Jesus to Japan

Fredag kveld hadde vi ungdomssamling hos oss. Vi har til nå kalt det studentsamling, men vi ønsker å nå litt bredere og endret navnet. Samlingene har vi hver uke, annenhver fredag og annenhver onsdag. Det gjør at flest studenter kan komme da de har ulik fri fra sine deltidsarbeid. Vi har god erfaring med å ha det på ulike dager. Det kom 16 ungdom/voksne og 3 barn. To nye kom. En fra Indre Mongolia og en fra Nankai kirke. Han fra Nankai kirke er pastorsønn og ville treffe ungdom fra Kawage som han ble kjent med på vårleiren tidligere i år. Det er godt å se at bånd knyttes mellom ungdom selv om avstanden er stor. Vi spiste Okonomiyaki, som en av ungdommene lagde. Karen la vi tidlig, og til vår glede sovnet hun bare noen minutter etter at Knut Ola la henne og Ruth holdt en kort andakt. Til nå har Karen brukt fra 3 til 1 time på å sovne. Siden det var nye tilstede, tok vi god tid til å bli kjent med hverandre. Etterpå delte vi oss inn i grupper der vi ba for hverandre. Den nye Indre Mongoleren har vært i Japan lenge. Han er kristen, men med mye tvil og mange spørsmål. Det er vanskelig å holde på troen i et land uten kristen kultur og få kristne venner som Japan. Vi fikk god samtale og han ville veldig gjerne komme neste gang.

Nå har det gått litt over 3 uker siden vi kom tilbake til Japan. Mye har skjedd denne tiden, men mest på hjemmefronten. Dagen etter vi kom tilbake fra en misjonærsamling her i Japan, dro Ruth på sin jevnlige svangerskapsundersøkelse. Alt vel med baby, men da gynekologundersøkelsen ble gjort, sa legen at du må ligge stille i to uker. Ruth var da i starten av 33 uke og en fødsel på dette tidspunktet var ikke ønskelig. Diagnose, Seppaku Souzan. Sier det deg noe? I Japan vet alle hva det er, men vi har få vestlige gode ord for det. Men det dreier seg om at fødsel kan komme raskt i gang ved stress eller mye bevegelse. Årsaken har nok vært mye reising, tidsforskjell og at Karen ikke har sover mye om natten og dagen. Ruth har nå derfor vært hjemme, mye liggende, i to uker. Hun føler at det går bra og er ved godt mot. Omsorgen har også vært stor, og mange har kommet med mat eller kommet på besøk. Ingebjørg, Ruth sin mor, var her noen dager for å hjelpe også. Godt for Knut Ola som gjorde alt husarbeide pluss ansvar for Karen. Idag har Ruth vært på kontroll, og hun må fortsatt ta det med ro, men det virker som at det går den rette veien. Alt står fortsatt vel til med babyen. Det gjør at Ruth føler hun kan være noe mer i bevegelse, og hun vil tale i Suzuka om en og en halv uke som planlagt. I morgen skal vi ha ungdoms/student samling hjemme hos oss. Vi har allerede sendt ut nærmere 30 invitasjoner til de som pleier å komme på studentsamlingene.

Karen i barnehage
Karen begynte også i barnehage noen dager etter at vi fikk beskjeden om Ruth. Så da tok Knut Ola Karen med seg til barnehagen som ligger bare noen meter unna kirken. Vi bestemte oss for å bare ta formiddagen i starten. Karen skrek mye de første dagene, men det stilner og i dag var hun i toppform. Det er godt for oss og Karen at hun har begynt i barnehage. Hun er gladere og lærer masse. Har allerede lært å tisse på potte etter 6 dager! I tillegg sier hun at hun er to år på japansk når vi spør henne på japansk. Selv har vi ikke klart å lære henne å si det på norsk, så disse barnehagelærerene er jammen flinke!  På tirsdag hadde de sportsdag, undoukai. Da er alle barna i bevegelse. Karen og hennes klasse var nok passe forvirret. Ikke bedre da vi stilte opp mannsterke med besteforeldre, Knut Ola, Ingrid og en fra kirken. Karen likte ikke at vi stod å så på og at hun ikke kunne være med oss. (se gjerne bilder under)

Japansk  er nok noe ulikt det norske systemet. Barnehagens kravliste til foreldrene og til seg selv er nesten verdt en egen artikkel.

