Jesus to Japan

Japan er tegneserienes land, ikke tradisjonelle tegneserier som vi ofte tenker. Nei vi snakker om Manga. Manga har noe for alle målgrupper og aldersgrupper. Bibelen er laget i mange versjoner, men sjeldent av kristne. Vi har tatt i bruk en som er under utvikling og som også finnes nå i Norge. Den heter Manga Messiah. Det Nye Testamentet er laget og består av to bøker. Nå lager de gamle testamentet og vi har fått den første i rekken av flere. Bøkene tar for seg viktige hendelser i bibelen som står sentralt til evangeliet og det viktige budskapet som vi vil gi videre. Siden tidlig i vår har vi kjøpt inn flere kasser av disse tre utgavene. Dette er flotte gaver til ikke kristne som gir dem til sin familie eller sine venner. Et flott evangeliseringsverktøy. Disse finnes også på norsk mener jeg. Kjøp, les den og tenk over om du vil gi den til noen til jul!

Vi har nå fått samlet alle de kristne som vi vet om på universitetet, 4 totalt. Ei japaner, to koreanere og en fra Indre Mongolia. Bønnemøtene er i lunsjtida og ganske enkle: Be for hverandre, dvs at hver av en av oss forteller kort bønnebehovet, så ber vi alle i våre egne morsmål, høyt eller stille. Om noen er syke eller har det tøft, holder vi rundt dem. Det oppleves som veldig sterkt i et land der en bukker fremfor å håndhilse/klemme.

Nå er bønnemøtene organiserte på tidspunkt, men vi er ikke registrert på universitetet. Det er noe vi ønsker, slik at ingen lurer på hva som skjer. For å bli registrert, må vi ha 5 studenter og en lærer som godkjenner klubben. En klubb betyr at vi får eget rom og økonomisk tilskudd. Nå bruker vi ledige klasserom. Sist uke fikk vi..

Bønnesvar
I lengre tid har vi bedt om at vi finner 5 kristne studenter på universitetet. Studenten fra Indre Mongolia har nå funnet en kristen til på universitetet. Det betyr at vi er 5! Mye å takke over, men også et viktig bønneemne: finne en lærer som godkjenner klubben. Vi drar til Norge snart for et halvt år, og mye er kritisk i denne perioden. Derfor trenger vi spesiell forbønn for dette nå.

For en uke siden hadde vi familiekurs her hjemme hos oss. Målet med kurset er å hjelpe familien til å bli bedre kjent med hverandre. I en travel hverdag, er det ofte at kommunikasjon ikke blir prioritert. Det kan gjøre at en misforstår hverandre lettere slik at krangler kan oppstå. Dette kurset har Nora M. Gimse undervist oss og vi opplevde at hele familien fikk trent på å kommunisere på en ny måte. Å binde hverandre sammen (med tråd gjennom genser og bukse) og lage et familietre. Begge øvelsene viser at dersom en er ikke tilfreds, påvirker det alle i familien.

Denne første dagen var en fin test på hvordan dette kan brukes videre her i Japan. Vi har utfordringer med at fedrene er på jobb morgen til kveld og fridagene er forskjellig fra firma til firma. På dette kurset kom 2 av 3 fedre, så det var bra!

Vi inviterte familier som vi kjente forholdsvis godt som gjorde det hele enklere. Bare noen av dem er troende, noe som gjør det ekstra spennende i en misjonssetting. Kurset er ment for alle, og innholdet har klare bibelske verdier. Vi håper vi kan fortsette med kurset når vi kommer tilbake til Japan høsten 2009.

Det er ikke hver dag en får synge gospelsanger mellom japansk tradisjonell teater og moderne teater på en kulturmesse. Kawage gjorde dette før da Anne Mari og Espen var her, men for Ruth og meg var det en ny opplevelse. Publikum var derfor sikkert like overasket som oss. Uansett fikk vi presentert oss, sunget våre ganske så friske sanger. Bandet hadde vi på boks, det vil si CD. Ruth er dirigent i en periode, og derfor har hun ledelsen. Før vi sang, samlet vi oss i en ring og Ruth sa, siden vi synger at vi er takknemlige til Gud, la oss be til Gud å si det. Da ble det som mange kjenner fra barneforeninger at vi holder hverandre i hendene og ber en kort bønn og trykker tegn med hånda slik at neste skal fortsette. 3 kristne og 8 ikke kristne. Fin måte å introdusere bønn til den levende Gud som vår glede kan utrykkes til på mange måter.

This lady  has attended our outreach to handicapped people at an institution called Kibo no Ie.

Our church has been holding a meeting there monthy for over 40years.

Through this outreach, several have believed in Christ and been baptized.  Now 7 Christians and several seekers are attending.  On Oct. 22, 2008, we had the privilege of baptizing this lady, after she clearly confessed her faith in Christ.

Please pray for these dear folks