er fordi min søster og hennes familie har vært misjonærer der i 10 år. Da ble jeg kjent med kulturen og menneskene der som har mye av årsaken til at jeg ikke så det vanskelig å dra dit som misjonær. Ruth har jo vokst opp der, så Japan er et land som tiltrekker oss begge.

Første gang jeg var i Japan var julen 1998. Jeg dro sammen med broren min og vi var der 4 uker. Det som jeg la mest merke til var en total forskjell mellom den norske og den japanske. Vi hilste ikke med å ta hverandre i hendene, men å bukke og maten vi spiste bestod av utrolig mye forskjellig. Norsk middag har gjerne 3-4 ingredienser, men der betår det av så mye mer. Jeg opplevde det å bade i varme kilder, leve i trange hus og gå på do med et toalett som lignet mer PC’en hjemme enn toalettet vi har.

Andre gangen jeg var i Japan, kjøpte jeg Railpass, en togbillett som må kjøpes før du reiser til Japan. Det er som vanlig Interrail, at du kan reise med tog så mye du vil for en bestemt periode. Jeg dro alene, Reiste til nord og sør og ble kjent med den enorme kulturen, naturen og gleden av å bli kjent med Japan. Jeg var oppe i vulkan og kjente svovelrøyklukta i øynene og så atombombestedet i Hiroshima. Jeg var i Tokyo og besøkte en kamerat av meg (Jan Einar Strømsodd) og dro til Sendai i nord og besøkte Ruth (min nåværende kone) og hennes foreldre. Hele denne opplevelsen var som en drøm.

Tredje gang jeg var i Japan, var like etter Ruth og jeg giftet oss. Da fikk jeg oppleve Japan på enda en ny måte. Jeg fikk reise med Ruth og bli kjent med mange av vennene hennes. Vi bodde hos dem vi reiste til og jeg fikk da oppleve hvordan det var å leve sammen med japanere. Gjestfriheten er så utrolig stor. De setter gjester høyt og jeg opplevde at en kan få mange gøye samtaler med japanere. De har humor og er egentlig ikke så mye annerledes enn oss.