Her er noen eksempler:

- hver dag tar vi med 3 hjemmesydde smekker, 3 kluter, 1 håndkle og 3 skift

- en dagbok på hva Karen har gjort, spist og avført på ca klokkeslett siden barnehagen dagen før

- kroppstemperatur før hun drar til barnehagen

- i barnehagen har vi allerede ordnet med bleier. Alt av tøy, sko, bleier og kluter skal merkes med navn

- når vi henter Karen får vi en pose med fulle bleier (heldigvis i en tett pose), en logg på hva som har skjedd og hva Karen har gjort.

- hver måned får vi oversikt over all mat Karen kommer til å få med kalorier, hvilken kategori maten er i, hva maten gjør med kroppen (som feks at tomater hjelper kroppen til å kjøle seg ned om sommeren)

to be continued…

Nå har vi Japan misjonærer misjonærkonferanse. Vi er sammen med Nms og skal være sammen fra tirsdag til torsdag. Dette er nok første gang vi er så få misjonærer sammen på konferanse for å bli fornyet. Frikirken er 5 og NMS er 6. Vi trenger flere misjonærer til Japan! Dette ber vi deg om å ta i dine jevnlige bønner. Om du kjenner noen eller selv tenker deg å reise som misjonær langtid eller korttid ta kontakt med oss eller misjonsavdelingen.

Vi er kommet tilbake til Japan. Med 6 timers flyforsinkelser landet vi i  Japan søndag kveld. Festen som var arrangert for Marianne Jacobsen og oss fikk vi ikke med, men noen var igjen da vi kom til kirken 2230. Dagen etterpå dro Marianne Jacobsen tilbake til Norge. Hun har hatt praksis i Japan litt over en måned, 2 uker i Takarazuka og 4 i Kawage.

Vi er ikke kommet helt inn i døgnrytmen, men det ordner seg nok etter en ukes tid får vi håpe.

Tirsdag 17. april ble Karen 2 år! Vi feiret med familien i Norge sist fredag, men på selve bursdagen inviterte vi studenter, menighet, venner og venner av venner til en stor feiring. Folk tok med mat og kake ble laget. Over 20 kom, så vi trengte ikke å fyre. Karen tar Japansken kjapt tror vi, da hun repeterer alt som alle sier.

Samme dag fikk vi også noen fine timer for å se og nyte kirsebærblomstringen. Den var over der vi bor, men en halvtime unna, opp i fjellene, er blomstrnigen for fullt. Vi har hatt flotte måneder i Norge med familie og menigheter. Men det er godt å komme tilbake til Japan, som er vårt hjem.

Hver Påskemorgen møtes Tsu, Suzuka, Yokaichi og Kawage kirke til Påskemorgensamling ved sjøen kl 07:00. I år kom også studentene seg opp. Vi, Ruth, Knut Ola og Karen, skulle gjerne ha vært der, men vi var i Roma denne Påsken. Vi drar tilbake til Japan lørdag 14. april!

Jeg er blitt fortalt at vårleiren ble en suksess. Mange deltakere legger ut bilder av turen på facebook og flere av dem sier at det var kjempegøy. En sa at det var dobbelt så bra denne gangen som i fjor. Og fjoråret ble også en suksess. Deltakerantallet øker veldig hver år. Flere av dem som ble med er ikke kristne. Kawage var mannsterke i år med 14, men Takarazuka kom også med en god gjeng.  Profilen er mye aktiviteter, ute og inne. Sportslig og åndelig. Takk for forbønn.

Kinki kirken arrangerer leir for ungdom I Nankai, Osaka. Den starter i disse dager. Fra Kawage reiser 14 ungdom og studenter. Totalt antall deltakere er 45. En stor økning fra de siste årene. Flere er ikke kristne. Husk gjerne på dem i bønn. Vi er dessverre ikke med da vi ennå er i Norge. Vi reiser til Japan i midten av april.

Vårleir i Japan

Hvem kan delta i nattverdsmåltidet? I Norge har jeg i flere tilfeller opplevd at Frikirkepastorer ikke har tenkt grundig gjennom om de vil gi nattverd til ennå ikke døpte og i innstiftelsen ble det ikke nevnt. Det kan kanskje ha årsak i tradisjonen om at de fleste er barnedøpt i Norge. Men nå er vi nok langt inne i en tid der ikke alle som kommer på gudstjeneste er døpte. Så tenker vi kanskje slik at, “jo la oss gi nattverd til alle sammen slik at ingen føler seg utenfor”. Eller, “Stakkars dem som kommer som ikke får nattverd. Kan vi være så strenge? Er ikke nåden for alle?”

I Kinki kirken der vi arbeider gjør de noe som jeg synes er klokt. Presten er tydelig med at nattverd er for dem som har tatt imot Jesus og er døpt, ikke for udøpte. Derimot inviterer han/hun alle frem til alteret, for Jesus er tilgjengelig for alle. Han deler ut nattverd til døpte, men be for hver enkelt av de ennå ikke døpte om Guds kraft og velsignelse. Det gjør at alle kan komme seg styrket ut av nattverdsmåltidet – mett på sin måte.

1. Juledag var det dåp i Kawage kirke. Da ble Nakagawasan døpt, ei mor med to døtre. Hun og barna har kommet nærmere to år hit og har det
Jeg tror vi må legge et skille mellom hvem som har tatt imot Jesus, og hvem som er potensiell. Nattverden er et fantastisk middel og jeg tror det blir viktigere i Norge også nå som færre tar i mot Han! I Kawage er ca 50% av dem som kommer frem til nattverd ikke døpte, og det er nok flere som Gud kaller på gjennom nattverden.siste året gått til dåpsundervisning hos Ingrid Aske. Hittil har hun og barna blitt bedt for under nattverden. Denne Julegudstjenesten ble hun døpt, og etter dåpen hadde vi nattverd som hun for første gang kunne motta. Det har hun sett frem til. Barna derimot, ble bedt for, for de er ennå ikke døpte.

Søndag var det Julegudstjeneste i Kawage, og i år ble det også dåp på denne dagen! En fantastisk opplevelse å se at noen tar imot Jesus og blir døpt. Ofte ser vi i Japan at det tar tiår fra å ta imot Jesus, gå i kirken til å bli døpt. Vi tror at årsaken er sterke familiebånd knyttet opp mot Buddhismen og Shintoismen. Denne dåpen var døtrene også med – som de ofte pleier. De har og er med på leirer og ungdomsaktiviter, og ofte med sin mor på gudstjenester. Første gang vi så denne familien var for et par år siden. Be for dem!

Denne gudstjenesten hadde vi nattverd. De som ikke er døpt får selvsagt ikke nattverd, bare en velsignelsesbønn (idag ca 1/3 ikke kristne). Det var nok et stort øyeblikk for Nakagawa å kunne få ta del i nattverdsmåltidet. Etter gudstjenesten feiret vi dåpen, både kristne og ikke kristne, gjennom sang og taler. Alle hadde med seg litt mat som vi alle delte i et stort festmåltid, noe vi pleier å gjøre siste søndagen i måneden. Mye godt! (se bilder under) Den beste Julen vi kristne kan ha!

Praise Him in Japan er et kor som Anne Mari Toplan startet for mange år siden. Etter at hun og familien reiste hjem etter endt misjonærtjeneste i 2004, fikk hun Kanematsu til å overta. Hun har ledet frem til denne siste konserten. Hun er en meget profesjonell dirigent og brennende kristen som ikke legger skjul på å formidle evangeliet når vi øver. Hun bor 2 timer unna Kawage, så hun har ikke lederansvaret. Sangerne er stort sett ikke-kristne, og gjennom årene har vi sett dåp og ønske om å ta i mot Jesus. Det har også nok vært en god ledertrening og utvikling for mange på flere plan. Det er vemodig å avslutte, men på en annen måte godt å slutte på topp. Dette var en fantastisk konsert der alle sangerne koste seg. Vi tror også at tilskuerne koste seg. En av årsakene til at koret slutter, er at ingen vil ta over lederskap. Ruth har hjulpet i en fase, men ønsket var at arbeidet skal drives av japanere. Nå som vi reiser til Norge frem til april, er det ingen annen mulighet enn å stoppe. Korsangerne er blitt utfordret på om de vil forsette i en eller annen form, noe som tiden vil vise. Dirigenten sier selv at koret har tatt en pause, så får vi se hvordan fortsettelsen blir. Kanskje noe helt nytt og bedre får spire etter dette. Vær med i bønn.